Obama forbereder full tilbaketrekking fra Afghanistan i år

Afghanistans president, Hamid Karzai, nekter nemlig å skrive under på bilaterale sikkerhetsavtalen om videre samarbeid.

• Les: Fangar sette fri i Afghanistan - sterk reaksjon frå USA

Drakamp og droner

Drakampen om undertegning av den såkalte BSA-avtalen mellom USA og Afghanistan har pågått siden i november.

Avtalen trekker opp hovedlinjene for amerikansk militært nærvær i Afghanistan etter 2014, og baserer seg på en avtale om langsiktig strategisk samarbeid som ble undertegnet allerede i mai 2012.

Men først kom president Karzai med nye tilleggskrav, deretter har han gjort det klart at han ikke kommer til å undertegne før presidentvalget i april.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Susan Rice, spilte først et tilsvarende spill. Ingen underskrift før nyttår, og vi tar beslutningen om full tilbaketrekking, var hennes beskjed før jul.

Men det viste seg å være en tom trussel, for selv om president Obama nå har gitt beskjed om at Pentagon skal forberede full tilbaketrekking, så skal han ha sagt i en telefonsamtale med Karzai i går at det er mulig med et begrenset troppenærvær hvis avtalen til slutt blir undertegnet. Obama skal ikke ha gitt noen frist, klok av skade når det gjelder å trekke «røde linjer», slik han gjorde når det gjaldt Syrias kjemiske våpen.

USA trenger nemlig Afghanistan som base for dronene som stadig sendes inn over Pakistan for å «ta ut» terroristmål. Amerikanerne har mistet alle tidligere rettigheter til å operere droner fra flyplasser inne i Pakistan. De pakistanske grenseområdene til Afghanistan er fortatt blant de viktigste rekrutterings- og treningsplassene for Al Qaida.

• Les: Karzai rett i fra møte med Brende til krisestab

Karzais motiv

Det har vært spekulert mye rundt Karzais mulige motiver eller mulige galskap, ettersom også hans eget parlament og storrårdet, Lloya Jirgaen, har godkjent den framforhandlede avtalen han nå nekter å undertegne.

Den mest troverdige av teoriene er at han selv mener å ha en unik sjanse til å få til en avtale med Taliban før han går av som president. Han har innrømmet å ha vært i hemmelig kontakt med Taliban flere ganger de siste månedene, hvilket innebærer at han har plassert sitt eget Fredsråd på sidelinjen. Det er opprettet nettopp for å få i gang en fredsprosess med opprørerne.

Taliban har da også «svart» med å omtale presidenten som «Kabul-administrasjonens leder» i stedet for det sedvanlige «amerikansk nikkedukke».

Karzai har også ønsket amerikanernes støtte til en fredsprosess der det forhandles direkte mellom administrasjonen i Kabul og Taliban, ikke bare via mellommenn.

Det har aldri lykkes, fordi amerikanerne veldig lenge satset på å opprette et Taliban-kontor i Qatar, et kontor som på et tidspunkt ga seg ut for å representere det afghanske folket, og dermed fikk den afghanske presidenten til å se rødt.

Hva gjør USA nå?

Det vil bli laget alternative planer, én for full tilbaketrekning i år, og minst én for å bli stående med en styrke på rundt 10.000 mann i noen år framover. Tallet 10.000 er det amerikanske Forsvarsdepartementets anbefaling til presidenten, og det har også fått støtte fra etterretningsorganisasjoner og fra Utenriksdepartementet.

Den framforhandlede, ikke undertegnede sikkerhetsavtalen løper fram til 2024, men nevner ikke hvor mange soldater som blir værende, bare hvor i landet USA har rett til å ha baser.

De amerikanske styrkenes rolle skal hovedsakelig være å trene og bistå den afghanske hæren, ANA. Men avtalen åpner også uttrykkelig for at amerikanske soldater kan delta i operasjoner for å ivareta Afghanistans sikkerhet, men da etter initiativ fra afghanske myndigheter.

Avtalen nevner også flere ganger at amerikanske militære skal respektere afghansk suverenitet, inkludert sikkerheten i folks egne hjem. Karzai har ønsket en mer eksplisitt garanti for at amerikanske soldater aldri vil gå inn i afghanske hjem. Det har han ikke fått.

USA får også full jurisdiksjon over alt amerikansk personell, dersom det blir noe av avtalen. Den irakiske regjeringen godtok aldri det, derfor trakk de amerikanske styrkene seg helt ut.

5. april er det valg i Afghanistan. Inntil da må de ansvarlige militære bare legge alternative planer – og vente.