Slik kartlegger FN ødeleggelsene på Filippinene hus for hus

Programmet UNOSAT, som har som oppgave å kartlegge store naturkatastrofer, har gitt FN en unik og rask oversikt over ødeleggelsene på Filippinene.

Informasjonen gis videre til hjelpeorganisasjoner verden over, som igjen kan rette nødhjelpen mot de områdene som trenger det mest. Hvert år bruker FNs UNOSAT -program for å kartlegge omfanget imellom 30 og 40 store kriser over hele verden.

Operasjonen ledes av en norsk forsker med base ved CERN i Sveits.

– På Filippinene var vi aktive fra første stund. Vi fikk programmert satellitter til å ta bilder av området så fort som mulig, sier nordmannen Einar Bjørgo som leder UNOSAT-programmet.

Fra sitt kontor i Genève følger nordmannen utviklingen på Filippinene time for time. Allerede før ekstremværet Haiyan raste innover Filippinene var ekspertene i FN-organet UNOSAT i gang med arbeidet for å kunne gi god og kvalitetssikret informasjon om situasjonen i området.

Totalt har Bjørgo og FN registrert 14 456 oppføringer om skadeomfang etter tyfonen i sine omfattende databaser.

• REPORTASJE: Øysamfunnet som stoppa opp

I kartet øverst i denne saken kan du se den offisielle vurderingen fra FN av skadene tyfonen Haiyan gjorde i Madridejos på Bantayan-øya i Filippinene.

Satellittfotoet i kartet viser slik øya var før naturkatastrofen. FNs røde markeringer betyr at huset eller veien der er totalskadd – nøyaktig hvilke hus som er knust av tyfonen sees best hvis du zoomer deg inn på prikkene og beveger deg rundt i kartet.

Svært mange hus, veier og andre konstruksjoner ble totalskadd av ekstremværet som raste innover øya som egentlig er et lite ferieparadis.

Kartlegger med nye og gamle bilder

Totalt har FNs eksperter i UNOSAT markert 2 955 oppføringer med vurdering av skadeomfang bare på øya Bantayan.

– Vi kan gjøre en så detaljert kartlegging fordi satellittbildene er så detaljerte. Bildene er detaljerte ned på en halv meters oppløsning. Det gjør at vi kan se biler, hus og andre ting, forteller Bjørgo.

Bantayan-øya og stedet Madridejos er etter tyfonen svært kraftig skadd:

• 1 771 ulike bygninger, veier og andre konstruksjoner er klassifisert som totalskadd
• 1 184 ulike bygninger, veier og andre konstruksjoner er klassifisert som mulig skadd

Mye av analysene som FN-organet gjør er basert på slike satellittbilder og andre data innhentet fra tekniske sensorer.

Bilder tatt på bakken i felten av fotografer og journalister som har vært på øya og i byen viser også at skadene er svært store.

Hus og palmer er revet over ende av den kraftige vinden og de store vannmassene som ble presset opp på land under ekstremværet.

Båtene til de lokale fiskerne er også totalt ødelagt – slått til pinneved mot land i uværet.

Les alt om: Tyfonen Haiyan som rammet Filippinene

Bjørgo forteller at UNOSAT i stor grad gjør analysene av skadene under en krise som på Filippinene manuelt, men samtidig ved hjelp av gode kildedata og med eksperter som har omfattende kompetanse på fagfeltet.

UNOSAT er underlagt utdannings- og forskningsorganiasjonen UNITAR i FN.

– Vi blar da tilbake til det ferskeste bildene som finnes av området før katastrofen og sammenligner med de bildene som er tatt rett etter, sier Bjørgo i UNOSAT.

NRK viser bare en liten del av analysen som FN-organet har gjort. UNOSAT har ikke bare analysert skadene på øya Bantayan under krisen på Filippinene. De har undersøkt store deler av de rammede områdene ellers i landet..

Totalt har de registrert 14 456 oppføringer om skadeomfang etter tyfonen Haiyan i sine omfattende databaser.

Informasjonen deles med hjelpeorganisasjoner og andre.

Gir hjelpeorganisasjoner objektiv info og støtte i planlegging

Et av hovedformålene med de omfattende kartleggingene som gjøres av FN-organet er å støtte hjelpearbeidet når en katastrofe eller omfattende krise inntreffer.

UNOSAT forsøker ved store kriser å lage nye kart og skadeanalyser så fort som mulig. Kartene og informasjonen deles så med dem som trenger det.

– Dette gir både rask og objektiv informasjon. Det er viktig både for internasjonale aktører som vil hjelpe og for det landet som er rammet slik at det kan løse krisen best mulig, forteller Einar Bjørgo.

Ekspertene på kart og satellittdata jobber også forebyggende med utdanning og opplæring slik at flere over hele verden kan bruke datasystemer og kartsystemer for å planlegge og håndtere ulike situasjoner.

Når en krise inntreffer går de inn for å bidra med så god informasjon som mulig, og så raskt som mulig.

UNOSAT er involvert i håndteringen av 30–40 kriser hvert år.

Blant annet kan de hjelpe til med oppdatert informasjon om hvordan flomvann beveger seg ved store flomkatastrofer, som flommen i Pakistan i 2010.

Kart og bilder brukes av både landet som rammes, hjelpeorganisasjoner og FN.

– Bildene kan f.eks. gi anslag om hvilke og hvilke typer bygninger som er skadet i konkrete byer og landsbyer, sier Bjørgo.

Les også: Slik har teknologien endret nødhjelpsarbeidet
Les også: Hjelper FN i Filippinene fra PCen i Bergen

Under tyfonkatastrofen på Filippinene har FNs nødhjelpssjef innrømmet at de ikke fikk ut hjelpen raskt nok, og helt ut til alle som trengte den. Bjørgo forteller at de ved UNOSAT hele tiden streber etter å gi de i felten hjelp for å løse slike problemer.

– Vi ser for eksempel på hvilke veier og bruer som er ødelagt. Det kan være veldig viktig for å få hjelp inn i området, sier UNOSAT-sjefen.

«Sniker i køen» for satellittdata

For å kunne samle så store mengder informasjon som trengs på kort tid ved en krise har UNOSAT noen ekstra kort i ermet.

FN-organet har mulighet for å «snike i køen» hos satellittene som sirkler rundt jorda.

Vanligvis må det legges inn bestilling noe tid i forveien for å kunne få nye bilder fra satellittene som roterer over jordoverflaten. Ved en krise kan UNOSAT bruke en helt spesiell avtale for å få informasjon raskere fra verdensrommet – International Charter Space and Major Disasters.

UNOSAT bruker denne spesielle kølappen rundt ti ganger i året forteller Bjørgo.

– Å få tatt bilder av katastrofeområder blir da satt foran alt annet i køen. Det gjør at vi får fersk informasjon så fort som mulig fra katastrofeområdet, sier nordmannen på telefon fra Sveits.

Space-charteret er en gjensidig avtale mellom romfartsorganisasjoner og satellittdataleverandører.

– De er blitt enige om at ved store katastrofer gir og deler satellittbilder og data til aktører som er klarert. De gir da gratis bilder og bestiller ny fotografering med høyeste prioritet, sier Bjørgo.

Han er veldig fornøyd med avtalen og systemet som de har kunnet bruke i ti år.

– Det gjør at vi får fersk informasjon så fort som mulig fra katastrofeområdet, sier han til NRK.

Vil unngå dobbeltarbeid

Et annet viktig ansvarsområde for UNOSAT ved kriser er at de får ansvaret for å koordinere.

Under store katastrofer er det ofte svært mange som ønsker å bidra fra hele verden – også på tekniske felt som kart, satellittinformasjon og analyser.

UNOSAT kan få som oppgave å samordne arbeidet slik at det blir så effektivt som mulig.

– Etter jordskjelvkatastrofen på Haiti lærte vi at det var altfor mange som gjorde mye av det samme. Det var mange som lagde kart og sendte de ut i felten. Så det var mye bortkastede ressurser, og for dem som var i felten var det overveldende og forvirrende, sier Einar Bjørgo hos UNOSAT.

I forbindelse med tyfonen som rammet Filippinene har FN-organet samlet kvalitetssikret kartinformasjon – skadevurderinger, satellittbilder, oppdatert veiinformasjon.

Alt er samlet i ett kart som flere lag basert på bidrag fra for eksempel FN, EU og USA.

– Alle hjelpeorganisasjoner kan da bruke dataene fra de områdene der de spesifikt jobber, sier Bjørgo.

Se UNOSATS samlekart: Live map – Philippines Typhoon

Han forteller at delingen også er viktig fordi det gir et bredere grunnlag for nye skadevurderinger og analyser.