– Det ser veldig mørkt ut. Ingen vet hva som kommer til å skje dersom det blir et ja, men ingen vet heller hva som skjer dersom det blir et nei, sier Angelos Angelidakis til NRK.
Angelos Angelidakis flyttet til Norge, sitt andre hjemland, for to måneder siden, fordi det ikke finnes arbeid i Hellas.
Den erfarne eiendomsmegleren har nettopp flyttet fra Athen til Norge, i håp om å finne en jobb, helst som selger. For norsk-grekeren ser ingen fremtid i landet han har vokst opp i.
Imens vil statsministeren i Hellas at folket skal avgjøre om landet skal gå med på vilkårene fra kreditorene, i en folkeavstemning på søndag.
Men grekerne er tvunget til å velge mellom pest eller kolera, eller mellom Skylla eller Kharybdis, som grekerne selv vil kalle det.
Ifølge den greske myten var det nesten umulig for skip å komme gjennom et trangt sund, uten å støte på det ene eller det andre av de to monstrene.
Tåkeprat
Uansett hva grekerne velger blir det tøffe tak. Trolig tøffere enn det allerede er.
Dessuten serveres de tåkeprat, og de aner ikke hva de eventuelt sier ja, eller nei til.
Jo visst handler det om kreditorenes vilkår for å gi Hellas mer økonomisk støtte til å betale lån landet ikke klarer å betale. Men hva betyr det i praksis?
– Det første vi hørte var at grekerne kommer til å bli et stolt folk om de sier nei, fordi de har sagt nei til troikaen. Men de har ikke sagt hva som kommer til å skje videre, sier Angelidakis.
Forfatter og sosiolog Alexander Zlatanos Ibsen mener at det er en uklar kommunikasjon om hva stemmegivningen søndag egentlig innebærer.
Foto: Dagfinn HobækSosiolog og forfatter Alexander Zlatanos Ibsen har heller ikke sett at noen har klart å formulere noe tydelig.
– Ja-til-avtale-siden sier luftige ting som «ja til Europa», mens nei-til-avtale-siden, den greske regjeringen, sier luftige ting som at de må «støtte frihetstanken» eller vi må «gi håp til den greske befolkningen» og «håp til Europa», sier Ibsen.
- Les også:
– Klør seg i hodet
Mange tusen grekere har demonstrert, både for og mot. Andre klør seg i hodet.
– Det folk forstår, er at livene deres har vært ekstremt utfordrende, om ikke også fortvilende, de siste fem-seks årene, sier seniorforsker ved Senter for europeiske studier, på Universitetet i Oslo, Asimina Michailidou.
Seniorforsker Asimina Michailidou mener at grekerne føler seg ydmyket av kreditorene, og at stoltheten kan gi seg uttrykk i folkeavstemningen.
Michailidou mener at både kreditorene og de greske myndighetene har sviktet et folk som ikke har håp i sikte på minst én generasjon, når ingen forklarer dem hvordan det ene eller andre valget vil gjøre situasjonen deres bedre på sikt.
– Så folk tenker at «nå blir vi på toppen av det hele truet. At om vi ikke tar det rette valget, så er det ute med oss, for alltid», sier hun.
Angelidakis vet ikke hva han vil anbefale sine landsmenn, for han har ikke mer informasjon enn det de har, til å vite hva som er lurt.
– Jeg håper på det beste, sier han.
- Les også:
