Tyrkisk glansbilde slår sprekker

Mange statsledere har hyllet Tyrkia som en demokratisk rollemodell for muslimske land som Egypt, Libya og Tunisia. Det sekulære landet har - av blant annet påtroppende NATO-sjef Jens Stoltenberg og tidligere utenriksminister Espen Barth Eide - blitt utpekt som et forbilde på hvordan en stat med muslimsk befolkning fungerer som et moderne demokrati.

Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) - med Recep Tayyip Erdoğan i spissen - har siden maktovertakelsen i 2002 fått skryt for å ha redusert militærets innflytelse, skapt økonomisk vekst, bedret levestandarden og for å være en forkjemper for en demokratisk utvikling.

Men det tyrkiske glansbildet har slått sprekker de siste to årene. Nå blir Erdoğan og hans partifeller beskyldt for å være korrupte og stadig mer autoritære.

– De arabiske landene fortjener et bedre forbilde

Seniorforsker ved Peace Research Institute Oslo (Prio), Pınar Tank, sier at Tyrkias demokrati har fått et alvorlig tilbakeslag i 2013, og at ytringsfriheten og individets rettigheter er truet i landet.

Tank, som har et hovedfokus på tyrkisk innenriks- og utenrikspolitikk i forskningen sin, trekker frem forbudet mot de sosiale nettstedene Twitter og Youtube og at Tyrkia er en av verstingene i behandlingen av journalister.

– Erdoğan har også truet med å stenge Facebook. Retten til å demonstrere finnes nærmest ikke og politiet er voldsom i sin håndtering av demonstranter. Kvinners rettigheter har også fått alvorlige tilbakeslag. De arabiske landene fortjener bedre enn Tyrkia som rollemodell, sier Tank til NRK.

• Les også: Tyrkiske kvinner vil ikke ha Erdoğan og hans religiøse politikk

– Tyrkia er på vei inn i en mer autoritær retning

Prio-forskeren får støtte av Einar Wigen. Han er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, og jobber for øyeblikket med sin doktorgradsavhandling om Tyrkia.

Wigen sier at han aldri har hatt troen på Tyrkia som en rollemodell, og at situasjonen minner mer og mer om Hosni Mubaraks regime i Egypt.

– Alle demokratiske virkemidler som kan begrense Erdoğans makt, er plukket fra hverandre. Etter at Erdoğan konsoliderte makten og tilsidesatte sine motstandere, har han fremstått som mer autoritær. Det er dette hans politiske motstandere har advart mot de siste ti årene. Nå har de fått rett. Jeg tror han vil føre landet inn i en ytterligere autoritær retning, sier Wigen til NRK.

Både Tank og Wigen er bekymret over at Erdoğans regime har befestet sin makt og fører en stadig strammere kontroll med domstoler, presse og kritikere.

Tyrkia-ekspertene nevner også myndighetenes brutale måte å slå ned demonstrasjoner på, en forverring av menneskerettssituasjonen og at hjørnesteinene i et demokrati - minoritetsrettigheter - fremdeles står svakt.

• Les også: Hva nå, Erdoğan?

AKP triumferte ved lokalvalget i helgen

Søndag ble det avholdt lokalvalg i Tyrkia. Erdoğan var ikke selv på valg, men har drevet en intens valgkamp for sitt parti den siste tiden. Bakgrunnen er at valget fikk preg av å være en folkeavstemning for eller mot hans styre etter landsomfattende protester mot regjeringen og korrupsjonsanklager det siste året.

Tre sønner av statsråder som har måttet gå av, var blant flere titalls personer som ble arrestert 17. desember i forbindelse med skandalen og regjeringssjefen skiftet ut til sammen ti medlemmer i kabinettet.

Selv om flere tyrkiske medier har skrevet om omfattende uregelmessigheter ved valget og opposisjonens Republikanske folkeparti (CHP) forlanger ny opptelling flere steder, erklærte den tyrkiske statsministeren natt til mandag en soleklar seier for sitt parti.

– Jeg er bekymret for utviklingen i Tyrkia

Den norsk-tyrkiske forskeren sier at valgseieren har styrket Erdoğans posisjon og svekket det tyrkiske demokratiet.

– Jeg er bekymret for utviklingen i Tyrkia. Vi ser nå et land som er stadig mer polarisert politisk - med ingen institusjoner som er i stand til å begrense AKPs maktmisbruk og partiets politiske makt, sier Tank til NRK.

Erdoğans parti skal ha fått 45,3 prosent av stemmene på landsbasis, mot 28,2 prosent for CHP. Fra balkongen til AKPs hovedkvarter i Ankara ropte Erdoğan ut og takket alle som ba for deres seier.

– De som angrep Tyrkia, er skuffet, sa Erdoğan med henvisning til de ødeleggende avsløringene av korrupsjon i hans administrasjon.

Erdoğan var hes i stemmen etter å ha drevet maratonvalgkamp. Utenfor hadde flere tusen jublende tilhengere av partiet samlet seg til feiring.

– Vi skal gå inn i hulene deres

Opposisjonen i landet har lenge vært fragmentert og splittet, og klarte heller ikke å forene kreftene foran dette valget. Resultatet ble et sviende nederlag og flere nye år i skyggen av AKP - med et partiprogram bestående av en markedsliberal men sosialt konservativ politikk.

– Dere har støttet det nye Tyrkias kamp for uavhengighet, tilføyde mannen som av enkelte blir kalt den nye sultanen.

Erdoğan truet igjen med å forfølge tilhengere av erkefienden Fethullah Gülen - en innflytelsesrik muslimsk skriftlærd - som han anklager for å undergrave regjeringen fra sitt selvvalgte eksil i USA.

– Vi skal gå inn i hulene deres, og de vil betale dyrt, tordnet Erdoğan.

Stengte Twitter og Youtube etter korrupsjonsanklager

Erdoğan hevder at den omfattende korrupsjonsetterforskningen var et kuppforsøk fra en «stat i staten» eller en «parallell stat», i regi av Gülens mange tilhengere i politi og påtalemyndighet.

Anonyme brukere har lagt ut lydopptak på både Youtube og Twitter som skal bevise at Erdoğan er involvert i korrupsjon. Den tyrkiske statsministeren mener at opptakene er manipulert og at Tyrkia uriktig fremstilles som et korrupt land.

Derfor har han gått hardt ut og blokkert adgangen til Twitter og Youtube. Blokaden har utløst folkelig protest i Tyrkia og sterke utenlandske reaksjoner.

– Det internasjonale samfunnet kan si ditt og datt. Jeg bryr meg ikke. Alle vil se hvor mektig den tyrkiske republikken er, ropte statsministeren på et valgkamparrangement forrige uke da han truet med å stenge Twitter.

Noen timer senere ble mikrobloggstedet stengt. Twitter-blokaden ble opphevet torsdag kveld etter at landets grunnlovsdomstol fastslo at blokaden krenker ytringsfriheten og individets rettigheter.

– Gülen-bevegelsen står bak lekkasjene

Mange tror at det er personer med tilknytning til Gülen-bevegelsen som står bak lekkasjene som har rammet AKP og Erdoğan. Wigen forteller at Gülen-bevegelsen er en mellomting mellom et religiøst brorskap og et nettverk.

Fethullah Gülen er en tyrkisk predikant som fremmer et tolerant islam som vektlegger altruisme, hardt arbeid og utdanning. Det sies at han har millioner av tilhengere og det antas at de innehar viktige posisjoner i offentlige institusjoner som politiet, e-tjenesten og domstolene.

Gülen og hans tilhengere var lenge alliert med AKP. Nå har de blitt bitre fiender, spesielt etter Erdoğans beslutning om å legge ned bevegelsens opptaksprøveforberedende privatskoler i Tyrkia.

– Heftig og voldsom hevn

Siri Neset – forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt – skrev forrige uke at alliansen mellom AKP og Gülen-bevegelsen kom i stand som en taktisk allianse mot det militære og den sekulære eliten. Neset mener også at Gülenistene har hjulpet AKP til å hale i land tre valgseire.

Men nå er det åpen maktkrig mellom Gülen og regjeringen, og Wigen tror Erdoğans hevn kommer til å bli ganske «heftig og voldsom».

– Det kommer nok til å bli en heksejakt fremover. Jeg tror det kommer flere målrettede angrep mot Erdoğans motstandere enn vidtrekkende begrensninger av sivile rettigheter, som stengingen av sosiale medier, sier Wigen.

Lederen for tenketanken Tesev, Can Paker, anses å stå Erdoğan nær. Også Paker varsler at Erdoğan vil slå hardt tilbake mot motstanderne:

– Erdoğan vil rydde opp strengt og fullstendig i politiet og rettsapparatet. Han kommer til å renske opp i den delen av pressen som støttet lekkasjene, og han vil si: Jeg ble valgt for å eliminere dem. Han kommer ikke til å bli mykere.

Skal ha fått hjelp av Gülen-bevegelsen

Også Wigen sier at AKP har fått hjelp av folk fra Gülen-bevegelsen i rettsapparatet til å bli kvitt politiske motstandere, kritiske journalister og knuse militærets makt - gjennom fiktive bevis og summariske rettssaker.

Den mest kjente av disse er «Ergenekon-saken» der den tidligere hærsjefen, İlker Başbuğ, er en av mange som er dømt til strenge fengselsstraffer i saken om et planlagt militærkupp i Tyrkia. Denne saken har vært sett på som et oppgjør med de militæres innflytelse på det politiske liv i Tyrkia, og som en del av kampen mellom islamistiske og sekulære krefter.

Nå er de sekulære kreftene i militæret erstattet med mer islamistiske. Det samme har AKP gjort med dommere i Høyesterett og andre viktige domstoler.

– Kampen mot militæret var vunnet etter denne saken, og regjeringen hadde ikke lenger behov for Gülenistene, sier Wigen.

• Les også: – Erdoğan drar Tyrkia mot islamisme

– Heksejakt på den politiske opposisjonen

Pınar Tank sier at det er flere teorier rundt hvorfor alliansen mellom Erdoğan og den innflytelsesrike imamen skar seg.

– Den mest sannsynlige teorien er at Gülen innså at Erdoğan ble for mektig og maktforhold mellom de to skiftet etter AKPs tredje valgseier. Erdoğan trengte ikke Gülen, og dermed hadde Gülen lite kontroll over han, sier Tank.

I 2011 sa også Gülen i et intervju med Wall Street Journal at han var misfornøyd med at Tyrkia ikke fortsatte med EU-tilpasningen. Det har også blitt nevnt at Gülen er motstander av fredssamtalene med den fengslede kurderlederen Abdullah Öcalan. Han skal også være misfornøyd med Tyrkias kjølige forhold til Israel og myndighetenes håndtering av landsomfattende demonstrasjoner i fjor sommer.

Framtredende Gülen-tilhengere har trukket seg ut av AKP i den senere tid, Erdoğan har truet med å stenge skoler drevet av bevegelsen og korrupsjonssaken har eksponert konflikten mellom to tidligere allierte i full offentlighet.

Statsadvokat ble tatt av korrupsjonssaken

Etter at korrupsjonsoffensiven startet i desember 2013, eskalerte den politiske krisen og åpne maktkampen mellom regjeringen og Gülen-bevegelsen.

I de påfølgende ukene ble statsadvokaten som var ansvarlig for etterforskningen, tatt av saken og flere tusen politifolk ble flyttet eller fikk sparken.

I fjor sommer var det omfattende demonstrasjoner i Istanbul og andre tyrkiske byer. Demonstrasjonene startet som en aksjon for å redde Geziparken i Istanbul, men utviklet seg raskt til å bli landsomfattende protester mot utviklingen i landet og den stadig mer konservative og autoritære statsministeren.

Uroen i landet kostet flere menneskeliv, svekket den internasjonale tilliten til Tyrkias økonomi og sendte kursen på tyrkisk lira nedover.

UD: – Urovekkende at ytringsfriheten innsnevres

Det norske utenriksdepartementet (UD) er bekymret over polariseringen i tyrkisk politikk og samfunnsliv, og motsetningene som har kommet til uttrykk etter lokalvalget.

Statssekretær Bård Glad Pedersen i UD sier at det er urovekkende at ytringsfriheten innsnevres ytterligere og at sosiale medier forbys i Tyrkia.

– Norge har sluttet seg til uttalelser fra EU som tar avstand fra denne type inngripen i fundamentale rettigheter. Vi har over tid også tatt opp menneskerettighetsspørsmål direkte i dialog med tyrkiske myndigheter, sier Pedersen til NRK.

Statssekretæren sier videre at støtten som AKP oppnådde ved valget, må bli brukt til å bygge bro over politiske og sosiale stridstema, og ikke til å skjerpe motsetningene.

EUs utenriksministre kritiserer Tyrkia

EUs utenriksministre kom lørdag med sterk kritikk av utviklingen i Tyrkia, spesielt myndighetenes stenging av deler av nettet.

– Alle kolleger gjorde det klart at Tyrkia har et spesielt ansvar, sier Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier etter møtet i Hellas.

Steinmeier sa at søkerland i tilpasningsprosessen ikke bare må observere europeiske verdier, men også tilpasse seg dem. Også før møtet begynte var Steinmeier krass.

– Det vi har sett av innskrenking av menings- og ytringsfriheten de siste ukene, har irritert mange europeiske partnere, også oss. Et land som er i medlemskapsforhandlinger med EU, kan ikke begrense ytrings- og pressefriheten, sa han til nyhetsbyrået DPA.

Mandag oppfordret Maja Kocijanic - talskvinne for EUs utenrikspolitiske sjef Cathrine Ashton - Tyrkia til å fordoble reforminnsatsen.

• Les også: EU fordømmer politiets voldsbruk i Tyrkia

Bevart sin popularitet og ristet av seg politisk uro

Til tross for at protestene mot valgfusk fortsatte i flere tyrkiske byer torsdag, ser AKP og Erdoğan foreløpig ut til å ha bevart sin popularitet blant brede grupper og ristet av seg den politiske krisen som har preget de siste månedene.

Landet forbereder seg på presidentvalg i august. For første gang skal tyrkerne utpeke statssjef i direkte valg. Tidlig i 2015 skal det være valg på ny nasjonalforsamling.

60 år gamle Erdoğan vurderer å stille som kandidat i august, men dette er også avhengig av at han klarer å få gjennomført en grunnlovsendring som gir presidentembetet mer makt.

• Les også: Uro i Tyrkia etter korrupsjonsavsløringer

Mer verdikonservativ, egenrådig og autoritær

Tyrkia har utmerket seg som en av de fremvoksende makter i utenrikspolitikken under AKPs ledelse. Partiet har gjort braksuksess med en pragmatisk økonomisk politikk, en bedret levestandard og moderat islamisme.

Håpet var at Tyrkia - med et islamsk-konservativt parti som opererer innenfor en demokratisk og konstitusjonell kontekst - skulle være til inspirasjon for mange mennesker i den arabiske verden.

Men Tyrkia-ekspertene Pınar Tank og Einar Wigen mener at Erdoğan fremstår som mer verdikonservativ, egenrådig og autoritær nå, og at Tyrkia neppe kan fremholdes som en demokratisk rettesnor for andre muslimske land.