Tyrkia etter valget: Et splittet land, og spørsmålet «Hva nå?»

Det er dagen etter dagen, og den er fylt med enten stor glede, eller stor sorg i Tyrkia. Enten håp eller fortvilelse. Det er få følelser mellom ytterpunktene blant tyrkere i dag.

For president Recep Tayyip Erdogan er en splittende skikkelse: han er elsket, og han er hatet – det er knapt noen mellomting.

Hans støttespillere ser et valgresultat som de håper kan gi Tyrkia stabilitet i en turbulent tid. Hans kritikere ser et valgresultat som samler enda mer makt i hendene til ett parti og én mann, og de frykter at landet skal føres videre i autoritær retning.

• LES OGSÅ: Erdogan: – Tyrkerne har valgt stabilitet

I et land som er stadig mer splittet – etnisk, politisk og sekterisk – er kanskje det eneste de fleste tyrkere kan være enige om, at valgresultatet ikke samler landet.

Parlamentsvalg med president i sentrum

Som president stilte ikke Erdogan til valg i gårsdagens parlamentsvalg. Likevel handlet valget – slik valg i Tyrkia har gjort de siste årene – i stor grad om ham. Som president skal han holde seg utenfor partipolitikk, men Erdogan er i aller høyeste grad til stede for sitt AKP.

Valgresultatet sikrer flertallsregjering for AKP, med over 49 prosent av stemmene og 317 av 550 seter i parlamentet.

• LES OGSÅ: Davutoglu: – En seier for demokratiet

Det er stor seier for partiet og for presidenten som led sitt største politiske tilbakeslag for bare fem måneder siden. Ved valget i juni fikk AKP for første gang på 13 år ikke nok stemmer til å danne flertallsregjering.

Men flertallsregjering for AKP var ikke det eneste Erdogan håpet på før gårsdagens valg. Han ønsker også grunnlovsendinger som gir ham selv mer makt. I dag har presidenten i Tyrkia i stor grad symbolsk makt, mens Erdogan ønsker et sterkt presidentsystem.

Hans kritikere frykter et presidentstyre mer likt Putins Russland enn Obamas USA. De er i dag lettet over at AKP i det minste ikke fikk 330 seter i parlamentet, noe som ville ha vært nok til å ta grunnlovsendringer til folkeavstemning.

Grunnlovsendringer kan imidlertid ennå skje, hvis AKP sikrer seg støtte fra nok parlamentarikere fra nasjonalistpartiet MHP.

• LES OGSÅ: – Guds vilje vil gi AKP makten igjen

Stor seier

AKPs suksess i valget tyder på at de klarte å overbevise velgerne om at partiet kan gi stabilitet. Meldingen i valgkampen har vært "stabilitet og sikkerhet". Eller: oss eller kaos.

Og det har vært en turbulent tid i Tyrkia siden forrige valg: Det er blitt startet to militæroffensiver, en mot IS, en mot PKK.

Fredsprosessen med sistnevnte er avbrutt. Det har vært to store bombeangrep som har tatt livet av rundt 140 mennesker og som myndighetene hevder at IS – blant andre – står bak. Økonomien har vært urolig.

Valgresultatet tyder på at AKP har tjent på turbulensen. For Erdogans støttespillere tolkes den urolige tiden som et tegn på hva som skjer i landet uten en sterk AKP-regjering.

For Erdogans motstandere går spekulasjonen i hvor mye av turbulensen AKP og Erdogan selv har bidratt til, for å kunne fremstå som Tyrkias redningsmenn.

• LES OGSÅ: EU-rapport refser Tyrkia

Problemer

Spørsmålet er nå hva som vil skje videre, og om den urolige tiden i Tyrkia – politisk, sikkerhetsmessig, sosialt – er over.

For Erdogans kritikerne er svaret et klart nei.

De frykter et modig, forsterket AKP etter dette valget. De frykter en flertallsregjering som kan styre uhindret. De frykter eventuelle grunnlovsendringer.

Og de frykter forverrede kår for presse-, ytringsfrihet og menneskerettigheter. I de siste fem månedene er disse satt ytterligere under press, med flere arrestasjoner og tiltaler av kritiske journalister og redaktører, samt stenging av kritiske medier.

Erfarne redaktører sier at dagens situasjon under AKP er verre enn det var under kupp og militærstyre tidligere. Andre håper situasjonen kan bli bedre ved at AKP nå føler at de sitter trygt ved makten.

Uro i sørøst

En av de største utfordringene for den nye regjeringen vil bli situasjonen i de kurdiske områdene i sørøst.

Det prokurdiske partiet HDP kom så vidt over sperregrensen på ti prosent i dette valget – og dermed er det i det minste et parti som fremmer kurdernes sak i parlamentet fremover.

Men mange av deres velgere føler at det forrige valgresultatet i juni – da HDP fikk 13 prosent – ble stjålet fra dem. I går var det demonstrasjoner i byen Diyarbakir; politiet brukte tåregass og vannkanoner.

Samtidig fortsetter konflikten med PKK. Kan hende mener den nye regjeringen at de har mer å tjene på å starte fredsprosessen igjen etter valget – at fred er bedre enn konflikt når et land skal styres.

Kanskje føler AKP seg sikker nok i sitt mandat til å velge den ruten. Men analytikere mener det like gjerne kan gå andre vei.

Og splittelsen i Tyrkia i dag, den viser ingen tegn til å avta.