Bart Stupak er senator for Demokratene fra Michigan - Bart Stupak vil trolig stemme for Obamas helsereform, selv om han er skeptisk. - Foto: Foto: Harry Hamburg / Scanpix/AP

Bart Stupak vil trolig stemme for Obamas helsereform, selv om han er skeptisk.

Foto: Harry Hamburg / Scanpix/AP

Trolig flertall for helsereformen

Demokratene ser ut til å ha sikret seg den nødvendige støtten til helsereformen i den amerikanske kongressen.

FRA KL. 20.55: Direkte fra Representantenes Hus

Sent i kveld fikk Det demokratiske partiet støtte for sitt forslag til formell prosedyre for avstemningen, og det betyr trolig at helsereformen vil få de nødvendige stemmene. Avstemningen er ventet å finne sted etter klokken to i natt norsk tid.

Idet Representantenes hus møttes for å behandle lovforslaget søndag, erklærte demokraten Bart Stupak at han vil stemme for. Stupak hadde tidligere truet med å stemme imot av frykt for at reformen vil bidra til offentlig finansiering av selvbestemt abort.

I kveld lovet president Barack Obama at det ikke skal bli mulig å finansiere en abort med offentlige midler, og dermed er det ikke lenger aktuelt for Bart Stupak og hans gruppe å stemme mot lovforslaget.

Barack Obama - Barack Obama kan få sin helsereform gjennom i Senatet. - Foto: Foto: Jim Young / Scanpix/Reuters

Barack Obama kan få sin helsereform gjennom i Senatet.

Foto: Jim Young / Scanpix/Reuters

Hans støtte til helsereformen øker sannsynligheten for at Demokratene vil lykkes i å få flertall i avstemningen.

Demokratenes ledere i Kongressen har sagt de har sikret seg den nødvendige støtten fra minst 216 representanter for å få lovforslaget igjennom.

Langdrygt

En seier er avgjørende for president Barack Obama, som lenge har hatt denne saken øverst på sin politiske dagsorden. Presidenten har tapt mye støtte i den langdryge prosessen, ifølge meningsmålinger.

Den siste uka har han brukt all sin tid på å sikre flertall for reformen, som vil gi helseforsikring til 32 millioner amerikanere som i dag er uten dekning.

Representantene skal søndag ettermiddag stemme over reformforslaget som allerede er vedtatt i Senatet, og som deretter kan sendes Det hvite hus for å undertegnes av Obama.

Men Demokratene ønsker noen endringer i denne loven, og disse vil bli behandlet i en egen avstemning.

Endringene skal så behandles i Senatet, hvor planen er å få dem igjennom med et flertall på 51 av 100 stemmer i neste uke.

Varsler omkamp

Republikanernes leder i Huset, John Boehner, sier de vil forsøke å få loven opphevet dersom de får tilbake flertallet i Kongressen ved mellomvalget i november.

Reformen som ligger på bordet, vil være den største endringen i helsevesenet i USA siden det offentlige helseprogrammet Medicare ble opprettet i 1965. Den vil gjøre det ulovlig å nekte forsikring til folk som allerede har helseplager, og lage et system som skal gjøre det lettere for folk å sammenligne ulike forsikringer før de kjøper dem.

Folk med lav inntekt kan få støtte til å dekke forsikringspremien.
Republikanere sier reformen vil bli en hardhendt offentlig innblanding i helsesektoren som vil gjøre den dyrere og øke underskuddet på budsjettene.

Debatten har virket svært splittende i USA. I helgen har motstandere som tilhører den såkalte Tea Party-bevegelsen holdt demonstrasjoner utenfor Kongressbygningen, og stemningen har til tider vært amper.

En av demokratenes representanter ble spyttet på. Noen av demonstrantene ropte dessuten «nigger» til svarte demokrater som måtte passere menneskemengden på vei til Kongressbygningen lørdag.

LES OGSÅ: Lover kamp mot helsereformen

LES OGSÅ: Hvorfor helsereformen er så vrien

LES OGSÅ: Obama, moren og helsereformen

LES OGSÅ: - Fleirtal for Obamas helsereform

LES OGSÅ: Obama presser fram helsereformen

(NTB-Reuters)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.