Opiumsbonde i Afghanistan - Foto: SHAH MARAI / AFP
Foto: SHAH MARAI / AFP

Til krig mot afghansk heroin

Russland flyter over av billig heroin fra Afghanistan. Men USA og ISAF-styrkene nøler med å ødelegge de afghanske opiumsavlingene, og russerne kjemper foreløpig en ensom kamp.

Moskva: Morten RuudNRK
Foto: NRK

Det er anslått at Afghanistan alene står for 90 prosent av all opium- og heroinproduksjon i verden - og produksjonen øker kraftig hvert år som går.

- Det er narkotikatrafikk og laboratorier overalt, sier en tidligere bonde fra Musa Qala-provinsen i Sør-Afghanistan til russisk media.

Opiumsåkre i Afghanistan - Foto: ABDUL MALIK / AFP
Foto: ABDUL MALIK / AFP
Amerianske soldater i Afghanistan - Foto: Dusan Vranic / AP
Foto: Dusan Vranic / AP

Russland og EU tar unna halvparten av den afghanske produserte stoffet. EU-landene konsumerer for tiden årlig 711 tonn opiumekvivalenter. Narkomane i Russland forbruker alene 549 tonn.

Ifølge tall fra det russiske føderale narkotikabyrået, blir 75.000 russere stoffavhengige hvert år. Men antallet varige narkomane øker ikke like mye. Grunnen er like enkel som den er brutal; det dør anslagsvis rundt 30.000 russere hvert år som følge av narkotikabruk.

Storparten av det som misbrukes, er heroin fra Afghanistan.

Frustrert over omverdenen

Russerne ser at noe drastisk må gjøres, og president Dimitrij Medvedev inviterte derfor til en internasjonal konferanse om problemet.

- I løpet av de siste åtte årene har nærmere en million mennesker mistet livet som følge av bruk av narkotika fra Afghanistan, sa Medvedev på konferansen.

President Dmitrij Medvedev - Foto: RIA Novosti / Reuters
Foto: RIA Novosti / Reuters

Ha la til at om det nå ikke settes inn en internasjonal innsats for å bekjempe den afghanske narkotikaproduksjonen, vil USA og Canada være de neste landene som blir rammet.

Men produksjonen i Afghanistan har flere sider.

- Den manglende innsatsen sørger for å gi penger og ressurser til internasjonal terrorisme, hevdet president Medvedev.

Han sa det ikke med rene ord, men Russland er svært frustrert og irritert på USA og NATO-styrkene i Afghanistan fordi de ikke gjør nok for å stoppe valmuedyrkingen og den etterfølgende produksjonen.

Vil ødelegge avlingene

Jurij Krupnov fra Instituttet for demografi, migrasjon og regional utvikling i Russland mener det er helt nødvendig å ødelegge opiumsavlingene.

- Gjør vi ikke det, så har vi heller ingen mulighet til å endre på situasjonen, sier han.

Narkobål i Afghanistan - Foto: BEHROUZ MEHRI / AFP
Foto: BEHROUZ MEHRI / AFP

Narkotika-bål utenfor Kabul - Millioner av dollar går her opp i røyk. - Foto: BEHROUZ MEHRI / AFP

Millioner av dollar går her opp i røyk.

Foto: BEHROUZ MEHRI / AFP
Han sammenligner innsatsen i Afghanistan med det som er gjort i Colombia siden 2007 - hvor mellom 60 og 70 prosent av alle avlinger for kokainproduksjon nå er ødelagt.

De tilsvarene tallene for opiumsmarkene i Afghanistan er mindre enn 3 prosent.

- I dag er mellom 3 og 3,5 million bønder i Afghanistan sysselsatt med å dyrke opium, sier leder i den russiske anti-narkotikakomiteen, Viktor Ivanov.

Komiteen har stått sentralt i utarbeidelsen av det nye tiårige russiske programmet for å bekjempe narkotikaproduksjonen i Afghanistan, forbruket i hjemlandet og ikke minst den omfattende smuglingen av stoff.

Men Russland klarer ikke oppgaven alene.

- Vi må overbevise USA, EU, NATO og andre om at vi må ødelegge den fysiske veksten ute på markene. Dette er et problem som forlengst har vokst fra å være et regionalt problem til å bli et internasjonalt problem, mener Ivanov.

Han sier videre at han har gitt den statlige amerikanske antinarkotikatjenesten detaljerte opplysninger om lokaliseringen av 175 laboratorier i Afghanistan.

Så langt har amerikanerne og de internasjonale NATO-styrkene latt opiumsdyrkende bønder, herionlaboratoriene og smuglerne fått være i fred.

Frykten er at hvis mer enn 3 millioner bønder blir uten inntektskilde, så vil de bli drevet rett i hendenen på Taliban - og dermed øke NATOs problemer i Afghanistan.

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)