– Antallet jihadister har økt siden da, sier Francisco Martinez, statssekretær i det spanske justisdepartementet.
– Radikaliseringen har særlig økt i noen områder, legger han til.
Over 1.800 mennesker ble skadd da til sammen ti bomber eksploderte i fire tog 11. mars 2004. Angrepet skjedde midt i morgenrushet og rammet arbeidere, innvandrere, studenter og andre intetanende togpassasjerer.
Sju personer som var mistenkt for angrepet, sprengte seg selv da politiet gikk til aksjon mot leiligheten de var noen uker etterpå. 18 andre ble dømt til fengselsstraffer på flere ti tusen år. Men ingen kan sitte lenger enn 40 år i spanske fengsler, og noen av de dømte er allerede sluppet fri igjen. Tre av de tiltalte ble frikjent.
Følgene
Mange av de overlevende er på sin side dømt til å leve resten av livet med fysiske og psykiske skader.
Hendelsene satte også dype spor i spansk politikk. Bombene smalt bare noen dager før valget, og den konservative regjeringen rettet umiddelbart pekefingeren mot ETA. Jose Maria Aznar, som var statsminister i mars 2004, ble siden beskyldt for å ha bedratt velgerne for å vinne støtte.
Det viste seg at motivet for terroraksjonen var Spanias bidrag til militærangrepet på Irak.
Saken fortsetter under bildet.
«Ensomme ulver»
Selv om terrorberedskapen fortsatt er høy, forteller ekspertene at trusselen har forandrer seg. I dag er man stadig mer på vakt mot såkalte «ensomme ulver», folk som ikke er tilknyttet noen celle eller nettverk.
Et eksempel er Mohamed Merah, som skjøt og drepte sju mennesker i løpet av en drøy uke i 2012.
Mellom 1996 og 2012 er til sammen 84 islamister dømt for å ha planlagt angrep i Spania, eller de er drept i forbindelse med angrep, ifølge en rapport fra det spanske forskningsinstituttet Royal Elcano.
Alle er unge menn, de fleste av dem førstegenerasjons innvandrere fra Algerie, Marokko eller Pakistan.
Karismatiske
I dag blir unge muslimer radikalisert på små husmøter eller over internett, ikke i moskeene, sier Fernando Reinares, en sikkerhetsekspert fra forskningsinstituttet.
Det er ikke islamske læremestere som samler de unge, men heller erfarne og karismatiske krigere som har vært i Afghanistan, Bosnia eller Tsjetsjenia, ifølge forskeren.
Som i Norge frykter spanske myndigheter folk som reiser til Syria og som kommer hjem med kamperfaring.
Tiårsdagen for angrepene markeres med gudstjenester og en minnekonsert. I tillegg vil det være flere utstillinger og andre arrangementer gjennom uka.