Thein Sein - Den lange veien fra diktatur til demokrati

Tirsdag startet Myanmars president Thein Sein sitt offisielt besøk i Norge. I løpet av de neste to dagene skal han møte en rekke norske politikere og næringslivstopper for å diskutere Myanmars fremtid.

Å styre det asiatiske landet i overgangen fra diktatur til demokrati har vært en krevende prosess.

Thein Sein har så langt klart å balansere kravene fra tidligere generaler som fortsatt dominerer i samfunnslivet, næringslivsaktører i en voksende økonomi og opposisjonspartiet ledet an av fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.

En stor bragd for en fattigmannsgutt fra den myanmarske landsbygda.

Thein Sein ble født 20. april 1945 og vokste opp på landsbygda i byen Kyonku i Myanmar. Familien hans var fattig og hadde ikke penger til å sende ham på universitet. Som 20-åring vervet han seg i militæret i 1965.

Det var starten på en 45 år lang militærkarriere som tok slutt da han pensjonerte seg fra generalstillingen og tok vervet som president i sivil regjering i 2011.

• Les: Norske bedrifter løper stor risiko i Myanmar
  

– Hånddukke for regjeringen

Myanmar har inntil nylig vært styrt av et av verdens mest undertrykkende militærregimer, og befolkningen har gjennomlevd en av verdens mest alvorlige humanitære- og menneskerettighetskriser.

I flere ti år har juntaen har holdt landet i et jerngrep og det har blitt gjennomført brutale menneskerettighetsbrudd og straffefrihet for overgriperne. Både regjeringen og nøkkelposisjoner i offentlig og privat sektor domineres av militære offiserer.

Derfor var det ikke overaskende at mange mistenkte ugler i mosen da den juntadominerte nasjonalsamlingen utnevnte Thein Sein (67) som var daværende statsminister til landets nye president.

Mange mente maktskiftet trolig bare var et forsøk på å gjemme militærregimet bak en penere fasade.

– Han er perfekt for Than Shwe (tidl. leder for juntaen. journ.anm) Han har en solid karriere, ingen politisk agenda, ingen reformplaner og kommer ikke til å ta noe initiativ, sa den prominente burmesiske forskeren Aung Thu Nyein om Thein Sein i 2011.

Men istedenfor å være en hånddukke for militærjuntaen, har den nye presidenten så langt vist seg å være arkitekten bak en av de mest usannsynlige demokratiske overgangene i Asia.

• Les: Vil ha en slutt på «den siste borgerkrigen» i Myanmar
  

Millitærets mann

Thein Sein har i løpet av de siste årene har løslatt noen av Myanmars politiske fanger, åpnet for en friere presse og sluppet Aung San Suu Kyi ut av husarrest og inn i nasjonalforsamlingen.

Til tross for sin nye rolle som «reformens mann», en såkalt myanmarsk Gorbatsjov om man vil, så kan man ikke glemme at han lenge var militærjuntaens sterke mann, eller glemme skandalevalget som gjorde ham til «sivil» president.

Selv om Thein Sein aldri har blitt koblet direkte til massakre eller grove brudd på menneskerettigheter, var han regnet som nummer fire i generalrekken, og var en nær alliert av militærjuntaens sterke mann, Than Shwe.

«Den politiske situasjonen i Burma er sluttproduktet av militærets sjupunktsplan mot et "disiplinert demokrati". Thein Sein har ikke skapt endringene i kraft av egen person, men er resultatet av en villet prosess. Det har vært en briljant plan», skriver Audun Aagre, daglig leder i Den norske Burmakomité i en kommentar.

Thein Sein har også høstet skarp kritikk for å ha lovet gull og grønne skoger uten å ha fulgt opp med konkrete handlinger, blant annet når det kommer til reell pressefrihet i landet.

Human Rights Watch anklager ham for å gjøre for lite for å stanse overgrep begått av regjeringsstyrker i Kachin-delstaten der opprørere kjemper for økt selvstyre.

Den tidligere generalen har også tatt til orde for å deportere over 800.000 muslimer fra rohingya-minoriteten i landet.

• Les: Demokratileder anerkjenner ikke rohingyaene som en etnisk folkegruppe

Omfattende overgang

Thein Sein har innført en rekke demokratiske reformer i løpet av sin tid som president. Likevel mener han at endringene som landet står ovenfor, politisk, sosialt og økonomisk er for omfattende til å gjennomføres raskt.

– Vi er midt i en overgangsperiode uten presedens. Vi er i en overgang fra militært til demokratisk regjering, fra væpnet konflikt til fred og fra en sentralisert økonomi til en ny, markedsorientert økonomi.

– Noen av disse overgangene kan ta flere tiår. Myanmar forsøker å gå gjennom alle samtidig, sa Thein Sein i et intervju med TIME Magazine i januar.

• Les: Thein Sein vil akseptera Suu Kyi som president

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

– Ingen vei tilbake

I det internasjonale samfunnet har han høstet anerkjennelse for sin tilsynelatende vilje til å skape forsoning med opposisjonen som har lidd mye under militærregimets jernhånd.

I en tale til FNs generalforsamling i september 2012 overrasket han verdenssamfunnet ved å lovprise opposisjonsleder Aung San Suu Kyi.

– Som en innbygger av Myanmar, vil jeg gratulere henne for utmerkelsene hun har mottatt i dette landet som en anerkjennelse for sin innsats for demokrati, sa han fra talestolen i New York.

Thein Sein har også insistert på at det ikke er noen vei tilbake for Myanmar.

– Jeg tror ikke den politiske overgangsprosessen vil snu. Hele befolkningen - rundt 60 millioner mennesker - vil ha et demokratisk system. Så lenge vi har stabilitet og en rettsstat, og også økonomisk vekst, tror jeg ikke på noe tilbakeslag.