Hopp til innhold

– Hvis noen okkuperte landet ditt, slo deg i hodet og kranglet med deg, hva ville du gjort?

LASHKAR GAH, HELMAND (NRK): Taliban-kommandanten Abdullah Mardan sier i et eksklusivt intervju med NRK at lidelsene det afghanske folket går igjennom, fullt og helt er utlendingenes feil.

Abdullah Mardan

Abdullah Mardan har kjempet for Taliban i 11 år og sier han aldri vil gi opp.

Foto: Anders Sømme Hammer

Abdullah Mardan er en av svært få Taliban-kommandanter som har sagt seg villig til å møte vestlig media. Men når han først sier ja til å møte NRK hjemme, i utkanten av Lashkar Gah i den urolige Helmand-provinsen i Afghanistan, er han klar og tydelig om hva han mener om Vestens rolle i det krigsherjede landet.

– Afghanere blir arbeidsløse på grunn av krigen og okkupasjonen. Det har ført til en økning i overgrep mot kvinner og barn. Vi ser misbruk og voldtekt av gutter og jenter. Derfor har vi tatt til våpen, sier Abdullah Mardan til NRK.

– Denne krigen er vår religiøse plikt, legger han til.

Lover å ikke bortføre

En stor utfordring gjennom dekningen av den tolv år lange krigen og konflikten i Afghanistan, er at det i hovedsak rapporteres fra en og samme side: Den siden afghanske myndigheter og de utenlandske militære tilhører.

De som angriper får man sjelden direkte i tale. Vestlig medier er ikke høyt ansett hos Taliban. De mener pressen er et talerør for «fienden».

Men nå har NRK endelig lykkes i å få en avtale med en innflytelsesrik stemme fra den innerste Taliban-sirkelen.

Taliban-kommandanten, som vi har fått kontakt med gjennom en mellommann, bor på landsbygda utenfor provinshovedstaden Lashkar Gah. Han er villig til å fortelle om sin kamp mot utlendingene.

Abdullah Mardan er 43 år og har kjempet mot de utenlandske styrkene i elleve år.

Han har gitt sitt løfte om at undertegnede ikke skal bli kidnappet i forbindelse med intervjuet, og at han vil motta den norske journalisten som en gjest i sitt hjem.

Med kalasjnikov'en på teppet

Mannen som kommer oss i møte har to krykker og ett ben. Det andre mistet han i kamp for noen år siden. Han påstår det ikke hindrer han i hans oppgave.

– Det er vanskelig å kjempe både med to bein og med ett bein, sier Mardan.

Utenfor huset står en hvit Toyota Corolla stasjonsvogn parkert. I et vindu ser vi en gul kanarifugl i et blått bur. Andre steder er det blomster. Inne er det store rom og gulv belagt med myke, røde tepper.

Vi slår oss ned i tråd med afghansk skikk. Abdullah Mardan legger en kalasjnikov tilgjengelig foran seg, slik at den skal være lett å gripe hvis noe oppstår.

Tre av hans seks barn hans setter seg ned sammen med oss i det intervjuet starter. I store deler av livet deres har Mardan vært ute i kamp.

Nå for tiden styrer seksbarnsfaren deler av Talibans fotsoldater i denne delen av Helmand.

Han vil ikke fortelle hvor mange menn han har under sin kommando, men sier at det er «en hel del».

Han svarer unnvikende på spørsmål om hvor mange mennesker han selv har drept, og hvor mange sivile som er blitt rammet av hans og Talibans aksjoner. Det er åpenbart at han ikke vil si noe som kan gjøre ham selv ansvarlig for drap på uskyldige.

– Dette geværet har ingen verdi når du sammenlikner med utlendingenes våpen, for vi kan bare bruke det på kort avstand. Utlendingene bruker alle slags våpen her. Men vi har bare dette våpenet, sier Mardan, og peker på automatgeværet som ligger på teppet.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Reporter Anders Sømme Hammer

SE VIDEO: Før vi traff Abdullah Mardan i hans hjem lovet han at Taliban ikke skulle kidnappe den besøkende journalisten.

Uskyldig i folks lidelser

Taliban-kommandanten definerer det som pågår – og har pågått – i landet som en krig mot utlendingene – og kun det.

Det er utlendingene som har all skyld i lidelsene sivilbefolkningen går gjennom. De mange sivile som dør under angrepene fra Taliban, er fullt og helt utlendingenes feil.

– Det er utlendingene som har okkupert landet vårt. De er imot religionen vår, de krenker suvereniteten vår.

– Krigen mot utlendingene har vi gjennomført uavhengige av andre aktører. La meg spørre, hvis noen okkuperte landet ditt, slo deg i hodet og kranglet med deg, hva ville du gjort?

Han sier at den vanlige afghaner, han selv eller resten Taliban ikke har noe imot utlendinger fordi de er utlendinger, og trekker linjene tilbake til tiden før den sovjetiske invasjonen i 1979.

– Før de russiske soldatene var det utlendinger her, som samarbeidet med ulike regjeringer. Folket hadde nytte av disse utlendingene, som bygget veier, etablerte strømnett og laget demninger. De kom ikke med våpen.

– Hvis utlendingene nå legger til side geværene, stridsvognene og flyene, vil vi ikke ha noen problemer med dem, sier Mardan, før han fortsetter:

– Men når de kommer og bomber huset og moskeen min, dreper familien, vennene, brødrene og fetterne mine, vil jeg selvfølgelig kjempe mot dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bombeangrep i Lashkar Gah, Helmand

Afghanske politi på åstedet etter et selvmordsangrep mot en NATO-kolonne i Lashkar Gah i januar.

Foto: NOOR MOHAMMAD / Afp

Fengslet på amerikansk base

I 2009 ble Abdullah Mardan pågrepet av amerikanske soldater. Det skjedde under ett av nattraidene som deler av ISAF-styrkene er blitt sterkt kritisert for.

Ett år satt han fengslet. Han ble holdt i det store Bagram-fengselet utenfor Kabul.

Fengselet ble etablert av amerikanerne kort tid etter invasjonen i 2001, i tilknytning til Bagram Air Field, den største militærbasen amerikanerne etablerte i Afghanistan.

Menneskerettsaktivister har gjentatte ganger kritisert fengselet fordi det ikke oppfylte internasjonale standarder.

Mardan hevder at han ble mishandlet og torturert i løpet av året han satt i Bagram. Hans bror ble sittende der i fire år.

Så fort han var ute, tok han opp kampen igjen.

Valget kun bytte av penger og posisjoner


I likhet med resten av Taliban er Abdullah Mardan motstander av det kommende presidentvalget.

Afghanerne skal velge ny president lørdag 5. april, men valgkampen har vært preget av bomber, selvmordsaksjoner, angrep på hoteller og gjestehus hvor utlendinger kunne tenkes å oppholde seg, og på afghanske institusjoner som er ansvarlig for valgavviklingen.

Abdullah Mardan

Abdullah Mardan satt i Bagram-fengselet i ett år etter at han ble arrestert av amerikanske soldater i et nattraid. Mardanh hevder han under fengselstiden ble mishandlet og torturert.

Foto: Anders Sømme Hammer

I går gikk Taliban-opprørere i Kabul til angrep på valgkommisjonens hovedkontor.

– Det kommende valget vil ikke bli gjennomført på lovlig vis. Valget kommer ikke til å være basert på folkeviljen, hevder Taliban-kommandanten.

– Vi ser nå at presidentkandidater trekker seg fra valget til fordel for andre, i bytte får de løfter om penger og posisjoner. Korrupsjonen starter altså allerede i første runde. Korrupte myndigheter vil bare skape mer problemer for folk, mener Mardan.

Journalister er spioner

Taliban har også gått til angrep på internasjonale journalister.

Drapet på den svenske korrespondenten Nils Horner, som ble skutt brutalt ned på gaten i Kabul i det han intervjuet folk på gaten om valget, og angrepet på Serena Hotel hvor AFP-reporteren Sardar Ahmad og hans familie ble drept har ført til forsiktighet blant det internasjonale pressekorpset.

Mardan forteller at Talibans syn er at utenlandske journalister kan vise seg å være spioner for utenlandsk etterretning. Han klager også over at pressen ikke er uavhengig.

– Jeg gjør intervjuet med deg fordi jeg stoler på deg. Folk er misfornøyde med noen journalister fordi de ikke er upartiske. De rapporterer bare for den ene siden, sier Mardan.

Han holder løftet sitt og lar meg slippe etter intervjuet.

SISTE NYTT

Siste nytt