Ultraortodoks demonstrasjon i Jerusalem - - Dette er en kamp mellom oss og de sekulære, sier tusenvis av de ultraortodokse mennene som har stilt opp i støttedemonstrasjoner for foreldrene som ønsker segregerte jødiske skoler. - Foto: Sidsel Wold / NRK

- Dette er en kamp mellom oss og de sekulære, sier tusenvis av de ultraortodokse mennene som har stilt opp i støttedemonstrasjoner for foreldrene som ønsker segregerte jødiske skoler.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Tabulagt jødekonflikt til overflaten

Deler av Israel rister skamfullt på hodet over den interne religiøse konflikten som har utspilt seg for åpen scene de siste dagene.

Sidsel WoldNRK
Foto: NRK

- Har dere husket vannflasker? spør en mann som ser ut som en rabbiner.

I det hele tatt ser alle menn ut som rabbinere her. Alle har svarte klær, hvite skjorter, bønnetrøyer med snorer og svarte hatter på hodet og foran ørene lange hengelokker.

Vi er i den ultraortodokse bosettingen Immanuel på den okkuperte Vestbredden.

Rundt 80 menn og kvinner - alle foreldre til skolejenter - gjør seg klare til å dra til fengselet.

De er askenaser-foreldre som ikke vil at deres lyshudede europeisk-ættede skolebarn, skal gå i samme klasse som de mer mørkhudede sefardiske jentene.

Haredim demo 3 - Små som store deltok i avskjeden i bosettingen Immanuel. - Foto: Sidsel Wold / NRK

Små som store deltok i avskjeden i bosettingen Immanuel.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Segregerte skoler

- Ingen pris er for høy når det gjelder barnas utdannelse, sier Mina som aksepterer fengselsstraff for at hennes døtre på 9 og 14 skal slippe å omgås døtre av jødiske immigranter fra Marokko, Jemen, Irak og Iran.

Døtrene går på den omstridte Beit Yakov-skolen i Immanuel, der foreldrene har segregert elevene.

- Jeg skal sitte i fengsel i to uker, sier Mina. Håret dekker hun med en parykk - slik troen krever. Hun holder på en koffert.

Men hvorfor kan ikke døtrene hennes gå på skole sammen med sefardiske jenter? Er ikke jødene ett folk som har samme religion?

- De kler seg annerledes, og snakker annerledes enn oss. Det er ikke noe galt med dem, men de er ikke som oss, sier hun.

Jødisk elite

Saken har skapt storm i Israel. Folk rister rystet og skamfullt på hodet over denne bitre konflikten mellom jøder.

Høyesterett avgjorde at jentene i Imanuel skal gå på samme skole. Dersom foreldrene fremdeles nekter, må de i fengsel.

Ikledd sine fineste sabbatklær og streimler - pelshatter - på hodet, triller mennene koffertene sine mot bussen som venter.

De gjør en mitzva - en hellig og god gjerning - ved å gå i fengsel for denne saken, synes de selv.

En svartkledd sier at han drar til fengselet fordi rabbineren hans har sagt at han må det.

De vi snakker med sier at det ikke handler om rasisme mellom europeisk-ættede og Midtøsten-jøder.

Men derimot om at askenaser-tradisjonen er strengere og bedre, mens måten sefardene tolker og utøver jødedommen på, ikke holder mål for de mer konservative askenasiske familiene.

Helt siden Israels begynnelse har askenasere styrt landet, og de utgjør fremdeles eliten.

Haredim demo 13 - Jødiske ultraortodokse ønsker ikke å blande seg med andre. - Foto: Sidsel Wold / NRK

Jødiske ultraortodokse ønsker ikke å blande seg med andre.

Foto: Sidsel Wold / NRK
Haredim-demonstrasjon - Ultraortodokse jøder liker ikke å bli fotografert. Derfor forsøkte de å blende pressekorpset med speil. - Foto: Sidsel Wold / NRK

Ultraortodokse jøder liker ikke å bli fotografert. Derfor forsøkte de å blende pressekorpset med speil.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Sefardiske jøder har i alle år følte seg diskriminert og undertrykket. Den etniske demonen er et sårt og tabubelagt tema i Israel, men takket være de 40 foreldreparene i Immanuel har konflikten igjen kommet til overflaten.

Lik apartheid

- Det er kjempetrist. Det minner meg om apartheid, sier Arik, en ung askenaser-mann som ikke er enig i kampen de ultraortodokse fører.

En stund var skolegården i Beit Yakov delt opp med et gjerde, for å adskille elevene.

Vakten på Beit Yakov-skolen sier vi ikke får intervjue elevene. Men fra et vindu i annen etasje ser vi sefardiske jenter som vinker til oss.

- Hvorfor kan dere ikke leke med askenaser-jentene, roper jeg og en kollega til dem.

- De vil ikke være sammen med oss, roper jentene tilbake.

Jentene spør oss om vi er askesere eller sefarder.

- Vi er goyim! svarer jeg - altså ikke-jøder.

Jentene blir først målløse, men godtar oss likevel.

Støttedemonstrasjon

Senere på dagen marsjerer og synger tusener av svartkledde menn med hatter i Jerusalems gater.

De er på vei til fengselet i byen for å vise sin støtte til foreldrene som er gått i fengsel.

Min spanske kollega Ana og jeg er først alene blant 100.000 ultraortodokse menn på demonstrasjonen.

Haredim heter de her, haredi betyr «den som skjelver i ærefrykt for Gud».

- Høyesterettsdommerne kan ikke fortelle oss hvordan vi skal oppdra våre egne barn, fnyser Moshe.

Ingen vi intervjuet denne dagen ville stå frem med fullt navn.

- Vi er alle her for å vise at vi ultraortodokse står sammen mot staten. Ja, du kan si det er en kamp mellom to ideologier, mellom oss og de sekulære, sier Moshe.

Han mener at Torahen står over høyesterett.

Kampen mellom den raskt voksende ultraortodokse gruppen som ikke vil respektere statens avgjørelser, skaper større og større problemer for Israel.

Rundt oss samler det seg raskt flere nysgjerrige menn.

- Mine herrer, det er forbudt å se på damer, vær så snill, roper en rødhåret svartkledd til intervjueobjektene våre, samtidig som han skjuler ansiktet så han ikke skal begå den store synd og se på Ana eller meg.

Haredim demo 10 - Over 100.000 samlet seg i Jerusalem torsdag ettermiddag. - Foto: Sidsel Wold / NRK

Over 100.000 samlet seg i Jerusalem torsdag ettermiddag.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Flere utenriksnyheter

Utvalgte dokumentarer

Mex. dokumentar. En av verdens største byer, Mexico by, må få vann fra nabodistriktene for at de over 22 millioner innbyggerne skal overleve. Dette til tross for at byen ble grunnlagt på en øy i den store Texcocosjøen. Sjøen er nå nesten uttørket. Regntiden kunne vært en redning, men det dårlige vann- og kloakksystemet i byen klarer ikke håndtere de store nedbørsmengdene. I stedet blir mange meksikanske hjem hvert år oversvømt av kloakk. Hvordan kunne denne alvorlige vannsituasjonen oppstå og hva kan gjøres nå? (H20mx)
Br. dokumentar. Malala ble skutt av Taliban fordi hun kjemper for jenters rett til utdannelse. BBC's journalist Mishal Husain møter Malala og hennes familie, som forteller om veien tilbake og drømmen for en bedre fremtid for kvinner.
Fr. dokumentar. For koreanarane er Korea eitt land. Både geografien, folket, språket og kulturen er den same. Kan ein gjenforeining av Sør- og Nord-Korea være mogleg? For fyrste gang fortel både sørkoreanere og nordkoreanere heile historia bak Koreahalvøya. (History of the Korean Peninsula)