Tabulagt jødekonflikt til overflaten

- Har dere husket vannflasker? spør en mann som ser ut som en rabbiner.

I det hele tatt ser alle menn ut som rabbinere her. Alle har svarte klær, hvite skjorter, bønnetrøyer med snorer og svarte hatter på hodet og foran ørene lange hengelokker.

Vi er i den ultraortodokse bosettingen Immanuel på den okkuperte Vestbredden.

Rundt 80 menn og kvinner - alle foreldre til skolejenter - gjør seg klare til å dra til fengselet.

De er askenaser-foreldre som ikke vil at deres lyshudede europeisk-ættede skolebarn, skal gå i samme klasse som de mer mørkhudede sefardiske jentene.

• Les: 50.000 jødar i protesttog

Segregerte skoler

- Ingen pris er for høy når det gjelder barnas utdannelse, sier Mina som aksepterer fengselsstraff for at hennes døtre på 9 og 14 skal slippe å omgås døtre av jødiske immigranter fra Marokko, Jemen, Irak og Iran.

Døtrene går på den omstridte Beit Yakov-skolen i Immanuel, der foreldrene har segregert elevene.

- Jeg skal sitte i fengsel i to uker, sier Mina. Håret dekker hun med en parykk - slik troen krever. Hun holder på en koffert.

Men hvorfor kan ikke døtrene hennes gå på skole sammen med sefardiske jenter? Er ikke jødene ett folk som har samme religion?

- De kler seg annerledes, og snakker annerledes enn oss. Det er ikke noe galt med dem, men de er ikke som oss, sier hun.

Jødisk elite

Saken har skapt storm i Israel. Folk rister rystet og skamfullt på hodet over denne bitre konflikten mellom jøder.

Høyesterett avgjorde at jentene i Imanuel skal gå på samme skole. Dersom foreldrene fremdeles nekter, må de i fengsel.

Ikledd sine fineste sabbatklær og streimler - pelshatter - på hodet, triller mennene koffertene sine mot bussen som venter.

De gjør en mitzva - en hellig og god gjerning - ved å gå i fengsel for denne saken, synes de selv.

En svartkledd sier at han drar til fengselet fordi rabbineren hans har sagt at han må det.

De vi snakker med sier at det ikke handler om rasisme mellom europeisk-ættede og Midtøsten-jøder.

Men derimot om at askenaser-tradisjonen er strengere og bedre, mens måten sefardene tolker og utøver jødedommen på, ikke holder mål for de mer konservative askenasiske familiene.

Helt siden Israels begynnelse har askenasere styrt landet, og de utgjør fremdeles eliten.

• Les: Israel - grensene og bosettingene

Sefardiske jøder har i alle år følte seg diskriminert og undertrykket. Den etniske demonen er et sårt og tabubelagt tema i Israel, men takket være de 40 foreldreparene i Immanuel har konflikten igjen kommet til overflaten.

Lik apartheid

- Det er kjempetrist. Det minner meg om apartheid, sier Arik, en ung askenaser-mann som ikke er enig i kampen de ultraortodokse fører.

En stund var skolegården i Beit Yakov delt opp med et gjerde, for å adskille elevene.

Vakten på Beit Yakov-skolen sier vi ikke får intervjue elevene. Men fra et vindu i annen etasje ser vi sefardiske jenter som vinker til oss.

- Hvorfor kan dere ikke leke med askenaser-jentene, roper jeg og en kollega til dem.

- De vil ikke være sammen med oss, roper jentene tilbake.

Jentene spør oss om vi er askesere eller sefarder.

- Vi er goyim! svarer jeg - altså ikke-jøder.

Jentene blir først målløse, men godtar oss likevel.

• Les: Bakerst på buss nummer 40

Støttedemonstrasjon

Senere på dagen marsjerer og synger tusener av svartkledde menn med hatter i Jerusalems gater.

De er på vei til fengselet i byen for å vise sin støtte til foreldrene som er gått i fengsel.

Min spanske kollega Ana og jeg er først alene blant 100.000 ultraortodokse menn på demonstrasjonen.

Haredim heter de her, haredi betyr «den som skjelver i ærefrykt for Gud».

- Høyesterettsdommerne kan ikke fortelle oss hvordan vi skal oppdra våre egne barn, fnyser Moshe.

Ingen vi intervjuet denne dagen ville stå frem med fullt navn.

- Vi er alle her for å vise at vi ultraortodokse står sammen mot staten. Ja, du kan si det er en kamp mellom to ideologier, mellom oss og de sekulære, sier Moshe.

Han mener at Torahen står over høyesterett.

Kampen mellom den raskt voksende ultraortodokse gruppen som ikke vil respektere statens avgjørelser, skaper større og større problemer for Israel.

Rundt oss samler det seg raskt flere nysgjerrige menn.

- Mine herrer, det er forbudt å se på damer, vær så snill, roper en rødhåret svartkledd til intervjueobjektene våre, samtidig som han skjuler ansiktet så han ikke skal begå den store synd og se på Ana eller meg.