Syriske kurdere hevder Tyrkia angrep dem

Ifølge den kurdiske militsgruppen YPG gikk tyrkiske stridsvogner til angrep på den IS-kontrollerte landsbyen Til Findire i det nordlige Syria i natt. Både YPG og deres allierte arabiske grupper ble rammet i angrepet.

– I stedet for å ramme IS, angrep tyrkiske styrker våre alliertes posisjoner, sier YPG i en uttalelse.

Eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights hevder at fire soldater ble drept i landsbyen Zor Maghar som også ligger i nærheten av den syrisk-tyrkiske grensen.

Ifølge YPG ble også flere av deres kjøretøy beskutt av tyrkiske styrker i utkanten av byen Kobani.

Tyrkia avviser påstandene

– Vi ber innstendig Tyrkia om å stanse denne aggresjonen og å rette seg etter internasjonale retningslinjer, heter det i YPGs uttalelse.

Ifølge nyhetsbyrået AFP avviser tyrkiske myndigheter at deres angrep har vært rettet mot syriske kurdere, men etterforsker nå påstandene.

– Militæroperasjonen har som mål å nøytralisere de umiddelbare truslene mot Tyrkias nasjonale sikkerhet. Vi fortsetter derfor å angripe IS i Syria og PKK i Nord-Irak, sier en militærkilde til AFP.

Forbindelser mellom PKK og YPG

De siste dagene har Tyrkia startet luftangrep mot ekstremistgruppene Den islamske stats (IS) posisjoner i Syria og Irak. Samtidig angriper tyrkerne den militante fløyen av det kurdiske arbeiderpartiet (PKK) i Nord-Irak. PKK har forbindelser til YPG som er en av den amerikanskledede koalisjonens viktigste støttespillere i krigen mot IS.

Både USA, EU, Nato og Tyrkia betegner PKK som en terrororganisasjon. Det siste året har PKKs angrep i Tyrkia økt betydelig.

Myndighetene hevder at den militante gruppen gjennomførte over 1000 angrep bare i løpet av fjoråret.

– Tyrkia befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon. Selv om Tyrkia og PKK har en felles fiende i IS, er det ikke nødvendigvis slik at din fiendes fiende blir din venn, sier Tyrkia-ekspert, Camilla Nereid, dekan ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Kamp for kurdisk stat

Ifølge BBC utgjør kurdere mellom 15 og 20 prosent av den tyrkiske befolkningen. I flere generasjoner ble kurderne utsatt for diskriminering av tyrkiske myndigheter og i 1984, seks år etter dannelsen, startet PKK en væpnet kamp for en selvstendig kurdisk stat i Tyrkia.

Siden det er rundt 40 000 mennesker drept og hundretusener sendt på flukt. I 2013 ble Tyrkia og PKK enige om en fredsavtale, men konflikten lever fremdeles i beste velgående.

Derfor har tyrkiske myndigheter vært skeptiske til den internasjonale koalisjonens samarbeid med kurdiske grupper i krigen mot IS. Tyrkia frykter at de kurdiske gruppene skal bli så sterke at de benytter muligheten til å gå til krig for en egen stat.

– Tyrkia ønsker ikke et selvstendig Kurdistan fordi det vil ødelegge for fredsprosessen med kurderne i Tyrkia, forteller Nereid.

Hun presiserer at PKK på ingen måte representerer alle kurdere.

– PKK står for en etnisk nasjonalisme, befinner seg politisk ytterst på venstresiden og bruker metoder som mange tar avstand fra. Selv om de militante kurdiske gruppene kanskje virker samlet nå, er det indre motsetninger som ikke kommer til syne. Der er ekstremt vanskelig å skille mellom de ulike fraksjonene, sier Nereid.