Hopp til innhold

Suu Kyi vil bli president i Myanmar

Myanmars opposisjonsleder Aung San Suu Kyi sier hun vil stille som presidentkandidat ved valget i 2015, men da må grunnloven endres.

Aung San Suu Kyi er valgt som leder

Aung San Suu Kyi sier hun ønsker å stille som presidentkandidat.

Foto: Soe Than WIN / Afp

– Jeg stiller i presidentvalget, og dette står jeg for, sier den tidligere nobelprisvinneren til pressen under Verdens økonomiske forum i Øst-Asia i dag.

Sein positiv

I mars i år ble demokrati-ikonet enstemmig gjenvalgt som leder for opposisjonspartiet NLD.

Dagens president i Myanmars Thein Sein sa til NRK i vinter at han vil la folket få velge nobelprisvinneren til landets neste president i 2015, dersom de ønsker dette.

– Grunnloven er ikke hugget i stein. Den kan endres på. Om den skal endres eller ei, det er ikke opp til meg. Det er opp til folket og deres representanter, sier Sein i februar, da han var på besøk i Norge.

Og Suu Kyi har selv sagt tidligere at hun er villig til å stille som presidentkandidat. Men bestemmelser i dagens grunnlov sørger for at hun ikke har mulighet til dette fordi hun har vært gift med en brite og har to barn som er utenlandske statsborgere.

Skreddersydd grunnlov

Myanmars president velges nemlig ikke direkte av folket, men av landets parlament.

Da en grunnlovsforsamling oppnevnt av militærjuntaen utformet en ny grunnlov for Myanmar i 2008 ble forutsetningene for hvem som kan bli president i all hovedsak formet for å hindre Suu Kyi fra å bli president.

Men å endre grunnloven blir ingen lett oppgave for Suu Kyi og hennes parti NLD, som gjerne vil sørge for å begrense militærets makt i Myanmars politikk. Militæret har automatisk krav på 25 prosent av setene i parlamentet, og en grunnlovsendring grever minst 75 prosent av stemmene.

Dermed er det militæret selv som må bestemme hvorvidt de er klare for å overlate presidentembetet til sin argeste kritiker etter valget i 2015.

Suu Kyi vant presidentvalget med klar margin i 1990, men militæret nektet den gang å gi fra seg makten. I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris.

Siden den gang har hun sittet mange år i fangenskap, men i 2010 ble hun satt fri. Hun ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i fjor.

SISTE NYTT

Siste nytt