Jens Stoltenberg tegnet et mørkt bilde av Russland da han snakket til nesten full sal i tankesmia CSIS.
– Handlingsmønsteret undergraver grunnleggende prinsipper for europeisk sikkerhet. Putin hadde planlagt annekteringen av Krim på forhånd, og Russland har i årevis truet den territorielle integriteten til naboer.
Militæraksjonen i Georgia i 2008 og russiske styrker i Transdnjester i Moldova ble brukt som eksempler av NATOs generalsekretær.
Militærøvelser som dekkoperasjoner
Stoltenberg kritiserte Russland for å bruke ikke-varslede militærøvelser som dekkoperasjoner for angrep på Ukraina.
– En slik overraskelsesøvelse ble brukt i februar i fjor for å utplassere styrker for å annektere Krim. Andre øvelser dekket over støtten til separatister i det østlige Ukraina, sa Stoltenberg og viste til at den russiske militærøvelsen som nå pågår i Barentsregionen heller ikke er varslet.
Bombefly og atomvåpen
NATOs generalsekretær er bekymret over at Russland stadig oftere sender bombefly som kan utstyres med atomvåpen på turer rundt i verden. Han nevnte også truslene om å utplassere moderne rakettsystemer som kan utstyres med atomstridshoder i Kaliningrad-enklaven i Østersjøen.
Russland hevder også at landet har rett til å utplassere «atomstyrker» på Krim, sa Stoltenberg.
Flere NATO-kommandoer i øst
En georgisk forsker på studieopphold i USA benyttet sjansen til en selfie – og til å be om Stoltenbergs støtte til NATOstipend
Foto: MANDEL NGAN / AFP– Et sterkt NATO er vår beste beskyttelse, sa Stoltenberg.
Det betyr blant annet flere felles øvelser og flere NATO-soldater på besøk hos de nye medlemslandene i øst. Det skal opprettes 6 nye NATO-kommandoer, tre i de baltiske landene og til sammen tre i Polen, Romania og Bulgaria. Det vil gjøre det enklere å øve og eventuelt ta imot ekstra styrker om nødvendig.
Vil ikke isolere Russland
Kritikken og styrkedemonstrasjonene til tross, Stoltenberg sier han ikke ønsker å isolere Russland. Men på spørsmål fra NRK om hvilket rom det nå er for dialog, blir svaret lite konkret.
I virkeligheten er det USA og Tyskland som står for mye av dialogen, fordi begge land er mektige, og begge har egeninteresse av å holde linjene til Kreml åpne. 12. mai møtte USAs utenriksminister John Kerry både president Putin og Russlands utenriksminister i Sotsji.
For den amerikanske ledelsen er det viktig at Russland spiller på lag i forsøket på å dra i land atomavtalen med Iran i juni. For EU og for Tyskland er samhandelen med Russland så viktig at det er mulig de økonomiske straffetiltakene ikke blir fornyet i neste måned.
Hva kan Stoltenberg tilføre?
Jens Stoltenberg nevner gjerne delelinjeavtalen fra 2011 og betydningen av dialog med utgangspunkt i egen styrke. Som NATOs generalsekretær har han den institusjonelle styrken han trenger. Men samtidig er forventningene mer komplekse, ikke minst fra de nye medlemslandene i øst.
Russlands Ukraina-politikk har gitt ham lite handlingsrom når det gjelder dialogdelen. Selv om han snakker om dialog, er det den tøffe, refsende Jens han har vist mest av når han snakker offentlig om Russland så langt.
Det bidrar sikkert til følelse av trygghet i Baltikum og Polen. Men det er fortsatt uklart om han blir i stand til å tilføre noe i forhold til en russisk ledelse som helst forholder seg til statsledere som bekrefter Russlands selvbilde som en stormakt.
