Musikken som kommer fra to digre høyttalere er latterlig høy. Men ingen lar seg plage av det. Snarere tvert imot. Folk synger med, og alle kan tekstene på rams.
En tannløs eldre kvinne stråler av glede og vifter med et stort flagg. «Dilma», står det. «Stem på Dilma».
NRK er på valgmøte i Baixada Fluminense – et enormt fattig område nord for Rio de Janeiro, der hverdagen er hard og kriminaliteten høy. Det er Brasils president Dilma Rousseff folk er kommet for å høre. Det er henne de stoler på, alle problemer til tross.
«Et tappert hjerte»
«Dilma, et tappert hjerte», dundrer det fra kjempehøyttalerne. Det er refrenget i valgsangen for Dilma Rousseffs kampanje. Det lyder banalt, men ikke hvis man kjenner hennes dramatiske livshistorie.
Da dagens president var 19 år, ble hun arrestert av Brasils militærstyre og torturert på det grusomste for sin kamp mot regimet. Men hun beskyttet sine venner ved å gi feilaktige opplysninger.
En senator som støttet diktaturet spurte henne for noen år siden om hun pleier å lyve, siden hun løy for sine torturister. Det gemene spørsmålet fikk ingen konsekvenser for hans karriere. Det sier mye om hvilken stilling diktaturets menn fortsatt har i det brasilianske samfunnet.
- LES OGSÅ: – Mange har mistet troen på Dilma
– På folkets side
– Jeg har valgt side, og jeg valgt å stå sammen med folket i dette landet. Jeg har også en forpliktelse overfor dere, sier president Dilma Rousseff på valgmøtet i Baixada Fluminense.
Hun er ingen stor taler, og bruker en enkel retorikk. Det holder lenge, for hun er kommet til sine egne. Og det er ikke ordene som teller, men hva hun kan vise til av politiske resultatet i de tolv årene hun og forgjengeren Lula da Silva har styrt Brasil.
– Vi har brakt mer enn 30 millioner mennesker ut av fattigdommen, økonomien har vokst med 50 prosent mens vi har hatt makten, og vi har skapt flere millioner nye arbeidsplasser, sier presidenten.
Folk roper og klapper begeistret. Det er ingen tvil om hvem de frammøtte vil stemme på.
– Vi vet hva vi har
– Dilma og Lula er de eneste som virkelig har gjort noe for Brasils fattige, sier den 52 år gamle Leila Betancourt.
– Derfor stemmer jeg på Dilma ved dette valget. Andre kandidater lover også å støtte de fattige. Men jeg stoler ikke på dem, sier hun.
Men folk på valgmøtet håper også at mye blir bedre i Brasil dersom Dilma får fire nye år.
– Alt må bli bedre – vannforsyning, elektrisitet, og veldig mye annet, sier den 23 år gamle Juliane Marques.
Hun mener utdanning er det aller viktigste for landets fattige.
– Så lenge den offentlige undervisningen er så dårlig som nå, blir det ingen sosial utjevning her i Brasil, sier 23-åringen.
«Et nytt Brasil»
Ifølge meningsmålingene vinner Dilma Rousseff en klar seier ved dagens valg. Men lite tyder på at hun får absolutt flertall, og dermed blir det en ny valgomgang, 26. oktober. Da kan alt skje, og svært mange i Brasil ønsker et maktskifte etter at Partido dos Trabalhadores (PT) har regjert landet i tolv år.
Folk krever bedre skoler og et bedre helsevesen, og de er oppgitt over den høye kriminaliteten og det dårlige transporttilbudet.
De vil ha slutt på korrupsjonen og det politiske kameraderiet. Slagordet er «Et nytt Brasil», og det har fått et ansikt: Den kjente miljøpolitikeren Marina Silva.
Analfabet
Marina Silva vokste opp i en lutfattig familie i delstaten Acre helt vest i Brasil. Hennes far var gummi-tapper, og familien hadde ikke råd til å gi henne utdanning. Hun var derfor analfabet helt til hun fylte 16 år, og det som reddet hennes fremtid var at hun ble alvorlig syk og måtte sendes til behandling i delstatshovedstaden Rio Branco. Der fikk hun jobb som hushjelp og tok kurs på kveldstid slik at hun lærte å lese og skrive.
Den vanskelige oppveksten har preget hennes politiske liv og hennes personlighet. Knapt noe opprører henne mer enn å bli beskyldt for å svikte de fattige. Og nettopp slike påstander har det vært mange av i valgkampen denne høsten.
– Et elendig signal
– Marina, Marina, roper et tusentall tilhengere på et valgmøte i Duque de Caxias, nord for Rio de Janeiro.
Marina Silva er nettopp kommet frem på en høy tribune foran publikum og vinker smilende. Hun er kledd i en elegant hvit drakt, med tallet 40 på jakkeslaget – nummeret til partigruppen hun leder i valgkampen.
Marina Silva er opprørt over det Dilma Rousseff har sagt om henne, at hun vil ofre «Bolsa familia» og andre viktige sosialprogrammer for de fattige, dersom hun vinner valget.
– Når den som har landets høyeste embete lyver for å vinne makten, så gir hun et elendig signal til det brasilianske folk. Den som skal lede landet må være et forbilde for alle oss andre. Hvis man må lyve for å vinne valget, så står jeg ikke til disposisjon, sier Marina Silva.
- LES OGSÅ: Rousseff i ledelsen etter svertekampanje
– En grundig rundvask
På valgmøtet i Duque de Caxias er den 55 år gamle håndverkeren Marcos Carvalho Dias. Han deltok i de omfattende gatedemonstrasjonene som rystet Brasil i fjor sommer, og han er ikke i tvil om at Marina Silva er den rette til å lede kampen for «Et nytt Brasil».
– Dette landet trenger en rengjøring, en grundig rundvask – sosialt, økonomisk, politisk og generelt. Og Marina kan gi oss denne muligheten, fordi hun en ærlig, modig og kunnskapsrik, sier han.
De siste 20 årene har Brasil vært ledet av to partier.
– Først hadde vi åtte år med sentrum-høyre-partiet PSDB, og nå har vi hatt tolv år med Arbeiderpartiet. Begge har gjort viktige ting for landet, men den grunnleggende uretten er ikke borte, og derfor trenger vi «en tredje vei», sier Marcos Carvalho Dias til NRK.
To damer og en joker
Frem til for en drøy uke siden ble det regnet som nesten sikkert at Marina Silva ville gå videre til annen valgomgang, og at sluttkampen om makten i Brasil dermed ville stå mellom henne og president Dilma Rousseff.
Men de siste dagene har Marina Silva falt mer og mer tilbake på meningsmålingene, samtidig som den tidligere guvernøren Aecio Neves fra sentrum-høyre-partiet PSDB har gått frem.
Det kan derfor ikke utelukkes at det blir han som til syvende og sist blir presidentens rival den 26. oktober, selv om det er kampen mellom de to kvinnene som har preget valgkampen.