Står i kø for sønnens liv

Det er sjette gang Mehran Hussein Nejad (34) går inn i et apotek – bare denne formiddagen. Allerede fem ganger er han blitt avvist av i skranken av farmasøyter som ikke har de livsnødvendige medisinene sønnen hans trenger.

Med sanksjonene mot Iran, er det blitt vanskelig for ham å få tak i importerte medisiner. Han henvender seg i skranken, men får beskjed om å vente.

– For å få utenlandske medisiner, går jeg gjennom et helvete. Her i Teheran har jeg vært på 40 forskjellige apoteker, sier Nejad, etter at han har satt seg ned på en stol med ventelappen i hånden.

Sønnen Taha (9) lider av Wilsons sykdom, en sjelden, arvelig stoffskiftesykdom som kan være dødelig hvis den ikke behandles. Den lille gutten smiler mot faren fra et bilde på hans mobil, men Nejad smiler ikke mens han venter på svar. Et familiemedlem døde som følge av manglende behandling av nettopp Wilsons sykdom, forteller han.

Nå håper ettbarnsfaren at en atomavtale mellom Iran og stormaktene skal komme på plass, slik at sanksjonene mot Iran lettes.

– Hvis det ikke er sanksjoner, vil nok medisiner bli importert. Da vil vi ikke ha slike problemer, og vi kan finne dem på flere apoteker.

Forhandlinger

Nejad er blant dem som følger spent på forhandlingene mellom Iran og stormaktene i den såkalte P5+1-gruppen (De fem permanente medlemmene av sikkerhetsrådet – Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland og USA – pluss Tyskland), som foregår i Genève i disse dager. Fristen ble nettopp forlenget med en uke: nå må en enighet nås før 7. juli.

For selv om det ennå finnes skepsis til en avtale hos noen iranere – noen har liten tillit til at Vesten vil gå med på en avtale som de mener er rettferdig for Iran – håper svært mange at en avtale endelig skal komme på plass. Sanksjonene har hatt store konsekvenser på Irans økonomi, inflasjonen er høy, og mange føler effektene på sin privatøkonomi.

Finner medisiner

Nejad må vente i halvannen time på apoteket før navnet hans blir ropt opp. Han går til skranken, og det viser seg at har flaks denne gang. Medisinene er tilgjengelige, men han må betale ekstra for å få så mange som han ønsker. Det er dyrt for en mann som også føler konsekvensene av sanksjonene på lommeboken. Som maler opplever han at arbeidet går tregt.

– Sanksjoner har store konsekvenser, men vi må gjøre alt i vår makt for våre barn. Vi må gjøre vårt beste for barna til tross for sanksjonene, sier han idet han går ut av døren.

Nå kan han vende hjem med medisiner nok for en drøy måned – og med et håp om at storpolitikken vil være på hans side de neste dagene.

• Les også: Atomforhandlinger på overtid