Spillet om levningene etter tsar-barna fortsetter i Russland

Overlevde ett eller to av barna den grusomme henrettelsen av tsarfamilien i Russland 17. juli 1918?

Dette spørsmålet har fascinert mange i de snart hundre årene som har gått siden Nikolaj II ble tvunget til å trekke seg, etter revolusjonen i Russland i 1917. Svarene, og spekulasjonene, har vært mange og forskjellige, med en rekke teorier om hva som skjedde med barna.

Etter planen skulle levningene etter to av barna til tsar Nikolaj II og hans tyskfødte kone Alexandra begraves i St. Petersburg 18. oktober.

Men som så ofte før, er det strid og usikkerhet rundt hvordan Russland skal forholde seg til sin siste monark, og i siste liten er begravelsen utsatt.

23. september bestemte russiske myndigheter at det skal settes i gang en ny etterforskning av henrettelsen av tsarfamilien, og etter kritikk fra den ortodokse kirken er også den planlagte begravelsen av de to siste tsarbarna utsatt på ubestemt tid.

Norsk bok blåser liv i myte

En norsk forfatter har gitt nytt liv til den mest seiglivede av mytene om tsarfamilien. Den om at et av tsarbarna overlevde den grufulle henrettelsen av tsarfamilien i 1918.

– Jeg fikk høre denne historien fra min far allerede som barn, sier Kari Brænne, som er aktuell med boken «Himmelfall».

De første ryktene handlet om at den yngste datteren Anastasia hadde kommet seg unna. Men senere ble det klart at hvis noen hadde overlevd, så måtte det være hennes søster Maria.

I den mer enn 700 sider lange romanen spinner Kari Brænne videre på ryktene om at Maria overlevde henrettelsen, og til slutt klarte å komme seg ut av Russland.

Manglet levninger

– Jeg vet godt at det er mye som tyder på at det er sant. At de nå har funnet levningene av Maria og resten av tsarfamilien, sier Kari Brænne til NRK, der hun sitter i solskinnet foran katedralen på Peter Paulfestningen i St. Petersburg.

Her ble Nikolaj og store deler av hans familie begravet 17. juli 1998, etter at det man tror var restene etter dem, ble funnet utenfor byen Jekaterinburg allerede på slutten av 1970-tallet.

Den gangen manglet levningene etter tronarvingen Aleksej og Maria, og det er dette som har gitt inspirasjon til Kari Brænne. Hun har valgt å spinne videre på den dramatiske historien til Russland ved begynnelsen av det 20. århundre.

I Brænnes fortelling overlever Maria og hun klarer også å komme seg tilbake til St. Petersburg og slottet i Tsarskoje Selo litt utenfor byen, der tsarfamilien bodde store deler av året.

Et ikke-tema

– Vi som vokste opp under sovjetstyre visste lite eller ingen ting om hva som hadde skjedd med tsarfamilien, sier Irina Natsjarova, mens hun viser frem det vidunderlig vakre Jekaterinapalasset i Tsarskoje Selo.

Hun er for lengst pensjonist, men er den som kanskje vet mest om den dramatiske historien til tsarfamiliens siste tid på det vakre slottet i byen. Hun møter mer enn gjerne NRK og Kari Brænne for å snakke om Maria og hennes skjebne.

– Dette var et tema som vi nesten ikke snakket om. Hvis det var slik at vi kom over en eller annen bok på et offisielt museum, med et bilde av en av døtrene til tsaren, stod det bare at dette var et bildet av en unge kvinne, forteller Natsjarova.

Stor interesse rundt forskning

Selv har hun viet hele sitt liv til restaurering og forskning om Russlands siste tsarfamilie. I dag er det stor interesse for dette, selv om ingen prøver å skjule det vanstyre Nikolaj den 2. var ansvarlig for og som til slutt ledet til revolusjonen og hans fall i 1917.

– Det er klart at Nikolaj var en dårlig hersker og at han bar en stor del av skylden for at hans familie fikk en så tragisk endelikt, sier forfatter Kari Brænne, mens vi rusler rundt i det overdådige Katarinapalasset i Tsarskoje Selo.

Nå står altså striden om ektheten til det man har trodd var levningene etter tsarfamilien.

De ble, minus Aleksej og Maria, funnet i en gruvesjakt utenfor Jekaterinburg allerede i 1979.

Men da het landet fremdeles Sovjetunionen, og funnet ble holdt skjult i nesten 10 år, før glasnost og perestrojka gjorde det mulig å åpne det dype såret i russisk historie.

I 1998 sørget daværende president Boris Jeltsin for at levningene ble begravet i St. Petersburg. Jeltsin hadde som lokal partisjef i Jekaterinburg i 1977 gitt ordre til å rive huset der tsarfamilien ble skutt.

I 2000 erklærte så den russisk-ortodokse kirken tsarfamilien for helgener, men de fikk ikke status som martyrer.

Den ortodokse kirken er tvilende

I 2007 fant man det man tror er levningene etter Maria og Aleksej på et annet sted enn der man hadde funnet Nikolaj og resten av familien.

Selv om det foreligger sterke bevis, blant annet etter DNA-prøver, på at dette virkelig er de to tsarbarna, så er tvilen der hele tiden, ikke minst i den konservative russisk-ortodokse kirken.

De følte seg overkjørt av president Boris Jeltsin i forbindelse med begravelsen i 1998. Siden den gangen er kirkens posisjon ytterligere styrket i det russiske samfunnet, noe de ønsker å vise gjennom å holde igjen begravelsen av Aleksej og Maria.

Utsatt begravelse

I siste liten er derfor den planlagte begravelsen i St. Petersburg utsatt, og fredag skrev den russiske avisen Moskovskij Komsomolets at det nå er tilbake til start for etterforskningen av hva som skjedde med familien.

Levningen etter Maria og Aleksej, det dreier seg om vel 100 gram beinrester og tenner, blir derfor liggende i Det statlige russiske arkivet i Moskva inntil videre.

– Vi tror vi vet sannheten, men helt sikre er vi altså ikke, sier Kari Brænne, mens hun kikker inn i kapellet der begravelsen skulle funnet sted.