Plaza Mayor, Madrid - På velkjente Plaza Mayor går livet sin vante gang, både spanjoler og turister setter seg ved de mange serveringsstedene. - Foto: Arnt Stefansen / NRK

På velkjente Plaza Mayor går livet sin vante gang, både spanjoler og turister setter seg ved de mange serveringsstedene.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Spanias svarte arbeidsmarked

Arbeidsledigheten i Spania nærmer seg 25 prosent og ungdomsarbeidsledigheten er på over 50. Mange spør seg hvordan landet kan leve med slike jobbtall. Men de offiselle tallene forteller bare en dél av sannheten om den spanske krisa.

Arnt StefansenNRK
Foto: NRK

Jeg står på Plaza Mayor, den vakre sentrumsplassen i den spanske hovedstaden.

Her er det som vanlig et yrende liv, med hundrevis av kunder ved restaurantbordene. Og går jeg videre inn i sidegatene, der forretningene ligger side om side, er inntrykket det samme.

Folk overalt og omsetningen ser ut til å gå bra.

Ingen suppekjøkken eller flere tiggere

Jeg er i et land som er inne i sin dypeste krise på svært lange, med arbeidsledighetstall som bringer tankene hen på et samfunn i full oppløsning.

Ifølge offisielle tall er nærmere hver fjerde spanske arbeidstaker uten jobb og blant unge under 25 år ligger ledigheten på ufattelige 50 prosent. Landet er offisielt i resesjon - i økonomisk tilbakegang.

Men Spanias krise er ikke lett å få øye på.

På mine mange vandringer gjennom den spanske hovedstaden har jeg stilt meg spørsmålet utallige ganger: Hvor er krisa?

Når annenhver spansk ungdom er uten jobb ville det ikke være overraskende om en og annen av dem sto på et gatehjørne og ba om en almisse. Men jeg ser dem ikke.

Ei heller er det satt opp noe offentlig suppekjøkken for å stille den daglige sult.

Forklaringene er flere, men den viktigste er uten tvil denne: Spanias omfattende svarte økonomi.

Millioner av spanjoler jobber i denne ulovlige delen av økonomien, og de verste bransjene er taxinæringen, byggebransjen, såkalte «frie yrker» som leger, tannleger og advokater, og, ikke minst: restaurantnæringen.

Svin på skogen

Jeg er på en liten restaurant i det sørlige Madrid der alle de sju ansatte har en arbeidskontrakt. Og innehaveren hevder at han betaler sitt bidrag til fellesskapet slik han skal.

Han ønsker ikke ønsker å bruke sitt virkelig navn fordi han frykter reaksjoner ved å fortelle om forholdene i bransjen og kaller seg Manuel Martín.

Han slår fast at bransjen han jobber i er beryktet for slavekontrakter og unndragelse av skatter og avgifter til det offentlige.

– Jeg vet om mange restauranter som nesten aldri ansetter folk på kontrakt. I disse krisetider kryr det av mennesker som er villig til å ta en hvilken som helst jobb. Dette gjelder særlig innvandrerne, som nå godtar betingelser de ikke ville drømt om å akseptere for 4–5 år siden.

– Så dette betyr at de skyhøye arbeidsledighetstallene i Spania gir et alt for dramatisk bilde av situasjonen?

– Selvsagt gjør de det. Hvis nærmere 25 prosent av befolkningen og mer enn 50 prosent av de unge virkelig hadde vært uten arbeid, hadde det vært nærmest borgerkrig i dette landet.

– Men når så er sagt, så skal vi huske at det er stor forskjell på en skikkelig tariffregulert jobb og det som tilbys i det svarte markedet, der lønna er elendig og arbeidsforholdene ofte er fryktelige, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ukentlig ministerpressekonferanse i Spania - Hver uke er det regjeringskonferanse og pressekonferanse. Stort sett er det dårlig nytt økonomiminister Luis de Guindos, regjeringens talskvinne Soraya Saenz de Santamaria og arbeidsminister Fatima Banez har å komme med. - Foto: SUSANA VERA / Reuters

Hver uke er det regjeringskonferanse og pressekonferanse. Stort sett er det dårlig nytt økonomiminister Luis de Guindos, regjeringens talskvinne Soraya Saenz de Santamaria og arbeidsminister Fatima Banez har å komme med.

Foto: SUSANA VERA / Reuters

Opptil fire millioner

Knapt noe land i Europa har en større svart økonomi enn Spania, fastslår professor Javier Maestro ved Complutense-universitetet i Madrid.

– I dag regner vi med at den svarte økonomien står for mellom 20 og 25 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Det betyr at en mengde mennesker som er registrert som arbeidsløse i virkeligheten har en jobb og en inntekt, sier han.

– Hvor mange det dreier seg om er vanskelig å si, men undersøkelser viser at opptil fire millioner spanjoler er sysselsatt i denne ulovlige delen av økonomien.

– Og når vi vet at det offisielle tallet på ledige her i Spania er rundt 5,5 millioner, blir jo arbeidsledighetssituasjonen satt i et helt nytt lys, sier professoren.

Og alt tyder på at den svarte økonomien er raskt voksende i Spania.

– Alle undersøkelser viser at den dype økonomiske krisa tvinger stadig flere mennesker inn i denne ulovlige virksomheten, sier professor Javier Maestro.

– Svart økonomi har en lang tradisjon her i landet, men omfanget har nå helt nye dimensjoner.

– Mens vi på 1980-tallet regnet med at denne virksomheten utgjorde rundt 10–12 prosent av bruttonasjonalproduktet, nærmer den seg altså nå 25 prosent, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kø med arbeidsledige i Madrid - Køene foran kontorene som skal hjelpe arbeidsledige med jobb og penger er lang. Spania har en av de høyeste tallene for arbeidsledige i hele verden- - Foto: ANDREA COMAS / Reuters

Køene foran kontorene som skal hjelpe arbeidsledige med jobb og penger er lang. Spania har en av de høyeste tallene for arbeidsledige i hele verden-

Foto: ANDREA COMAS / Reuters

Ingen fordømmelse

Den spanske TV-kanalen Onda Cero viste nylig en reportasje om den svarte økonomien i småbyen Yecla i det østlige Spania.

I reportasjen følger TV-teamet etter en svartkledd mann som kjører en varebil gjennom kveldsmørke gater. Med jevne mellomrom stanser han bilen, bærer store sekker inn i en bygning og kommer tomhendt tilbake.

Mannen jobber for et klesfirma, som selger sine varer direkte til kunden, uten å betale skatt eller moms, og der de ansatte jobber uten arbeidskontrakt.

Men selv om avsløringene har vakt oppsikt, så har de fleste spanjoler stor forståelse for at folk jobber svart, forteller Onda Ceros økonomiredaktør Ignacio Rodrigues Burgos i programmet.

– Generelt sett er det stor forståelse i det spanske samfunnet for denne typen lovbrudd. Og i dagens krisesituasjonen har den svarte økonomien enda større aksept enn ellers. Derfor er det svært få som anmelder slike forhold.

Restaurant i Barcelona - Spanjolene går fortsatt ut og spiser sin tapas. Enkelte restauranter har mistet over 60 prosent av omsetningen, andre driver som før. - Foto: EMILIO MORENATTI / Ap

Spanjolene går fortsatt ut og spiser sin tapas. Enkelte restauranter har mistet over 60 prosent av omsetningen, andre driver som før.

Foto: EMILIO MORENATTI / Ap

– Mange tenker at neste gang kan det være noen i min familie eller en god venn som er kommet i denne situasjonen, og dette gjør det svært vanskelig for myndighetene å komme ulovlighetene til livs, sier redaktøren.

Ingen løsning

Den svarte økonomien er altså redningen for mange i dagens Spania. Men for landet er dette ingen løsning – snarere tvert imot, fastslår professor Javier Maestro.

– Spania er jo nå i en svært dramatisk situasjon, der de internasjonale finansmarkedene tviler mer og mer på at landet kan greie å betale sin gjeld. I denne situasjonen er det mer avgjørende enn noensinne at bedriftene betaler sine statlige bidrag og at arbeidstakerne betaler skatt.

– Hvis stadig flere spanjoler har den holdningen at svart arbeid er akseptabelt fordi krisa tvinger dem, så styrer vi i hvert fall mot katastrofen, mener professoren.

Flere utenriksnyheter

Utvalgte dokumentarer

Mex. dokumentar. En av verdens største byer, Mexico by, må få vann fra nabodistriktene for at de over 22 millioner innbyggerne skal overleve. Dette til tross for at byen ble grunnlagt på en øy i den store Texcocosjøen. Sjøen er nå nesten uttørket. Regntiden kunne vært en redning, men det dårlige vann- og kloakksystemet i byen klarer ikke håndtere de store nedbørsmengdene. I stedet blir mange meksikanske hjem hvert år oversvømt av kloakk. Hvordan kunne denne alvorlige vannsituasjonen oppstå og hva kan gjøres nå? (H20mx)
Br. dokumentar. Malala ble skutt av Taliban fordi hun kjemper for jenters rett til utdannelse. BBC's journalist Mishal Husain møter Malala og hennes familie, som forteller om veien tilbake og drømmen for en bedre fremtid for kvinner.
Fr. dokumentar. For koreanarane er Korea eitt land. Både geografien, folket, språket og kulturen er den same. Kan ein gjenforeining av Sør- og Nord-Korea være mogleg? For fyrste gang fortel både sørkoreanere og nordkoreanere heile historia bak Koreahalvøya. (History of the Korean Peninsula)