11. september er Catalonias lokale nasjonaldag, og svært mange brukte dagen til å demonstrere for en etterlengtet selvstendighet.
9. november er det planlagt avholdt folkeavstemning om løsrivelse, en folkeavstemning som de sentrale myndighetene i Madrid hevder er ulovlig og derfor ikke vil bli avviklet.
Mange av demonstrantene formet underveis i demonstrasjonstoget en stor «V» for «victory» – eller seier. Flere hadde også T-skjorter på seg med påskriften «Aras es l'hora» – eller «tiden er inne».
- Les også:
- Les også:
– Vi vil bestemme selv over vår politikk og vår framtid. Vi vant tilbake vår suverenitet (ved å ha fått politisk selvstyre, journ.anm.) og ble klar over hvilken styrke vi har, dersom vi mobiliserer, til å forandre ting, sier Carme Forcadell, leder for Catalonias nasjonalforsamling og en av initiativtakerne til stordemonstrasjonen.
Mener de gir for mye
Den katalanske nasjonalismen har lange røtter. Men det har tradisjonelt dreid seg mest om kampen for egen kultur og eget språk.
Nå har den økonomiske krisen som fortsatt råder, presset frem et voksende krav om selvstendighet.
Separatistene mener Catalonia betaler for mye til den spanske felleskassen, og hevder de taper 16 milliarder euro i året ved å være en del av Spania.
Den katalanske økonomien utgjør en femtedel av spansk økonomi og kalles Spanias fabrikk, med havner, industri og banker.
Regionen ønsker å håndtere sine egne skatter og mener de over lang tid har bidratt for mye og sitter igjen med lite, spesielt sammenliknet med de fattige regionene i landet.
