Derfor stenger Japan sitt siste atomkraftverk i dag

Allerede to måneder etter Fukushima-ulykken lå flertallet av de japanske reaktorene nede. Da var det bare 17 som fortsatt var i drift.

• Les: Katastrofen som rammet Japan – da og nå

Fire av landets 54 reaktorer gikk tapt i Fukushima Daiichi. De vil aldri bli startet opp igjen. Ni andre reaktorer slo seg automatisk av da jordskjelvet inntraff. De er ikke startet opp igjen. Etter dette er reaktor etter reaktor fått det som kanskje blir dødsstøtet.

• Les: Tryglet kolleger om å bli i Fukushima

Sikkerhetskrav

Lovverket i Japan krever at reaktorer blir slått av og inspisert rutinemessig hver 13. måned. Ingen reaktor som har gått på denne tidsfristen, har fått lov til å starte opp igjen etter inspeksjonene.

I tillegg er flere reaktorer stengt midlertidig i forbindelse med bytte av utstyr og tilfeldige inspeksjoner.

Myndighetene har også krevd at det gjennomføres stresstester av reaktorene. Operatørene må bevise at de kan takle store jordskjelv eller andre naturkatastrofer. Selv om de to reaktorene som til nå har gjennomført testene uten vanskeligheter fikk tittelen stressmester, så har de ikke blitt startet opp igjen.

Lokal motstand

En bred undersøkelse av opinionen i Japan etter Fukushima, har antydet at 80 prosent av befolkningen er motstandere av kjernekraft.

• Les: Japan minnet ofrene for tsunamien

Dette har ført til de permanente stengningene.

Loven krever at en operatør av kjernekraft må ha sentralmyndighetenes godkjenning for å trykke på startknappen etter alle former for stans. De lokale myndighetene må også gi en slik godkjenning, selv om det ikke står i lovverket. Det er bare en tradisjon.

Til nå har ingen lokale myndigheter trosset sine velgere og gitt klarsignal.

• Les: 80.000 japanere kan endelig flytte hjem

Grunnene som de lokale politikerne gir er forskjellige. Noen henviser til frykten i befolkningen, andre krever at det skal gjennomføres grundigere stresstester.

Økende skepsis

Fra å være en nærmest teknologifrelst nasjon med bred støtte til landets kjernekraftprogram, har nå japanerne blitt skeptiske. Fukushima blir regnet som hovedgrunnen, men under det fjellet av frykt og skepsis ligger det en dyp avgrunn med ulykker og nestenulykker som har tæret på tilliten folk har til både teknologien og myndighetene.

Det som ser ut til å være mønsteret de siste femten årene, er at det blir begått slurvefeil som så blir forsøkt dekket over.

Dette har det japanske publikummet blitt klar over.

En kjernefri framtid

I dagene etter ulykken i fjor, kom det mange spådommer om hva som nå ville bli konsekvensene for befolkningen og industrien.

Omtrent 30 prosent av landets elektrisitet kom fra kjernekraft, og bortfall av deler eller hele sektoren ble sett på som en katastrofe. Store deler av landet måtte godta rullerende avbrekk i forsyningen, gamle mennesker vill dø uten klimaanlegg, og industrien ville bli tvunget i kne. Ingen deler av dette skjedde.

Frivillig innsats

Industrien og fagforeningene ble enige om endring av arbeidstid. Store, kraftkrevende industrier økte aktiviteten på tidspunkt da trekket i strømnettet var minst.

I befolkningen kom det fart i frivillige sparekampanjer der temperaturer og lysintensitet ble endret. Dermed ble de fryktede kuttene og den totale mørkleggingen unngått. Redningen hadde likevel en pris.

CO2-regnskap på søppelhaugen

De sivile og industrielle kuttene førte til noe, men de var som en liten elv i havet i forhold til økningen av tradisjonell varmeenergi.

Etter jordskjelvet ble kullkraftverk og gassturbiner skrudd opp til maksimal produksjon. Store bedrifter med oljekraftverk eller dieselgeneratorer gjorde seg uavhengige av nettet.

Resultatet var ikke bare negativt for miljøet, det slo ut i økte verdenspriser på blant annet flytende naturgass og olje.

Så hva skjer nå?

Japanske myndigheter har nå følgende budskap: Kjernekraft skal avvikles på lang og mellomlang tid.

Det skal fortsatt være kjernereaktorer i drift i de neste 20-30 årene, men den lokale motstanden er så stor, at det er vanskelig å vite hva som egentlig vil skje.

Landets kraftkrevende industri sier de ikke kan være konkurransedyktige i dagens energimarked uten kjernestrøm.

Tallene de legger fram, ser ut til å underbygge argumentet selv om nye sikkerhetstiltak skulle vise seg å bli mye dyrere enn antatt. Tallene viser også for første gang i nyere tid at Japan har et underskudd på handelsbalansen. Eksportkjempen har blitt til noe annet på grunn av importert olje og gass.