Forsvarer Uavhengighetsplassen med streng indre justis

I en liten leilighet bare noen hundre meter fra Uavhengighetsplassen, eller Maidan som den heter på ukrainsk, bor lederen for en av de største borgervernsgruppene.

• Les: Parlamentet har avsatt presidenten

40 grupper

Nazar Ivaskevych styrer en gruppe, eller brigade som de kaller seg, på rundt 100 mann. De har ansvaret for sikkerheten på Maidan og i gatene rundt og holder vakt ved de forskjellige barrikadene.

Totalt er det rundt 40 slike grupper på og rundt Uavhengighetsplassen i sentrum av Kiev. Plassen som har hatt verdens sjokkerte øyne rettet mot seg de siste dagene etter av spesialsoldater fra den nå avsatte presidenten, Viktor Janukovitsj, åpnet ild og drept minst 88 mennesker og skadet godt over 500 på torsdag.

– Her ble en av bilene våre satt i brann, sier Nazar og peker på parkeringsplassen bak blokka der leiligheten ligger.

– Det var etterretningssoldater som gjorde det for noen uker siden, så nå har vi bare en bil å frakte utstyr og menn rundt i.

Han åpner døren opp til en gammel og sliten oppgang i det som ikke akkurat er det fineste strøket i Kiev. Her planlegger lederne av Maidan hvordan de best skal forsvare plassen og kjempe videre for et mer demokratisk Ukraina.

Selve leiligheten er ikke stor, men på de rundt 50 kvadratmeter lever mellom 10 og 20 mennesker.

Mennesker som opplevde sitt verste mareritt forrige torsdag.

Mange hardt skadd

Fra sin posisjon like ved Hotel Ukraina ble Nazars barrikade hardt rammet da skarpskyttere åpnet ild og drepte vilkårlig mennesker på og i gatene rundt Maidan.

– Av de 100 som er i min gruppe, ble 30 skadd og 20 av dem hardt skadd, mange av dem er fortsatt på sykehus etter at de ble truffet i hodet og halsen, og fortsatt savnet vi en som helt sikkert er drept, sier Nazar mens telefonen ringer konstant.

Hele tiden er det noe som må fikses og andre som må hentes. Den tidligere reiselivsagenten fra Lviv har lang erfaring i å organisere andre mennesker. Men de siste dagene har det handlet mer om liv og død enn tapt bagasje og forsinkede fly.

– Regimet påstår at vi er terrorister og ekstremister, men vi er helt vanlige folk med helt vanlige jobber. Du ser det ute i gatene, små jenter og gamle damer som deler ut mat og te. Vi rydder plassen og feier gatene. Vi ønsker ikke vold, sier han.

Våpen til selvforsvar

Etter hvert fylles den lille leiligheten opp med menn som har kommet av sitt skift ved barrikadene. En av dem har et patronbelte over skulderen, og i lommene har han flere hagle-patroner.

– Det er til selvforsvar. Vi har gjemt jaktvåpen og hagler i nærheten av barrikadene etter det som skjedde på torsdag. Vi vil ikke sitte der og bli skutt som lam igjen, sier Nazar, som understreker flere ganger at de aldri kommer til å løsne skudd mot noen før de selv blir angrepet, men som samtidig innrømmer at det for hver time som går kommer mer og mer våpen til plassen og gatene rundt.

– Det er en falsk følelse av seier nå, og den kan være farlig. Før hadde vi ingen våpen, og vi så hvordan det gikk. Så nå har folk begynt å bevæpne seg.

Sørgedag

I dag var det sørgedag i Kiev. Flere tusen mennesker gikk og la ned blomster på de stedene der folk var blitt skadet eller drept denne uken. Det ble mange blomster på mange steder.

Rolig beveget folk seg rundt i det som bare for noen dager siden var slagmark, og der harde kamper mellom spesialstyrker og demonstranter ble utkjempet.

Fortsatt er sporene tydelige.

Rundt parlamentet og regjeringskvartalene står det utbrente lastebiler som ble brukt som veisperringer av myndighetene. Ved demonstrantenes barrikader er det utbrente bygninger og brennende oljefat.

Mellom dette spaserer småbarnsfamilier og eldre sammen med militærkledde menn med hjelm og balltre. Det er få som snakker sammen. De fleste ønsker bare å vise de døde den siste respekt og ære.

– Jeg er stolt over det vi har fått til nå som Janukovitsj har blitt avsatt og ukrainere viser sin støtte. Vi viser med dette at vi ikke ønsker å bli styrt av kjeltringer og banditter, sier Nazar med klar henvisning til de folkevalgte, som i løpet av de tre månedene konflikten har pågått har gjort lite eller ingenting for å hjelpe demonstrantene på Maidan.

• Les: Janukovitsj brente dokumenter før han rømte

Følger med på hva politikerne gjør

Politikerforakten er stor i Kiev. Det er få som stoler på noen av opposisjonspolitikerne, og skepsisen til hvilke løsninger de ender opp med er stor.

Derfor holder de også fortsatt stand.

– Vi vil vise politikerne at vi følger med på hva de gjør, og de vet alle hva vi er i stand til etter at de så hva som skjedde med Janukovitsj, sier Nazar.

I går kveld talte den nylig løslatte Julia Timosjenko til folket. Hun ble ikke møtt med den enorme begeistringen mange kanskje på forhånd hadde regnet med.

• Les: Buet på løslatt Timosjenko på Maidan-plassen

For hennes historie er godt kjent blant innbyggerne i Ukrainas hovedstad.
Kvinnen som lenge bare ble kalt «gassprinsessen» etter at hun gjorde en formue på privatiseringen av statlige gasselskaper på begynnelsen av 2000-tallet, har en broket fortid som ikke nødvendigvis passer inn i bildet som mange av demonstrantene ønsker å tegne av det nye Ukraina.

– Hun må vise at hun har forandret seg og vise sin støtte og takknemlighet til Maidan. Det var vi som fikk henne løslatt, og det var ikke fordi vi ville eller krevde det, sier Andrej som har kommet fra USA for å hjelpe sine landsmenn. Han er også en del av gruppen til Nazar.

Mange håper og drømmer om at feilene fra Oransje-revolusjonen i 2004, da mange politikerne stort sett bare byttet titler og posisjoner ikke skal gjenta seg.

Under Timosjenkos tale var det mange som reagerte da hun forsøkte å slå politisk mynt på de siste måneders hendelser.

– Jeg håper på en ny framtid for mine barn og at et nytt Ukraina vil gi dem et bedre liv, sier Aleksey Yazykov til NRK på Maidan. Han hørte på Timosjenko sammen med sin kone og sin yngste sønn på ett år.