Slik kan du forstå USA-krisen

Torsdag 17. oktober er det beregnet at USAs gjeld når 16.700 milliarder dollar, drøyt 100.000 milliarder kroner.

Det er summen som Kongressen har godkjent at USA kan ta opp i lån. Skal landet ta opp ytterligere lån, eller i praksis, utstede flere statsobligasjoner, må det et nytt vedtak til i kongressen.

Dersom Kongressen ikke vedtar å heve gjeldstaket innen pengebingen går tom torsdag, kan USA i teorien ikke lenger betjene renter og avdrag på gjelden.

Populært sagt er det å være konkurs, selv om land ikke går konkurs.

Tre sentrale begreper

Gjeldstaket er en av de tre stadig tilbakevendende krise-begrepene som har versert rundt USAs økonomi de siste årene.

• Gjeldstak: Den til enhver tid gjeldende grense for hvor stor gjeld USA kan ha – i statsobligasjoner og andre former for lån.
• Budsjettkrise: Amerikanske statsbudsjetter løper fra 1. oktober ett år til 30. september neste år. Om et budsjett ikke blir vedtatt innen 1. oktober – som i år – blir store deler av det amerikanske regjeringsapparat stengt. Forrige gang det skjedde var i 1995.
• Automatiske kutt: Ordning som ble vedtatt i 2011 om at automatiske kutt i statsbudsjettet skal tre i kraft om det ikke blir vedtatt spesifikke kutt av samme størrelse på enkeltområder. Ordningen førte til at det i mars i år ble kuttet 85,4 milliarder dollar i årets budsjett, likt fordelt mellom forsvarsbudsjettet og andre budsjetter. Nye kutt vil tre i kraft 1. januar neste år om ikke partene kommer til enighet.

Både budsjettkriser og automatiske kutt har og har hatt alvorlige konsekvenser for amerikansk politikk, men det er problemene rundt gjeldstaket som virkelig skaper angst verden over.

Kan beregne kostnadene

Problemene rundt manglende statsbudsjett og automatiske budsjettkutt er alvorlige nok, men kan i stor grad beregnes.

• Dersom det ikke blir enighet om et statsbudsjett, slik situasjonen er i dag, blir hundretusener av statsansatte permittert.
• Dersom partiene ikke blir enige om hvor det skal kuttes i budsjettet, trer de automatiske kuttene inn.

Begge deler er smertefulle, både for dem som rammes direkte og for USAs økonomi.

For eksempel har Kongressens eget budsjettkontor (CBO) beregnet at de automatiske budsjettkuttene som trådte i kraft 1. mars, vil føre til at veksten i amerikansk økonomi i år blir 0,6 prosent lavere enn den ellers ville ha vært.

Artikkelen fortsetter under tabellen.

Frykter ukjente virkninger

Derimot er det langt mer uklart hva som blir konsekvensene dersom ikke gjeldstaket blir hevet innen fristen.

Det bilde som er tegnet er at USA ikke vil kunne innfri renter og avdrag på sine lån, noe som ikke har skjedd siden USA begynte å ta opp lån i 1790.

Nettopp fordi det aldri har skjedd før er frykten stor for hva konsekvensene vil bli.

Lederen for Det internasjonale pengefondet (IMF), franske Christine Lagarde, har advart om at det kan føre til verden går inn i en ny periode med global økonomisk tilbakegang.

– Hvis det er en viss grad av uro, en mangel på sikkerhet, en mangel på tillit til USAs underskrift, vil det føre til en massiv uro over hele verden og vi vil stå i fare for å gå inn i en ny resesjon, sa Lagarde i et intervju med amerikansk TV, skriver Huffington Post.

Hun har fått følge av Verdensbankens sjef, amerikaneren Jim Yong-kim, som sier at han frykter en katastrofe hvis USA blir tvunget til dype kutt i de offentlige utgiftene eller ikke kan betale renter og avdrag på sin gjeld.

Nettstedet bizfinance har sett på fem ting som vil skje dersom USA ikke hever gjeldstaket.

• 1. USA vil ikke lenger kunne betale renter og avdrag på sine statsobligasjoner. Det vil føre til noe bortimot totalt kaos på de internasjonale finansmarkedene.
• 2. Både amerikanske og andre lands børser vil falle kraftig. Børskrakket under finanskrisen i 2008 da Dow Jones-indeksen falt med 778 poeng på én dag vil være en storm i et vannglass i forhold til det som vil komme.
• 3. Pensjoner, legehjelp til eldre og lønninger til militære vil bli kuttet. Hvis USA ikke lenger kan ta opp lån, må pensjoner og andre utgifter betales ut fra løpende inntekter. Det vil etter alt å dømme bety kraftige kutt.
• 4. USAs kredittverdighet vil bli kraftig nedjustert. Det vil føre til at det vil bli langt vanskeligere for USA å få lån, og lånene landet får vil ha høyere rente. Les også: Kredittvurderingsbyrå truer USA med nedgradering
• 5. Rentene i USA vil gå opp og dollarkursen vil falle. Folk flest og bedrifter vil måtte betale høyere renter. Det vil svekke den økonomisk veksten, og føre til høyere inflasjon. Dollaren vil kunne miste sin posisjon som verdens reservevaluta (de pengene folk gjemmer i madrassen).

Artikkelen fortsetter under tabellen.

Gjeldstak i snart 100 år

USA har hatt et tak på sin offentlige gjeld i forskjellige former siden Kongressen innførte det første gang i 1917, under første verdenskrig.

Da ble grensen satt til 15 milliarder dollar, eller i underkant av en promille av dagens tak.

Deretter er taket øket med ujevne mellomrom, noe som fra tid til annet har ført til politiske kriser, der den sittende administrasjonen har villet heve gjeldstaket, mens opposisjonen gikk imot.

En av de mest kjente var en avstemning i Senatet våren 1981, like etter at Ronald Reagan hadde tiltrådt som president.

Da hadde republikanske senatorer rutinemessig i fire år stemt mot å heve gjeldstaket mens de var i mindretall og opposisjon under den demokratiske presidenten Jimmy Carter.

Etter valget i november 1980 var rollene snudd om, med en republikansk president og et republikansk flertall i Senatet.

Den gang måtte Reagan og hans medarbeidere bruke store krefter på å overtale sine egne partifeller om ikke å starte hans presidentperiode med å la USA i praksis gå konkurs.

Obama stemte imot

– Det at vi er her i dag for å debattere å heve USAs gjeldstak er et tegn på mislykket lederskap.

Det sa Barack Obama – den gang senator Obama – da Bush-administrasjonen ville heve gjeldstaket i 2006.

Da var Barack Obama en av de demokratiske senatorene som stemte mot å heve gjeldstaket.

Grunnen hans var at USAs økende gjeld var en «skjult indre fiende» som stjal investeringer fra byer, skoler fra barn og pensjoner fra gamle mennesker, skriver Economist.

Sju år senere bruker Obama enda hardere ord over de republikanerne som i dag vil stemme mot å heve gjeldstaket.

• Les også: Rasistiske angrep på president Obama under budsjettkrisen