Hopp til innhold

– Dette er en galopperende katastrofe

Nesten en tredel av Syrias befolkning er på flukt som følge av borgerkrigen i landet. Nå må Norge forberede seg på å ta inn flere flyktninger, mener Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Syriske flyktninger i Libanon

Syriske flyktningbarn sover utendørs i den libanesiske grensebyen Faour.

Foto: Bilal Hussein / Ap

Antall syriske flyktninger er tidoblet i løpet av det siste året.

FN flyktningorganisasjon (UNHCR) anslår nå at rundt to millioner syrere har flyktet til andre land, de fleste til Libanon, Jordan, Irak og Tyrkia.

Jan Egeland

Jan Egeland på besøk i en flyktningleir i Irak i forrige måned.

Foto: THAIER AL-SUDANI / Reuters

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen var nylig i Libanon, der syriske flyktninger strømmer over grensen.

– Dette er en galopperende katastrofe. Mens jeg var i Libanon ble flyktning nummer 700.000 registrert. I tillegg regner man med at en halv million syrere oppholder seg i landet uten å være registrert, sier Egeland til NRK.

Ifølge FN har Syrias naboland fått 97 prosent av flyktningene, og Libanon, som er det minste landet, har fått klart flest.

– Libanon hadde rundt 4,5 millioner innbyggere, og nå er nesten en av fire i landet syrere. Hele Libanon er nå rystet i sine grunnvoller av nabolandet, sier Egeland.

Les: Fullmåne eller sigd – Syrias skjebne skremmer nabolandene
Les: – Alt blekner mot konsekvensene av et angrep på Damaskus

– Livredde og utpinte

I tillegg er trolig mellom fire og fem millioner mennesker internt fordrevet i Syria. UNHCR anslår at to millioner barn er direkte berørt av krigen.

– Det sitter minst et par millioner i sine hjem. De er livredde, utpinte, og midt i kryssilden. De internt fordrevne har det enda verre enn flyktningene, sier Egeland.

Mens flyktningene strømmer ut av landet og store deler av befolkningen er på flukt i sitt eget land, diskuterer amerikanske og franske politikere en mulig militæraksjon.

– Diskusjonen om ja eller nei til bombing av Damaskus er etter min mening ikke det sentrale spørsmålet. Det sentrale er hvordan vi kan få landene som gir Assad våpen, støtte og muligheter til å slutte med det, sier Egeland.

Katastrofen kan bare løses ved å skape håp og fred internt i Syria, mener Egeland.

– Alt dette betyr at vi må våkne opp fra alle småtingene vi diskuterer, og forstå at dette er en enorm katastrofe som på sikt kan føre til en meget farefull og ustabil verden dersom vi ikke gjør noe, sier han.

Syriske flyktninger i Jordan

Syriske flyktninger i flyktningleiren Al-Zaatri ved Mafraq i Jordan.

Foto: MUHAMMAD HAMED / Reuters

Ber EU-landene åpne for flere flyktninger

FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) har bedt EU-landene om å åpne de lovlige rutene inn i Europa, og øke antall kvoteflyktninger.

Egeland mener det er på tide at Norge gjør det samme.

– Norge må øke flyktningkvoten generelt, og være forberedt på å ta inn flere flyktninger som en del av en internasjonal byrdefordeling. Vi må investere nå, slik at vi slipper å måtte ta inn hundre tusen om noen få år som et resultat av en massiv folkevandring, sier Egeland.

Dersom Syrias naboland må ta inn alle flyktningene, kan de til slutt kreve en større internasjonal byrdefordeling, noe som vil føre til et mye kraftigere trykk, mener Egeland.

UNHCR anslår at rundt 40.000 syrere har kommet seg til Europa, de fleste på ulovlig vis. EU-landene blir nå bedt om å lette visumkravene, og Tyskland har sagt seg villige til å ta inn 5000 flyktninger utenom de vanlige kvotene.

Sverige ble tirsdag første EU-land til å gi permanent oppholdstillatelse til syriske flyktninger.

– Vi må bare ta hatten av for våre svenske naboer, sier Egeland.

Les også: Denne flyktningleiren har på ett år blitt Jordans fjerde største «by»
Les også: FN ber om 22 milliarder til Syria

Flyktninger fra Syria på grensen til Nord-Irak

Flyktninger fra Syria på grensen til Nord-Irak.

Foto: Patrick Okello/Flyktninghjelpen

– En dråpe i havet

Norge forpliktet seg nylig til å øke de humanitære bidragene med 350 millioner kroner. Pengene skal fordeles mellom hjelpeorganisasjonene som jobber både i og utenfor Syria.

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser til NRK at praksisen for syriske asylsøkere ikke har endret seg siden juni i fjor, da direktoratet gjenopptok behandlingen av syriske asylsøknader etter et drøyt års opphold.

Hittil i år har 357 syrere søkt om asyl i Norge, 95 av dem i juli.

– En av de tingene som er vanskelig er å få folk som er opptatt av små problemer til å våkne. Det er viktig å gi håp. Dette er ikke håpløst, vi redder liv og gir håp til ungdommer hver dag, sier Egeland.

Tarik Kurdi, som leder FNs flyktningorganisasjon i Damaskus, sier til nyhetsbyrået AP at den internasjonale bistanden foreløpig bare er «en dråpe i havet».

– Uansett hvor stor innsats vi har lagt ned og uansett hva FN har stilt opp med i humanitær bistand, er det bare en dråpe i havet. Gapet er veldig, veldig bredt, sier Kurdi.

SISTE NYTT

Siste nytt