Video Problemer med sikkerhet i verdens gruver - Foto: Nyhetsspiller /

Å redde 33 gruvearbeidere i Chile kostet omtrent 100 millioner kroner. Daglig dør det gjennomsnittlig 33 gruvearbeidere rundt i hele verden. Se Dagsrevyens sak fra onsdag 13. oktober. Reporter: Peter Svaar.

Gruvearbeidere dør hver dag

Mens verdens øyne er rettet mot redningsaksjonen i Chile, dør det gjennomsnittlig 33 mennesker hver dag i gruver i hele verden, de fleste i Kina.

Rundt om i verden dør minst 12.000 gruvearbeidere på jobb hvert år, ifølge beregninger fra ICEM, Den internasjonale kjemi-, energi-, gruve- og fabrikkarbeiderforeningen.

– Hvis dette hadde skjedd i Kina, ville gruvearbeiderne overlevd så lenge? spør en av brukerne på den kinesiske mikrobloggtjenesten Sina Weibo, ifølge CNN.

Kina er en av verdens største produsenter og forbrukere av kull, og har en av verdens høyeste dødsrater i sine gruver.

Krever at sjefer i gruven - men de kjøper seg ut

I 2009 døde 2631 kinesiske kullgruvearbeidere ifølge den offisielle statistikken, og året før døde 3215 kullgruvearbeidere, ifølge avisen China Daily.

Siden rekordåret 2002 da hele 6995 mennesker ifølge offisiell statistikk døde i gruvene, har kinesiske myndigheter stengt flere ulovlige gruver. Til sammenligning døde 34 mennesker i gruveulykker i USA i 2009.

Den kinesiske kullindustrien er viktig for landets økonomi, og landet tredoblet uttaket av kull fra 1 milliard tonn i 1999 til 3 milliarder i 2009.

Etter flere store og alvorlige ulykker innførte kinesiske myndigheter den 7. oktober et nytt regelverk som krever at gruve-ledelsen jevnlig må være sammen med arbeiderne under jorden. Med dette initiativet håper myndighetene at sjefene skal bedre sikkerheten og bidra til at gruveselskapene tar større ansvar for sine arbeidere.

Det er innført bøter hvis sjefene hopper over gruvebesøkene med opptil 80 % av sjefenes lønn året før. Men det har likevel kommet meldinger om at gruvearbeidere har blitt forfremmet for kun å gjennomføre de regelmessige inspeksjonene på vegne av sjefene, skriver China Daily.

En typisk arbeidsmåned for en kinesisk gruvearbeider består av 21 dager på jobb, der hver vakt varer i 12 timer.

En leder i Beijing News skriver i dag at redningsaksjonen i Chile «bør inspirere oss og gi oss et referansepunkt for arbeidssikkerhet og katastrofeberedskap». Ifølge China Daily dør det over 30.000 i arbeidsulykker i Kina hvert år.

Forlot du alt i orden? Er sengene oppredd? Du glemte å slukke lyset før du dro.

En kollega til redningsarbeider Manuel Gonzalez

900 private selskaper, 18 inspektører

Chilenske myndigheter har brukt opp mot 100 millioner kroner på redningsaksjonen som har fått de 33 gruvearbeiderne tilbake til overflaten. I dag tidlig kunne president Sebastian Pinera endelig forselge toppen av redningssjakten og avslutte aksjonen .

President Pinera forsikrer om at hver eneste peso var vel anvendt, men prislappen kunne vært langt mindre hvis Chile, i likhet med en rekke andre land, hadde hatt et lovverk som sikret at det fantes minst to nødutganger til gruvene.

– Jeg håper dette aldri vil skje igjen sa gruvearbeiderenes leder Luis Urzua, den siste gruvearbeideren som kom opp fra San Jose-gruven i Copiapo i Chile, mens han ble omfavnet av presidenten.

Fakta er at Chile, med over 900 privateide gruveselskaper over hele det 4300 kilometer lange landet, bare har 18 gruveinspektører. Ifølge ICEM er det ingen hemmelighet at det går an å betale litt under bordet for å sikre videre drift i en usikker og ulovlig gruve.

– Vi ser at det er andre hensyn, og da gjerne økonomiske, som blir prioritert foran tiltak for å bedre arbeidernes rettigheter. Chiles regjering har brukt 100 millioner kroner på redningsaksjonen. Å bygge nødutganger i gruven ville blitt langt billigere, sier Trond Erik Thorvaldsen, informasjons- og samfunnskontakt i Norsk arbeidsmandsforbund til Dagsavisen.

Redningsarbeideren Manuel Gonzalez, det første menneske som noen sinne har blitt sendt nesten 700 meter ned i jorden i en kapsel, var også den siste som forlot gruven etter at alle gruvearbeiderne og de andre redningsfolkene var ute . Han vinket og bukket til kameraet som var plassert i dypet før han for siste gang klatret inn i kapselen.

Kollegene hans jublet da han kom til overflaten, mens en i forsamlingen spøkte:

– Forlot du alt i orden? Er sengene oppredd? Du glemte å slukke lyset før du dro.

Video: Gruveulykken fra A til Å

Video Gruveulykken i Chile fra A til Å - Foto: Nyhetsspiller /

Dagsrevyen har gått gjennom ulykken fra 5. august til de 33 gruvearbeiderne ble reddet etter 69 dager under jorden. Reporter: Eirik Veum.

Pinera: Vi vil inngå en ny pakt

Men situasjonen var kanskje ikke så spøkefull likevel. Også Gonzalez oppfordret presidenten om å jobbe hardere for å sikre Chiles gruvearbeidere.

– Jeg håper vi har lært av dette og at Chiles gruveindustri vil endre seg. Jeg håper at alt vil bli gjort korrekt, særlig når det gjelder slike små gruveselskaper. Det er alt jeg ønsker, sa Gonzalez til president Pinera.

Luis Urzua forlater gruven som sistemann - Luis Urzua forlater gruven som sistemann. Oppe ber han president Sebastian Pinera om å sikre at noe slikt aldri skjer igjen. - Foto: POOL / Reuters

Luis Urzua forlater gruven som sistemann. Oppe ber han president Sebastian Pinera om å sikre at noe slikt aldri skjer igjen.

Foto: POOL / Reuters

Pineras svar var at denne gruven aldri skulle vært i drift slik den var, og at den hadde en lang rekke brudd på sikkerheten.

– Jeg vil si til alle chilenske gruvearbeidere og deres arbeidsgivere at vi kommer til å inngå en ny pakt der livet, æren og sikkerheten til arbeiderne vil være det viktigste for myndighetene, sa president Pinera.

Representanter for det aktuelle gruveselskapet, Compania Minera San Esteban Primera, har tidliger sagt at de vil samarbeide med chilenske myndigheter i undersøkelsene etter hva som gikk galt. Men etter at gruven har vært stengt i over to måneder er det trolig at selskapet, som først ikke ville love de innestengte arbeiderne lønn mens de satt fast i dypet, vil gå konkurs.

Sjokkerende dårlig forberedt på ulykke

Gruveulykker er ikke sjeldne nok, men at det chilenske gruvetilsynet var så uforberedt på ulykken i Copiapo, kom som et sjokk på folk i Chile.

Et av resultatene var at president Pinera 11. august - seks dager etter at gruven kollapset og ennå 11 dager før det ble oppdaget at gruvearbeiderne var i live - sparket sjefen for det nasjonale gruvetilsynet Sernageomin.

Chiles president Sebastian Pinera med beskjeden fra gruven - Chiles president viser frem lappen som var festet til et bor, der gruvearbeiderne gir beskjed om at alle er i live. - Foto: Hector Retamal / Ap

Chiles president viser frem lappen som var festet til et bor, der gruvearbeiderne gir beskjed om at alle er i live.

Foto: Hector Retamal / Ap

Ulykken avslørte den mørke baksiden av en industri som - feilaktig - ble regnet som trygg for arbeiderne. Presidenten har etterpå introdusert lovforandringer og har økt budsjettet til gruvetilsynet.

Små og mellomstore gruver har allerede fått føle vreden fra myndighetene, som raskt stengte flere gruver i hele landet på grunn av sikkerhetsforholdene. Investorene i disse gruvene beskylder på sin side myndighetene for å drive en heksejakt på uskyldige selskaper, bare for å skjule regjeringens tidligere feil som førte til ulykken i San Jose-gruven.

Den over 100 år gamle San Jose-gruven har en lang histore med dødsulykker og alvorlige skader bland arbeiderne, også de siste årene. Blant annet har det blitt brukt dårlige treplanker for å sikre utgravde tunneler i stedet for å bruke sikre stålkontruksjoner.

Gruveselskapet Compania Minera San Esteban Primera, eierne av San Jose-gruven, får skylden for ulykken fra både det chilenske folket, gruvearbeiderne og flere offentlige tjenestemenn.

Flere familiemedlemmer av gruvearbeiderne har allerede tatt ut søksmål mot selskapet, og ber om erstatninger på omtrent 60 millioner kroner. I tillegg vurderer de lokale myndighetene å anlegge sak mot eierne.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.