Nicolas Sarkozy dagen etter førstevalgomgang i presidentvalget - Nicolas Sarkozy var hardt presset dagens etter første valgomgang i Frankrike. - Foto: YVES HERMAN / Reuters

Nicolas Sarkozy var hardt presset dagens etter første valgomgang i Frankrike.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

– Nå er Sarkozy i en skikkelig kattepine

Gårsdagens valgresultat var det verste president Nicolas Sarkozy kunne tenke seg. Nå må han velge side.

Video Professor Raino Malnes - Professor Raino Malnes tror François Holland kommer til å sitte igjen som den store vinneren den 6. mai. - Foto: Nyhetsspiller /

Professor Raino Malnes tror François Holland kommer til å sitte igjen som den store vinneren den 6. mai.

Foto: Nyhetsspiller

– Dette er det verste som kunne skje for Sarkozy. Ikke bare risikerer han å miste presidentembetet, men nå kan det også komme en opprivende debatte i partiet om hvilken vei de ska gå, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Raino Malnes til NRK.no, som tror hans motkandidat får det enklere.

– François Holland vil få støtte fra De grønnes Eva Joly og venstreradikaleren Jean-Luc Mélenchon sine velgere, mens Sarkozy er i en skikkelig katteknipe og må velge mellom å få støtte fra sentrumskandidaten François Bayrou eller gå til ytterste høyre og Marine Le Pen, sier Malens.

Ber folk ikke stemme

Den første omgangen i det franske presidentvalget ble nemlig en skikkelig opptur for Sosialistpartiets kandidat François Hollande. Han fikk 28,6 prosent av stemmene mot 27,1 for Sarkozy.

Mens rekordoppslutningen på 18 prosent til høyrenasjonalistiske Marine Le Pen har gjort sluttrunden om to uker mer åpen enn ventet.

Det store usikkerhetsmomentet i Frankrike nå er: Hva gjør Le Pen-velgerne? Vil de stemme på Sarkozy eller Hollande? Eller vil de bli hjemme?

– Le Pen vil nok gi sine velgere beskjed om ikke å stemme ved neste valg, med mindre det inngås et samarbeid, noe som vil være et historisk vannskille i fransk politikk, sier Malnes.

Sarkozy trakk til seg mange av Nasjonal Fronts velgere i 2007, men Le Pen vil nok advare sine velgerne om å gå på dem samme limpinnen igjen.

– Hun vil nok si noe sånn som han lurte dere i 2007, ikke la dere lure igjen, sier Malnes.

Optimister

I Sakozys eget parti derimot er stemningen fortsatt optimistisk.

– Løpet er ikke kjørt for Sarkozy. Alle trodde at Hollande skulle få 5 prosent mer enn Sarkozy i første runde, men det gjorde han ikke. Derfor kan Sarkozy fortsatt bli valgt, sier Thomas Lam fra presidentens konservative parti UMP til NTB.

Han mener Sarkozy må bruke tiden fram mot finalen på å avkle Hollandes politikk snarere enn å bevege seg til høyre for å tekkes Le Pen-velgerne.

– Folk stemmer ikke på Hollande fordi de liker ham, men fordi de stemmer mot Sarkozy, sier Lam.

Francois Hollande - François Hollande fikk nesten en tredel av stemmene, og mange holder han som favoritt før neste valgomgang. - Foto: PATRICK KOVARIK / Afp

François Hollande fikk nesten en tredel av stemmene, og mange holder han som favoritt før neste valgomgang.

Foto: PATRICK KOVARIK / Afp

– Vårt hovedproblem er Sarkozy og feilene han har gjort. Det er trist at problemet ikke er hvordan han har styrt landet, men hans personlighet, mener Lam.

Vil fri til Le Pen

Sarkozy, på sin side, forsøkte allerede søndag kveld å fri til Le Pen-velgerne. Men han balanserer på en knivsegg og risikerer å støte fra seg velgere i sentrum hvis han går for langt til høyre.

– Det er mest sannsynlig at Sakozy går mot høyre, men det er vanskelig å spå. Når 30 prosent stemmer på ingen av de etablerte kandidatene så er det et tydelig trekk og kan tolkes som at det finnes en stor misnøye mot det etablerte. Mange av stemmene kan nok ses på som proteststemmer og det kan føre til mange flere hjemmesittere, sier Malnes, som ikke tror Sarkozy vil gjøre hva som helst for å nå Nasjonal Fronts velgere.

– Sarkozys vil neppe ikke inngå noen avtale med Le Pen, men retorikken hans vil nok ligne mer og mer hennes.

– Jolys tid over

For Hollande vil valgkampen de neste to ukene handle om å fortsette i samme spor. Selv hans egne innrømmer at hans favorittstempel først og fremst skyldes at mange ønsker å bli kvitt Sarkozy, og de frykter presidentens valgkampinnspurt. Sarkozy har bedt om tre TV-debatter i stedet for den ene som er avtalt, noe Hollande avviser.

For Eva Jolys del er nok tiden i fransk politikk over.

– Hennes tid som en sentral aktør i fransk politikk er nok over. Jeg tror ikke partiet vil få noen statsrådsposter. Til det ble de for små, sier Malnes.

Neste valgomgang er 6. mai og Joly og Mélenchon har anbefalt sine velgere å støtte Hollande, mens Bayrou, som fikk vel 9 prosent av stemmene, sier han vil møte begge finalistene før han gir noen råd for andre runde.

Så spørs det hva Le Pen gjør.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)