Nicolas Sarkozy dagen etter førstevalgomgang i presidentvalget - Nicolas Sarkozy var hardt presset dagens etter første valgomgang i Frankrike. - Foto: YVES HERMAN / Reuters

Nicolas Sarkozy var hardt presset dagens etter første valgomgang i Frankrike.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

– Nå er Sarkozy i en skikkelig kattepine

Gårsdagens valgresultat var det verste president Nicolas Sarkozy kunne tenke seg. Nå må han velge side.

Video Professor Raino Malnes - Professor Raino Malnes tror François Holland kommer til å sitte igjen som den store vinneren den 6. mai. - Foto: Nyhetsspiller /

Professor Raino Malnes tror François Holland kommer til å sitte igjen som den store vinneren den 6. mai.

Foto: Nyhetsspiller

– Dette er det verste som kunne skje for Sarkozy. Ikke bare risikerer han å miste presidentembetet, men nå kan det også komme en opprivende debatte i partiet om hvilken vei de ska gå, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Raino Malnes til NRK.no, som tror hans motkandidat får det enklere.

– François Holland vil få støtte fra De grønnes Eva Joly og venstreradikaleren Jean-Luc Mélenchon sine velgere, mens Sarkozy er i en skikkelig katteknipe og må velge mellom å få støtte fra sentrumskandidaten François Bayrou eller gå til ytterste høyre og Marine Le Pen, sier Malens.

Ber folk ikke stemme

Den første omgangen i det franske presidentvalget ble nemlig en skikkelig opptur for Sosialistpartiets kandidat François Hollande. Han fikk 28,6 prosent av stemmene mot 27,1 for Sarkozy.

Mens rekordoppslutningen på 18 prosent til høyrenasjonalistiske Marine Le Pen har gjort sluttrunden om to uker mer åpen enn ventet.

Det store usikkerhetsmomentet i Frankrike nå er: Hva gjør Le Pen-velgerne? Vil de stemme på Sarkozy eller Hollande? Eller vil de bli hjemme?

– Le Pen vil nok gi sine velgere beskjed om ikke å stemme ved neste valg, med mindre det inngås et samarbeid, noe som vil være et historisk vannskille i fransk politikk, sier Malnes.

Sarkozy trakk til seg mange av Nasjonal Fronts velgere i 2007, men Le Pen vil nok advare sine velgerne om å gå på dem samme limpinnen igjen.

– Hun vil nok si noe sånn som han lurte dere i 2007, ikke la dere lure igjen, sier Malnes.

Optimister

I Sakozys eget parti derimot er stemningen fortsatt optimistisk.

– Løpet er ikke kjørt for Sarkozy. Alle trodde at Hollande skulle få 5 prosent mer enn Sarkozy i første runde, men det gjorde han ikke. Derfor kan Sarkozy fortsatt bli valgt, sier Thomas Lam fra presidentens konservative parti UMP til NTB.

Han mener Sarkozy må bruke tiden fram mot finalen på å avkle Hollandes politikk snarere enn å bevege seg til høyre for å tekkes Le Pen-velgerne.

– Folk stemmer ikke på Hollande fordi de liker ham, men fordi de stemmer mot Sarkozy, sier Lam.

Francois Hollande - François Hollande fikk nesten en tredel av stemmene, og mange holder han som favoritt før neste valgomgang. - Foto: PATRICK KOVARIK / Afp

François Hollande fikk nesten en tredel av stemmene, og mange holder han som favoritt før neste valgomgang.

Foto: PATRICK KOVARIK / Afp

– Vårt hovedproblem er Sarkozy og feilene han har gjort. Det er trist at problemet ikke er hvordan han har styrt landet, men hans personlighet, mener Lam.

Vil fri til Le Pen

Sarkozy, på sin side, forsøkte allerede søndag kveld å fri til Le Pen-velgerne. Men han balanserer på en knivsegg og risikerer å støte fra seg velgere i sentrum hvis han går for langt til høyre.

– Det er mest sannsynlig at Sakozy går mot høyre, men det er vanskelig å spå. Når 30 prosent stemmer på ingen av de etablerte kandidatene så er det et tydelig trekk og kan tolkes som at det finnes en stor misnøye mot det etablerte. Mange av stemmene kan nok ses på som proteststemmer og det kan føre til mange flere hjemmesittere, sier Malnes, som ikke tror Sarkozy vil gjøre hva som helst for å nå Nasjonal Fronts velgere.

– Sarkozys vil neppe ikke inngå noen avtale med Le Pen, men retorikken hans vil nok ligne mer og mer hennes.

– Jolys tid over

For Hollande vil valgkampen de neste to ukene handle om å fortsette i samme spor. Selv hans egne innrømmer at hans favorittstempel først og fremst skyldes at mange ønsker å bli kvitt Sarkozy, og de frykter presidentens valgkampinnspurt. Sarkozy har bedt om tre TV-debatter i stedet for den ene som er avtalt, noe Hollande avviser.

For Eva Jolys del er nok tiden i fransk politikk over.

– Hennes tid som en sentral aktør i fransk politikk er nok over. Jeg tror ikke partiet vil få noen statsrådsposter. Til det ble de for små, sier Malnes.

Neste valgomgang er 6. mai og Joly og Mélenchon har anbefalt sine velgere å støtte Hollande, mens Bayrou, som fikk vel 9 prosent av stemmene, sier han vil møte begge finalistene før han gir noen råd for andre runde.

Så spørs det hva Le Pen gjør.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.