Arkeologene fra universitetet i Basel i Sveits, som deltar i et utgravningsprosjekt i Kongenes dal, fant graven ved en tilfeldighet for snart ett år siden, 25. januar 2011, tilfeldigvis samme dag som revolusjonen i Egypt startet.
Tempelsangerinnen ble gravlagt en gang under det 22. dynastiet, en periode med politiske ustabilitet i det gamle Egypten (945 til 712 f.Kr.). Graven ble forseglet og har vært ukjent fram til i fjor.
Inne i gravkammeret var det plassert en kiste, som ifølge den egyptiske avisen Al Ahram var sortmalt med hieroglyfer påskrevet.
Professor Susanne Bickel forteller til BBC at hun i går åpnet kisten og at det ligger en fint bevart mumie av enn kvinne i den.
Mumien er antakelig i underkant av 3000 år gammel. Forskerne har også funnet en treplate med navn på andre som ble begravd på stedet.
- Les også:
Den nå nyåpnede graven var ikke laget for tempelsangerinnen, men var trolig 400 år da Nehmes Bastet ble plassert der. Hvem den originale graveieren var, er foreløpig ukjent.
Mye borte
Graven til Nehmes Bastet er en av få graver i Kongens dal som ikke har blitt plyndret gjennom århundrenes løp.
Den er kun det andre gravfunnet siden 1922, da det mest berømte funnet ble gjort.
Den britiske arkeologen Howard Carter kom over den nesten urørte graven til faraoen Tut-ankh-Amon. Ved siden av mumien, var det en mengde med kister, masker og statuetter av gull i gravkammeret.
- Les:
- Les:
Skattene er stilt ut på det egyptiske museum i Kairo, mens levningene av Tut-ankh-Amon befinner seg i museet i Luxor, noen få mil unna Kongens dal.
- Les:
- Les:
Graven til tempelsangerinnen Nehmes Bastet er langt mer beskjeden, men de sveitiske arkeologene er i full gang med å finne ut hvilke flere hemmeligheter den kan inneholde.
Graven har fått betegnelsen KV64, etter nummereringssystemet i Kongenes dal.
KV64 ligger i klynge med graver nær gravkammeret til faraoen Thutmoses IIII. Disse gravene er alle uten veggmalerier og i enkelte av dem er det funnet flere kister i samme grav, alle uten balasamerte lik.
- Les også:
Forskerne mener dette i likhet med treplaten som ble funnet i KV64, beviser at Kongenes dal ble brukt som et generelt gravsted for prester og andre sivile, ikke bare kongelige personer og deres nærmeste.