Kongresslederne samler troppene før avstemming

Kompromisset må fortsatt gjennom Kongressen før gjeldskrisen i USA kan avblåses. Mandag samlet kongressmedlemmene seg i to leire for å høre de respektive ledernes appell mens klokken tikket mot deadline.

USAs president Barack Obama

USAs president Barack Obama ber de folkevalgte i Kongressen om å samle seg om forslaget, slik at debatten USAs gigantiske gjeld ikke kommer opp igjen på en stund.

Foto: Carolyn Kaster / Ap

Kilde: NRK/NTB

Da lederne i Kongressen sent søndag kveld endelig ble enige om en avtale om det amerikanske gjeldstaket og budsjettet, var alt som var igjen i USAs statskasse, penger nok til én dags forbruk.

Mandag var det ventet avstemning om avtalen i Kongressens to kamre, og partigruppene satt mandag kveld fortsatt i møter.

Må fire på kravene

Både Republikanerne og Demokratene ønsker å fremstå som vinnere i kompromisset om hvordan USAs gjeldskrise skal løses.

Men sannheten er at begge måtte fire på kravene for å bli enige.

Begge parter har nå stor tro på at avtalen blir vedtatt. Men kompromisset som innebærer at USA reduserer sitt budsjettunderskudd og samtidig unngår mislighold av statsgjelden, faller nok ikke i god jord hos verken konservative republikanere eller liberale demokrater.

Ifølge Obama har kongresslederne samlet seg om et forlik som vil innebære utgiftskutt på 1000 milliarder dollar i løpet av de kommende ti årene.

Samtidig skal det opprettes en tverrpolitisk kongresskomité som skal utarbeide en plan for ytterligere reduksjoner i budsjettunderskuddet.

Gjeldstaket heves

De omfattende sparetiltakene som kongresslederne nå legger opp til, har vært en forutsetning for heving av USAs gjeldstak på 14.300 milliarder dollar. Dette taket ble nådd allerede i mai, og USAs finansminister Timothy Geithner har gjort det klart at statskassen vil gå tom den 2. august om gjeldstaket ikke blir hevet.

I sin presentasjon av forliket sa Obama at det ville sikre mot mislighold av statsgjelden, men uten å presisere hvor høyt gjeldstaket nå skal settes. En kilde i Det hvite hus sier imidlertid at det er snakk om en heving på minst 2100 milliarder dollar, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Dette vil være nok til å sikre at Obama slipper en ny debatt om heving av gjeldstaket før presidentvalget i 2012.

Den tverrpolitiske komiteen som nå skal nedsettes, skal etter planen legge fram sine anbefalinger for Kongressen innen november. Ifølge Obama er målet at en mer omfattende spareplan skal vedtas innen året er omme.

Vanskelig kompromiss

Obama ba søndag de folkevalgte i Kongressen innstendig om å stille seg bak kongressledernes kompromissforslag.

– Det vil gjøre oss i stand til å unngå mislighold, det vil gjøre oss i stand til å betale våre regninger, det vil gjøre oss i stand til å begynne å redusere budsjettunderskuddet på en ansvarlig måte, og det vil gjøre oss i stand til å ta fatt på den viktige oppgaven med å gjøre alt vi kan for å skape arbeidsplasser, få inntektsnivået opp og få økonomien til å vokse raskere, sa han.

Presidenten gjorde det likevel klart at han kunne sett for seg et bedre forlik, og han fastslo at prosessen hadde vært rotete og tidkrevende.

– Er dette avtalen jeg ville foretrukket? Nei. Jeg mener vi kunne gjort de vanskelige valgene som er nødvendige om trygdereform og skattereform, alt nå, heller enn gjennom en spesiell komitéprosess i Kongressen, sa Obama.

Han understreket likevel at forliket ville være et viktig skritt på veien mot framtidig budsjettbalanse.

Totrinnsplan

Den nye komiteen som ifølge forliket skal opprettes, skal utarbeide en plan for ytterligere reduksjon i underskuddet på 1500 milliarder dollar, opplyser John Boehner, Republikanernes leder i Kongressen, ifølge Reuters.

Sparepakken vil dermed få en samlet ramme på 2500 milliarder dollar.

Forliket er ikke «verdens beste», vedgår Boehner, som likevel sier han ønsker en avstemning raskest mulig.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.