Slik presenteres valget på Krim

I strålende solskinn lander fly etter fly på den internasjonale flyplassen i regionhovedstaden Simferopol på Krim. Mange av dem er fulle av Krim-russere som har planer om å stemme om halvøya skal gjenforenes med Russland eller bli en uavhengig region i Ukraina.

• Følg utviklingen på Krim i NRKs nyhetssenter

Av egen fri vilje kommer Krim-russerne, spesielt fra Moskva, der mange russere fra Krim jobber. Og en ting er de alle enige i: Krim har aldri egentlig vært ukrainsk, og de kommer til å stemme for en gjenforening.

For på Krim har 70 prosent av befolkningen fortsatt russisk som sitt morsmål. Mye tyder på at morgendagens avstemning vil gå i deres favør, spesielt ettersom det er ventet at krimtatarene boikotter avstemningen.

• Bakgrunn: Ukraina og det historiske hatet

Artikkelen fortsetter under bildet.

Propaganda

Med et voldsomt propagandamaskineri har russiske medier tegnet et bilde av det nye styret i Kiev som både fascistisk og nazistisk, og mye minner om de retoriske grepene de gamle sovjetlederne brukte mot Polen i 1981 og i forbindelse med invasjonene i Praha i 1968.

Propagandaen vises blant annet på plakater og reklametavler, der to versjoner av Krim-halvøya presenteres: Den ene drapert i det russiske flagget, den andre med hakekors og piggtråd.

Over bildet står teksten «I morgen velger vi enten-eller».

I Krims gater er det mange som biter på. Dette særlig fordi det høyreekstreme «Frihetspartiet» - «Svoboda» – er en del av den nye regjeringen som har sitt utspring på Maidan. At slike holdninger ikke innehas av flertallet i Ukrainas nye regjering, er det ikke plass til å formidle på plakatene.

• Hør Hans-Wilhelm Steinfeld om situasjonen på Krim i Verden på lørdag

Artikkelen fortsetter under bildet.

Demonstrasjoner i Moskva

I Moskva demonstrerte flere titusener mot den russiske anneksjonen i dag. Ifølge nyhetsbyrået AFP ble det ropt slagord til støtte for ledelsen i Kiev og mot Kreml.

• Les: – Ingen kommer til anerkjenne resultatet av folkeavstemningen på Krim

Titusener av russiske soldater kom til Krim i dagene etter maktskiftet i Ukraina og avsettelsen av den prorussiske presidenten Viktor Janukovitsj 22. februar. Etter det har Russland strammet grepet om Krim, og også åpnet for en full annektering.

Pro-russiske styrker innsatte raskt etter maktskiftet i Kiev et sterkt prorussisk styre på Krim. De sikret seg herredømme på bakken, stengte grensene og tok kontroll over kommunikasjonen.

Folkeavstemningen vil derfor være det siste skrittet på veien mot å åpne for en full annektering, et spørsmål som til slutt trolig blir avgjort av Russlands president Vladimir Putin.

Artikkelen fortsetter under bildet.

• Les: Bestefaren hennes ga Krim til Ukraina

Strid med folkeretten

Vesten og Ukrainas regjering slår fast at Russlands militære inngripen er i strid med folkeretten, og at folkeavstemningen er ulovlig. Lørdag ettermiddag ble det også klart at Russland har nedlagt veto mot en resolusjon i FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Ukraina. Norge var medforslagsstiller til teksten.

Vedtaket som Russland blokkerte ville ha bekreftet Ukrainas suverenitet, uavhengighet, enhet og territorielle integritet. Teksten ville også ha fastslått at morgendagens planlagte folkeavstemning på Krim er ugyldig.

Norges Utenriksminister Børge Brende kaller Russlands veto «ventet, men likevel dypt beklagelig».

• Les: Demonstrerer mot Lavrov i London

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har slått fast at valget er i strid med Ukrainas grunnlov og vil derfor ikke sende observatører.

Men Russland hevder at folkeavstemningen er lovlig, fordi den er godkjent av Krims selvutnevnte regionforsamling. Den sterkt prorussiske forsamlingen har sågar allerede stemt for at Krim blir løsrevet fra Ukraina.

Det har også vært gjort tydelige forsøk på å begrense det internasjonale nærværet på Krim i forkant av avstemningen.

FNs spesialutsending ble nektet innreise og tvunget til å forlate området. Også OSSEs representanter ble nektet innreise til Krim. Utenlandske journalister på Krim har dessuten gjentatte ganger blitt truet og utsatt for trakassering fra russiskvennlige krefter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kan ikke si «nei»

Folkeavstemningen blir presentert som en mulighet for befolkningen til å si «ja» eller «nei» til Krims løsrivelse og innlemmelse i Russland. Men så enkelt er det ikke.

Det første spørsmålet lyder «Støtter du at Krim gjenforenes med Russland og blir en del av Den russiske føderasjonen?» Det andre spørsmålet er «Støtter du at grunnloven fra 1992 gjeninnføres og Krims status som en del av Ukraina?»

Det andre spørsmålet ser ved første øyekast ut til å innebære at Krim forblir ukrainsk. Men faktum er at grunnloven fra 1992, som det vises til, raskt ble forkastet. Den innebærer nemlig at Krim i praksis blir en uavhengig region i Ukraina, med vide fullmakter til å velge sin egen vei og sine egne forbindelser.

Siden ledende politikere på Krim allerede ønsker at regionen skal bli russisk, vil det andre alternativet, om det skulle få flertall, bare innebære en litt lengre vei mot russisk kontroll over halvøya, mener analytikere.

Folk får ingen mulighet til å velge dagens variant, hvor Krim klart er en del av Ukraina, men har utstrakt selvstyre.