Srebrenica-flyktninger med Mladic innfelt - En eldre muslimsk kvinne og hennes mann blir behandlet for skader etter at de flyktet fra Srebrenica 11. juli 1995. Innfelt Ratko Mladic, mannen som ledet den verste massakren i Europa siden 2. verdenskrig. - Foto: Odd Andersen/Martin Meissner / AFP

En eldre muslimsk kvinne og hennes mann blir behandlet for skader etter at de flyktet fra Srebrenica 11. juli 1995. Innfelt Ratko Mladic, mannen som ledet den verste massakren i Europa siden 2. verdenskrig.

Foto: Odd Andersen/Martin Meissner / AFP

Mladic for retten i Haag, mens tilhengerne vinner i Srebrenica

I dag starter rettssaken mot en av Europas verste krigsforbrytere i Haag. Samtidig ser det ut til at støttespillerne hans vinner makten i byen der Ratko Mladic utførte sine verste udåder, Srebrenica.

Ratko Mladic - Ratko Mladic på toppen av sin makt, i Sarajevo i 1994. - Foto: PASCAL GUYOT / Afp

Ratko Mladic på toppen av sin makt, i Sarajevo i 1994.

Foto: PASCAL GUYOT / Afp
Ratko Mladic - Ratko Mladic under sitt første møte for krigsforbryterdomstolen i Haag 3. june 2011. - Foto: MARTIN MEISSNER / Afp

Ratko Mladic under sitt første møte for krigsforbryterdomstolen i Haag 3. june 2011.

Foto: MARTIN MEISSNER / Afp

Nesten 17 år etter at han sto bak den verste massakren i Europa etter 2. verdenskrig, startet endelig krigsforbrytersaken mot Ratko Mladic onsdag.

Mladic møtte i retten i en mørkegrå dressjakke og svart slips. Han applauderte ironisk idét dommerne kom inn i salen.

Han var de bosniske serbernes militære sjef under krigen i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995.

Les også: Portrett av Ratko Mladic

Mladic var mannen som planla Srebrenica-massakren, der 8000 muslimske menn og gutter ble drept i juli 1995.

Han var personlig med på å innta byen 11. juli 1995 og kom med uttalelser ved erobringen om at nå skulle tyrkerne, som han kalte de bosniske muslimene, få smake serbernes hevn.

Srebrenica-massakren er bare en del av anklagen som Mladic må svare for ved krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i den nederlandske byen Haag.

Andre deler gjelder den tre og et halvt år lange terroren mot sivilbefolkningen i Sarajevo og kampanjen for etnisk rensing av store deler av Bosnia-Hercegovina i krigen fra mai 1992 til desember 1995.

15 år på flukt

Etter fredsavtalen som gjorde slutt på krigen i Bosnia i 1995 gikk Ratko Mladic i dekning.

Spekulasjonene gikk om hvor han var helt til han ble arrestert i Beograd i mai i fjor og overført til Haag etter fem dager.

Da hadde mannen med tilnavnet «Slakteren fra Balkan» levd i den serbiske hovedstaden siden 1996. Først mer eller mindre åpenlyst frem til 2002, og deretter i skjul ettersom presset mot serberne om å utlevere ham økte.

Nekter seg skyldig

Til tross for at Mladics gjerninger er grundig dokumentert har han nektet seg skyldig i tiltalen.

70-åringen sier at han ikke gjorde noe galt, men bare forsvarte sitt folks lovlige interesser.

– Hele verden vet hvem jeg er. Jeg er Ratko Mladic. Jeg forsvarte mitt folk, mitt land ... nå forsvarer jeg meg selv, sa han under en foreløpig høring i fjor, kort tid etter at han var arrestert.

Den tidligere militærlederen har prøvd å stoppe eller utsette rettssaken ved å få diskvalifisert dommeren som skal lede saken mot ham, Alphons Orie.

Forsvarerne mente at Orie er inhabil fordi han tidligere har dømt flere av Mladics underordnede.

I går ble kravet om å fjerne dommer Orie avvist, og dermed er det klart at rettssaken starter onsdag.

Siste av de tre «verstingene»

Mladic er den siste av de tre største krigsforbryterne etter krigene i det tidligere Jugoslavia som står for retten i Haag.

Serbernes leder Slobodan Milosevic døde i fengselet 11. mars 2006, noen måneder før dommen mot ham for krigsforbrytelser var ventet.

Bosnia-serbernes politiske leder, Radovan Karadzic, ble arrestert 21. juli 2008 i Beograd og utlevert til Haag.

Rettssaken mot ham pågår fortsatt og ventes å fortsette i minst ett år til.

Mladics støttespillere får makten i Srebrenica

Mens Mladic står for retten i Haag, fikk hans støttespillere i Bosnia gode nyheter i forrige uke.

Minnemarkering i Srebrenica - En sørgende kvinne ved en slektnings kiste i Srebrenica under fjorårets markering 11. juli. - Foto: MARKO DJURICA / Reuters

En sørgende kvinne ved en slektnings kiste i Srebrenica under fjorårets markering 11. juli.

Foto: MARKO DJURICA / Reuters

Da bestemte den bosniske valgkommisjonen at muslimer som har flyktet fra Srebrenica ikke lenger får stemme ved lokalvalg i byen, skriver Guardian.

I Srebrenica ble nesten 8000 drept i løpet av noen dager i juli 1995, i det som er den verste massakren i Europa siden 2. verdenskrig.

Flyktninger mister stemmeretten

Hittil har muslimske flyktninger fra Srebrenica hatt stemmerett i byen, selv om de ikke bor der lenger. Det har ført til at byen har hatt en muslimsk ordfører.

Etter vedtaket i valgkommisjonen er det ventet at bosnisk-serberne overtar ordføreren i Srebrenica etter lokalvalgene i Bosnia i oktober i år.

Den nåværende borgermesteren i byen, Camil Durakovic, reagerer kraftig mot vedtaket i valgkommisjonen.

– Vi vil at menneskene som ble født her og måtte flykte fra massemordet skal kunne stemme i Srebnica. Ellers kommer byen til å bli tatt over av politikere som forfekter løgner og fornekter folkemordet, sier Camil Durakovic til Guardian.

De fleste av de 8000 ofrene for massakren i 1995 er gravlagt i Srebnica.

Hvert år holdes det markeringer på årsdagen for massakren, 11. juli. I fjor ble 613 muslimske ofre gravlagt i en seremoni i byen.

Hvordan gravene vil bli respektert og om seremoniene vil kunne fortsette som hittil hvis bosniskserberne overtar styringen av byen blant det som opptar mange av de gjenlevende fra massakren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Minnemarkering i Srebrenica - Over 15.000 mennesker deltok i fjorårets minnemarkering i Srebrenica. - Foto: DADO RUVIC / Reuters

Over 15.000 mennesker deltok i fjorårets minnemarkering i Srebrenica.

Foto: DADO RUVIC / Reuters

Over 40.000 ble voldtatt

Krigen i Bosnia-Hercegovina var den klart blodigste av krigene som fulgte etter at det tidligere Jugoslavia gikk i oppløsning på 1990-tallet.

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia anslår at 102 000 mennesker døde under krigen, over halvparten av dem sivile.

Over 40.000 kvinner ble voldtatt, og over to millioner mennesker ble drevet på flukt.

Først med Dayton-avtalen i 1995 stoppet slakteriet i Bosnia opp, selv om det vil være å gå for langt å kalle det for fred.

Fortsatt splittet land

Dayton-avtalen førte til at landet ble delt i en bosnisk-kroatisk del og en serbisk del, begge med utstrakt grad av selvstyre.

Også flere av byene i Bosnia er splittet langs etniske linjer, 20 år etter at krigen startet og over 16 år etter at den sluttet.

Resultatet er at selv om Bosnia har under fire millioner innbyggere, så har landet rundt 120 ministere, mange av dem med de samme oppgavene.

Etter valget i 2010 brukte bosnierne 16 måneder på å bli enige om en regjering.

I motsetning til de andre landene i regionen, har ikke landet en gang klart å sende en søknad til EU om kandidatstatus.

De som er mest pessimistiske for Bosnias fremtid, frykter at landet bryter sammen og blir det som kalles en «failed state».

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.