Putin-plakat - STILLER TIL VALG: En reklameplakat for Putin smøres opp på veggen. Søndag aksepterte han formelt parties nominasjon av ham til presidentvalget neste år. - Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters

STILLER TIL VALG: En reklameplakat for Putin smøres opp på veggen. Søndag aksepterte han formelt parties nominasjon av ham til presidentvalget neste år.

Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters

Kan ha makta lenger enn Stalin

Dersom den russiske statsministeren Vladimir Putin blir gjeninnsatt som president, kan han bli værende i maktposisjon som president eller statsminister frem til 2024.

I dag aksepterte den russiske statsministeren Vladimir Putin formelt sitt partis nominasjon av ham til neste presidentvalg.

Allerede i september i år lanserte Putin seg selv om presidentkandidat ved valget i Russland i mars 2012.

Det er ventet at dagens president, Dmitry Medvedev, vil overta Putins nåværende post som statsminister.

Kan sitte lengre en Stalin

59 år gamle Putin gikk av som Russlands president i 2008, etter å ha vært president siden 2000. Da kunne han etter grunnloven ikke sitte lenger, og han lanserte Medvedev som kandidat.

Medvedev vant en klar seier i presidentvalget, og han utnevnte Putin til statsminister.

Dersom Putin gjeninntar presidentrollen, kan han i teorien holde på makta helt fram til 2024, enten som president eller statsminister, skriver nyhetsbyrået AFP.

Da vil han i så fall bli den russiske lederen som har hatt makten lengst i landet siden den sovjetiske diktatoren Josef Stalin.

Advarer Vesten

Putin er den første presidentkandidaten som er nominert av de store politiske partiene.

Kommunistpartiet har også bekreftet at de har planer om å lansere en presidentkandidat til neste års valg.

Lederen deres, Gennady Zyuganov, har gått på sviende nederlag i tre tidligere runder.

Under partikongressen søndag advarte Putin utenlandske stater mot å blande seg inn i Russlands valg.

Han hevdet at andre stater betalte penger til bistandsorganisasjoner for at de skulle «påvirke valgkampanjen i Russland».

Dette stemplet han videre som «bortkastet arbeid og penger».

(Saken fortsetter under bildet)

Russland: Medvedev (midten) og Putin (t.v.) - BYTTER PLASS: Det er ventet at dagens president, Medvedev, kommer til å bytte post med statsminister Putin etter neste års presidentvalg. - Foto: Mikhail Klimentyev / RIA Novosti

BYTTER PLASS: Det er ventet at dagens president, Medvedev, kommer til å bytte post med statsminister Putin etter neste års presidentvalg.

Foto: Mikhail Klimentyev / RIA Novosti

Flere vestlige analytikere har advard mot å sette Putin tilbake i sjefsstolen i Kreml. De frykter det vil forverre Russlands forhold til USA og andre vestlige land.

Analytikerne er bekymret for at Putin vil innta ei haukerolle i forholdet til Vesten.

Valg til nasjonalforsamlinga

Den formelle nominasjonen kommer kun en uke før valget til den russiske nasjonalforsamlinga i underhuset i Dumaen.

Der står Putins parti, Det forente Russland, i fare for å miste sitt to-tredjedels flertall. Nylige meningsmålinger har vist at partiet har fått flertall, men ikke mer enn 262 av de 450 plassene i nasjonalforsamlinga.

Partimedlemmer håper derfor at Putin skal øke sjansene deres for å gjøre et godt valg 4. desember.

– Med en kandidat som Putin er vi sikre på vår seier, sier Sergei Neverov, som er partisekretær for Det forente Russland.

Russland - DIKTATOR: Josef Stalin var Sovjetuniones diktator fra 1929 til 1953. - Foto: STR / Reuters

DIKTATOR: Josef Stalin var Sovjetuniones diktator fra 1929 til 1953.

Foto: STR / Reuters

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.