Putin-plakat - STILLER TIL VALG: En reklameplakat for Putin smøres opp på veggen. Søndag aksepterte han formelt parties nominasjon av ham til presidentvalget neste år. - Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters

STILLER TIL VALG: En reklameplakat for Putin smøres opp på veggen. Søndag aksepterte han formelt parties nominasjon av ham til presidentvalget neste år.

Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters

Kan ha makta lenger enn Stalin

Dersom den russiske statsministeren Vladimir Putin blir gjeninnsatt som president, kan han bli værende i maktposisjon som president eller statsminister frem til 2024.

I dag aksepterte den russiske statsministeren Vladimir Putin formelt sitt partis nominasjon av ham til neste presidentvalg.

Allerede i september i år lanserte Putin seg selv om presidentkandidat ved valget i Russland i mars 2012.

Det er ventet at dagens president, Dmitry Medvedev, vil overta Putins nåværende post som statsminister.

Kan sitte lengre en Stalin

59 år gamle Putin gikk av som Russlands president i 2008, etter å ha vært president siden 2000. Da kunne han etter grunnloven ikke sitte lenger, og han lanserte Medvedev som kandidat.

Medvedev vant en klar seier i presidentvalget, og han utnevnte Putin til statsminister.

Dersom Putin gjeninntar presidentrollen, kan han i teorien holde på makta helt fram til 2024, enten som president eller statsminister, skriver nyhetsbyrået AFP.

Da vil han i så fall bli den russiske lederen som har hatt makten lengst i landet siden den sovjetiske diktatoren Josef Stalin.

Advarer Vesten

Putin er den første presidentkandidaten som er nominert av de store politiske partiene.

Kommunistpartiet har også bekreftet at de har planer om å lansere en presidentkandidat til neste års valg.

Lederen deres, Gennady Zyuganov, har gått på sviende nederlag i tre tidligere runder.

Under partikongressen søndag advarte Putin utenlandske stater mot å blande seg inn i Russlands valg.

Han hevdet at andre stater betalte penger til bistandsorganisasjoner for at de skulle «påvirke valgkampanjen i Russland».

Dette stemplet han videre som «bortkastet arbeid og penger».

(Saken fortsetter under bildet)

Russland: Medvedev (midten) og Putin (t.v.) - BYTTER PLASS: Det er ventet at dagens president, Medvedev, kommer til å bytte post med statsminister Putin etter neste års presidentvalg. - Foto: Mikhail Klimentyev / RIA Novosti

BYTTER PLASS: Det er ventet at dagens president, Medvedev, kommer til å bytte post med statsminister Putin etter neste års presidentvalg.

Foto: Mikhail Klimentyev / RIA Novosti

Flere vestlige analytikere har advard mot å sette Putin tilbake i sjefsstolen i Kreml. De frykter det vil forverre Russlands forhold til USA og andre vestlige land.

Analytikerne er bekymret for at Putin vil innta ei haukerolle i forholdet til Vesten.

Valg til nasjonalforsamlinga

Den formelle nominasjonen kommer kun en uke før valget til den russiske nasjonalforsamlinga i underhuset i Dumaen.

Der står Putins parti, Det forente Russland, i fare for å miste sitt to-tredjedels flertall. Nylige meningsmålinger har vist at partiet har fått flertall, men ikke mer enn 262 av de 450 plassene i nasjonalforsamlinga.

Partimedlemmer håper derfor at Putin skal øke sjansene deres for å gjøre et godt valg 4. desember.

– Med en kandidat som Putin er vi sikre på vår seier, sier Sergei Neverov, som er partisekretær for Det forente Russland.

Russland - DIKTATOR: Josef Stalin var Sovjetuniones diktator fra 1929 til 1953. - Foto: STR / Reuters

DIKTATOR: Josef Stalin var Sovjetuniones diktator fra 1929 til 1953.

Foto: STR / Reuters

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Japansk dokumentar. Kvar og når oppstod det første livet på jorda? Ein stor studie blei nylig starta for å løyse dette store biologiske mysteriet. Forskarane undersøker havområde djupare enn 1000 meter. Hydrotermiske opningar i havbotnen på desse djupa støyter ut vatn med temperaturar over 300 gradar. Teorien er at dette miljøet truleg er nesten det same som da livet blei til på jorda for fire milliardar år sidan. (Deep Sea Expedition - Searching for Life's Origin)
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
Norsk dokumentar. Førstkommende søndag går 143 millioner brasilianere til valgurnene i den avgjørende omgangen i årets presidentvalg. Kampen står mellom venstresidens kandidat, president Dilma Rouseff, og sentrum-høyre-kandidaten Aecio Neves. Mye står på spill - også for norsk industri, som har investert store summer i Brasil.