– Putin kveler det sivile samfunnet

I 2012 trådte loven i kraft som krever at mange ikke-statlige organisasjoner i Russland må registrere seg som «utenlandske agenter».

Senere har myndighetene også gitt seg muligheten til å putte de organisasjonene de vil i denne båsen.

Sivile organisasjoner forsvinner

– Det russiske samfunnet blir mye fattigere når en tredel av de ikke-statlige organisasjonene har forsvunnet i løpet av få år, sier Nils Bøhmer til NRK.

Tallene kommer fra det russiske Perspektiva-prosjektet, der ikke-statlige organisasjoner selv melder inn informasjon om hvordan arbeidet deres går.

Prosjektet er satt i gang av et statlig russisk organ som ser på forholdet mellom de statlige og politiske institusjonene og det sivile samfunnet.

Agent-status

Russiske myndigheter krever at alle sivile organisasjoner som mottar pengestøtte fra utlandet, må registrere seg under rubrikken «utenlandsk agent».

– De russiske finansieringskildene er ganske små, og det vil være svært vanskelig for mange ikke-statlige organisasjoner å operere seriøst uten økonomisk støtte fra utlandet, sier Bøhmer.

Han mener at svært mange kritiske røster nå forsvinner i det russiske samfunnet.

Spion-tiltaler

– Gjennom lovgivningen sender russiske myndigheter ut et signal om at organisasjoner som får støtte fra utlandet er en fare for rikets sikkerhet, mener Bellonas daglige leder.

Derfor blir det stadig vanskeligere for russiske statsborgere å arbeide for slike organisasjoner.

Bellonas avdeling i Murmansk ble lagt ned som en uavhengig organisasjon sist uke, men avdelingen i St. Petersburg fortsetter sitt arbeid.

Bøhmer viser til lederen for organisasjonen Planet of hope, Nadezhda Kutepova.

Hun flyktet til Frankrike da hun fikk vite at hun kunne bli tiltalt for spionasje på grunn av sitt arbeid for å forsvare ofre for radioaktiv stråling ved et stort statlig anlegg i Ural.

Les også: – Må samarbeida med Russland der me kan

Les også: Obama mer upopulær i Russland enn Bush

UD bekymret

– Vi har sett en innstramning i det russiske lovverket, lovendringer som i sum og praksis setter ytringsfrihet og forsamlingsfrihet under press, og som vanskeliggjør arbeidsvilkårene for det sivile samfunn,

sier Utenriksdepartementets pressetalskvinne Ane Haavardsdatter Lunde til NRK.

Hun understreker at man fra norsk side er opptatt av sivilsamfunnets arbeidsvilkår og mulighetene for samarbeid mellom frivillige organisasjoner i Norge og Russland.

– Vi er bekymret for lovgivning som pålegger organisasjoner som driver politisk arbeid og mottar støtte fra utlandet, å registrere seg som «fremmede agenter».