Godkjente bruk av russiske soldater i Ukraina

– I forbindelse med den ekstraordinære situasjonen i Ukraina og trusselen mot russiske liv...... har jeg bedt Føderasjonsrådet om å godkjenne bruk av Russlands væpnede styrker på ukrainsk territorium inntil situasjonen normaliserer seg i landet, skrev Putin i en meddelelse til det russiske overhuset der han lov til å bruke makt.

Putin viser i brevet til at livet til russiske statsborgere som tjenestegjør i russiske styrker på Ukraina, er truet.

Føderasjonsrådet godkjente lørdag ettermiddag maktbruken med overveldende flertall.

Etter vedtaket sier en talsmann for president Putin at presidenten ennå ikke har tatt noen beslutning om å sende tropper til Ukraina.

– Dette er standpunktet til Føderasjonsrådet. Det er presidenten som tar avgjørelsen. For øyeblikket har det ikke blitt tatt noen beslutning, sier talsmann Dmitrij Peskov til nyhetsbyrået RIA Novosti.

Høyner spenningen

Samtidig med vedtaket om å godkjenne bruk av makt vedtok Føderasjonsrådet å be Vladimir Putin om å kalle hjem den russiske ambassadøren til Washington.

Dermed høynes spenningen ytterligere ett hakk etter at ukrainske myndigheter tidligere i dag kunngjorde at det ukrainske militæret er satt i høyeste beredskap.

President Putin blir også presset av lederne for de to kammerene i parlamentet til å gå til aksjon på Krim-halvøya.

Både lederen av overhuset – Føderasjonsrådet – og lederen av underhuset – Dumaen – ba tidligere i dag Putin om gå til skritt for å få kontroll over situasjonen på Krim.

• Les også: Gazprom truer med å stoppe gassleveranser

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flytter folkeavstemning frem

Putins henvendelse til det russiske overhuset – Føderasjonsrådet – kommer etter at regionmyndighetene på Krim-halvøya har flyttet frem den planlagte folkeavstemningen om større selvstyre til slutten av mars.

Folkeavstemningen var opprinnelig lagt til 25. mai. Det er samme dato som Ukrainas nye nasjonalforsamling i Kiev har vedtatt at det skal holdes nytt presidentvalg.

I dag sier en talskvinne for regionens leder at folkeavstemningen i stedet skal holdes 30. mars.

Krim har allerede utstrakt selvstyre fra resten av Ukraina, men regionens prorussiske leder Sergeij Aksjonov har utlyst folkeavstemningen for å utvide selvstyre ytterligere.

Aksjonov, som ikke er anerkjent av ukrainske myndigheter, har bedt om russisk assistanse for å gjenopprette ro og orden på Krim-halvøya.

• Les også: Ukrainsk regional leder ber om russisk hjelp

Lettere å bli del av Russland

Endringen i dato for folkeavstemningen kommer dagen etter at det ble lagt frem et lovforslag i det russiske parlamentet, Dumaen, som skal gjøre det enklere å innlemme deler av Ukraina i Russland.

Lovforslaget er lagt frem av partiet Rettferdig Russland, et parti som er et støtteparti for president Vladimir Putin.

Under dagens russiske lovverk må et naboland skrive under på en avtale med Russland som tillater at deler av dets territorium innlemmes i Russland.

Partiet Rettferdig Russland mener at dagens lovverk er laget i fredstid, og ikke tar høyde for situasjoner der et land går i oppløsning.

– I situasjoner der et naboland går i oppløsning. bør ikke Den russiske føderasjonen være forhindret fra å akseptere et territorium der innbyggerne har gitt uttrykk for en klar vilje og et klart ønske om å slutte seg til Russland, sier nestleder i Rettferdig Russland, Mikhail Jemeljanov.

• Les også: Derfor er Krim så viktig

Enklere å få russisk pass

Rettferdig Russland har også lagt frem et lovforslag som vil gjøre det lettere å få russisk statsborgerskap.

Under det nye lovforslaget vil ikke personer som søker russisk statsborgerskap måtte betale skatt eller ha bodd i Russland tidligere.

Kravet om at søkerne må ha tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv vil bortfalle og man vil kunne beholde det ukrainske statsborgerskapet selv om man får russisk pass.

Prosessen med å få pass raskt skal også bli raskere, slik at den tar to måneder i stedet for ett år.

Krim er den eneste regionen i Ukraina der flertallet av befolkningen er etniske russere.

Rundt 60 prosent av innbyggerne på Krim-halvøya er etniske russere, men så langt har de etniske russerne i området hatt ukrainske statsborgerskap.