Han skal vinne i Afghanistan

Den sindige firestjerners generalen står overfor en situasjon nesten helt identisk med da han overtok kommandoen over koalisjonsstyrkene i Irak i januar 2007.

Også da så situasjonen ganske håpløs ut.

Men én forskjell er det. I Irak iverksatte Petraeus en helt ny strategi - etter at den første verken brakte fred eller fremgang.

I Afghanistan skal han redde stumpene av sin egen strategi. For Petraeus satt sammen med sparkede Stanley McChrystal ved tegnebordet, da den nåværende Afghanistan-strategien ble utmeislet.

• Les: McChrystal får sparken av Obama

Ambisiøs og ærlig

David Howell Petraeus, som er født i 1952 og har finske aner, regnes som en av de skarpeste hodene blant amerikanske offiserer.

Han ble uteksaminert fra det amerikanske militærakademiet West Point i 1974, men har også en mastergrad i offentlig adminstrasjon og doktorgrad i internasjonale forhold fra Princeton University.

Hærgeneralen beskrives som svært ambisiøs med et sterkt utviklet konkurranseinstinkt - svært sterkt utviklet, ifølge de som kjenner han.

«Kjennetegnet ved vinnere, er at man vet hvordan man skal vinne», skal han ha sagt.

En annen karakteristikk er «brutalt ærlig». Han legger verken skjul på seire eller tap og beskriver virkeligheten som virkeligheten - men ordlegger seg med langt mer kløkt enn Stanley McChrystal har vist seg å kunne.

• Les: Asketisk general i trøbbel

- Han er den mest hendige politiske figuren jeg har sett i uniform, skriver David Ignatius i The Washington Post som har fulgt Petraeus over lang tid.

- Han har heller ingen problemer med å respektere at presidenten er sjef, ifølge Ignatius.

• Les: Obama rasende på McChrystal
• Les: NATO-topp langet ut mot Obama-administrasjonen

Han skal være rystet av McChrystals utsagn og skuffet over hans manglende politiske fingerspissfølelse.

De to generalen har vært nære venner siden de traff hverandre som kapteiner i hæren for over 30 år siden - under en militær treningsøvelse på Fort Stewart i Georgia.

Siden har de fulgt hverandre. Irak og Afghanistan er blitt «deres» kriger, som nå Petraeus må redde alene.

Militær stjerne

Etter innsatsen i Irak, beskrives Petraeus som det nærmeste man kommer en militær kjendis i USA.

Men inntil han ble sendt til Irak, hadde han ingen stor kamperfaring. Han har tjenestegjort i USA, Europa - blant annet på Balkan - og i Midtøsten.

Under invasjonen av Irak i 2003, ble Petraeus satt til å lede den amerikanske hærens 101. flybårne divisjon.

Og der Stanley McChrystal ble kjent og berømmet for spesialoperasjonene som fikk has på Saddam Hussein og Al Qaida-lederen Abu Musab al-Zarqawi, ble Petraeus berømmet for sine evner til å samarbeide med lokale ledere i Mosul-regionen.

Han engasjerte seg blant annet i innføringen av demokratiske og markedsøkonomiske reformer, og mente samarbeid og ansvarliggjøring var det mest fruktbare.

«Fra bunnen og opp» er tankegangen i kortversjon.

Fra bunnen og opp

Generalen fikk blant annet ut fra Mosul-erfaringene ansvaret for oppbygging og opptrening av egne irakiske sikkerhetsstyrker, inntil han i 2007 ble øverstkommanderende for de amerikanske og allierte styrkene for hele Irak.

Det var her han testet ut samarbeidsmodellen i fullskala.

Blant annet fikk Petraeus og hans menn sunnimuslimske ledere over på sin side mot Al Qaida og lyktes med dette å få slutt på den verste sekteriske volden som var i ferd med å slite i stykker Irak som nasjon.

Han la også vekt på å begrense den aggressive delen av krigføringen, for å minske faren for sivile tap. Han fremhevet også behovet for å beskytte sivilbefolkningen for å gjøre hverdagen deres tryggere - med mål om å vinne deres støtte.

Filosofien hans gjenspeiler seg i den nye versjonen av den amerikanske hærens håndbok for opprørsbekjempelse, «Army Field Manual 3-24», som Petraeus fikk ansvaret for.

Det legges nå langt mer vekt på betydningen av kulturforståelse og beskyttelse av sivilbefolkningen enn tidligere.

«Hearts and minds» blir det kalt.

Det hører med til historien at da Petreaus selv hadde forlatt oppdraget i Mosul, ble byen mål for sunnimuslimske opprørere. Og irakiske sikkerhetsstyrker ble lenge kritisert for ikke være særlig effektive, selv om man nå, etter flere år, kan se en fremgang.

Fra asken til ilden

I oktober 2008 ble Petraeus utpekt til å lede den amerikanske sentralkommandoen for Midtøsten, Afrikas horn og Sentral-Asia. Det inkluderer også Afghanistan og Pakistan, og dermed har han vært general McChrystals overordnede.

Slik sett innebærer jobben han nå er kastet inn i et steg ned på rangstigen.

«Han takket ikke ja til Obamas oppdrag, hvis han regnet med å tape», mener amerikanske medier.

Men kommentatorer fremhever at han bør forhandle frem én ting med Obama; tid til å lykkes, tid til å få til en suksess.

Etter den nåværende planen skal amerikanske styrker starte tilbaketrekningen fra Afghanistan neste sommer. Selv veide han sine ord på gullvekt, da han kommenterte denne datoen i Kongressens Afghanistan-høring i forrige uke.

- Det er viktig at juli 2011 blir ansett for å være det datoen er; en dato når tilbaketrekningsprosessen starter, og ikke datoen for når de amerikanske soldatene er ute av Afghanistan, sa han.

Han er tydelig på at Irak og Afghanistan, er to forskjellige konflikter og land. Det understreket han allerede i 2005, overfor daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld da sistnevnte bad generalen vurdere situasjonen i Afghanistan.

- Irak er ikke lik Afghanistan, stod det med store bokstaver på en av sidene i power point-presentasjonen han la frem for forsvarsministeren.

I Irak er det en stor gruppe med utdannet, urban befolkning og landet har moderne infrastruktur sammenlignet med Afghanistan, som er det femte fattigste landet i verden, har Petraeus utdypet.

Han vil trolig videreføre McChrystals offensiver i det sørlige Afghanistan, med hensikt å knuse Taliban i deres kjerneområder.

Den varslede inntredenen i Kandahar lar fortsatt vente på seg, fordi resultatene av offensiven i Marja tar lengre tid enn ventet.

• Les kommentar: USAs strategi på avgjørende prøve
• Les kommentar: Afghanistan: Strategi i trøbbel

Men det vil skje - kanskje i enda større grad enn nå - side om side og i tett integrasjon med afghanske soldater og politistyrker. Det var slik han lyktes og opererte i Bagdad, da offensiven mot opprørermiljøene lyktes.

Han regnes som god til å snakke med så vel presidenter og statsministere som lokale ledere, enten sistnevnte er militssjefer eller tradisjonelle klanledere.

På en tur til Baraki Barak i Afghanistan i oktober i fjor, ble hans motopprørstrategi vist i praksis.

I timevis satt han sammen med lokale ledere og drakk kopp etter kopp med te, servert fra skitne tekanner, brøt og spiste av det samme brødet og lyttet til deres meninger. Samtidig forsøkte han å gi dem en personlig forståelse for det amerikanske oppdraget.

Han sies også å være flink til å bruke en mengde bakkanaler for å kommunisere med både allierte og fiender. Dette kan komme godt med i det ekstremt klanstyrte Afghanistan.

• Les: Taliban upåvirket av generalskifte

Uenigheten i Det hvite hus

Forgjengeren Stanley McChrystal opparbeidet seg et svært nært forhold til den afghanske presidenten Karzai, som anmodet at den løsmunnede generalen skulle få beholde ISAF-jobben.

• Les: McChrystal får støtte fra Kabul
• Les: McChrystal får tysk støtte

Men få tror David Petraeus vil få problemer med Karzai.

Man tror heller mannen får større problemer med å samle Obama-regjeringens interne Afghanistan-syn.

Innblikket McChrystal gav, vitner om uenigheter om hvordan krigen i Afghanistan kan vinnes.

Visepresident Joe Biden har hele tiden vært motstander av den store troppeøkningen McChrystal bad om og fikk av Obama, og mente ISAF-styrkene skulle gå mer målrettet på Al Qaida- og ikke talibanmål - gitt at dette var et anti-terroroppdrag.

Utenriksminister Hillary Clinton har stilt seg bak McChrystal, det samme med forsvarsminister Robert Gates, som utnevnte mannen.

Gates ble sittende som arvet forsvarsminister fra George W. Bush, og måtte erkjenne at den den forrige strategien USA og ISAF fulgte, ikke viste seg spesielt vellykket.

Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren James Jones, som også er en tidligere firestjernes general i likhet med Petraeus og McChrystal, ble av sistnevnte beskyldt for å tro man militært fortsatt befinner seg i 1975.

Jones har også stilt seg tvilende til McChrystals strategi.

Men gitt at Petraeus har vært med å legge føringene for den gjeldende Afghanistan-strategien, inkludert å presse Pakistan til større Taliban-bekjempelse, kan det bli interessant å se om Obamas nasjonale sikkerhetsteam, som Biden, Clinton, Gates og Jones utgjør, klarer å marsjere i takt med sin general.