Putin-plakat - En enorm plakat av Russlands statsminister Vladimir Putin henges opp i Moskva. Mye skal skje for at Putin ikke vinner presidentvalget 4. mars neste år. - Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters

En enorm plakat av Russlands statsminister Vladimir Putin henges opp i Moskva. Mye skal skje for at Putin ikke vinner presidentvalget 4. mars neste år.

Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters

Presidentvalg i Russland 4. mars

Presidentvalget i Russland vil bli holdt 4. mars neste år, opplyser russiske myndigheter.

Tidligere i høst kunngjorde statsminister Vladimir Putin at han tar sikte på et comeback som president. Det kan i praksis bety at han kan styre det mektige riket i øst fram til 2024, for det skal godt gjøres at noen andre kandidater vinner.

Putin var Russlands president fra 2000 til 2008. Da måtte han gå av siden grunnloven ikke tillot ham å sitte i mer enn to perioder. Han ordnet det med å bli statsminister. Det har imidlertid vært liten tvil om at Putin fortsatt styrte det meste i landet, selv om Dmitrij Medvedev ble president.

Medvedev kunngjorde ikke overraskende i høst at han ikke ville stille til gjenvalg.

Putins parti kan miste absolutt flertall

Partiet til Vladimir Putin kan miste sitt to tredeler store flertall i nasjonalforsamlingen etter valget neste uke, viser en ny meningsmåling.
Russerne skal velge ny nasjonalforsamling 4. desember.

Men på en meningsmåling som det største uavhengige meningsmålingsinstituttet i Russland har utført, og som ble offentliggjort fredag, ligger Putins parti Forent Russland an til å få kun 252 av de 450 plassene i Dumaen.

Partiet har i dag 315 plasser og kontrollerer således Dumaen med over to tredels flertall.

Ifølge målingen vil likevel partiet bli det største, etterfulgt av kommunistpartiet, som ligger an til å få 94 av plassene i nasjonalforsamlingen.

Nasjonalistpartiet LDPR kan få 59 plasser, mens partiet Rettferdig Russland ifølge målingen vil få 44 plasser.

(NTB)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)