Putin-plakat - En enorm plakat av Russlands statsminister Vladimir Putin henges opp i Moskva. Mye skal skje for at Putin ikke vinner presidentvalget 4. mars neste år. - Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters

En enorm plakat av Russlands statsminister Vladimir Putin henges opp i Moskva. Mye skal skje for at Putin ikke vinner presidentvalget 4. mars neste år.

Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters

Presidentvalg i Russland 4. mars

Presidentvalget i Russland vil bli holdt 4. mars neste år, opplyser russiske myndigheter.

Tidligere i høst kunngjorde statsminister Vladimir Putin at han tar sikte på et comeback som president. Det kan i praksis bety at han kan styre det mektige riket i øst fram til 2024, for det skal godt gjøres at noen andre kandidater vinner.

Putin var Russlands president fra 2000 til 2008. Da måtte han gå av siden grunnloven ikke tillot ham å sitte i mer enn to perioder. Han ordnet det med å bli statsminister. Det har imidlertid vært liten tvil om at Putin fortsatt styrte det meste i landet, selv om Dmitrij Medvedev ble president.

Medvedev kunngjorde ikke overraskende i høst at han ikke ville stille til gjenvalg.

Putins parti kan miste absolutt flertall

Partiet til Vladimir Putin kan miste sitt to tredeler store flertall i nasjonalforsamlingen etter valget neste uke, viser en ny meningsmåling.
Russerne skal velge ny nasjonalforsamling 4. desember.

Men på en meningsmåling som det største uavhengige meningsmålingsinstituttet i Russland har utført, og som ble offentliggjort fredag, ligger Putins parti Forent Russland an til å få kun 252 av de 450 plassene i Dumaen.

Partiet har i dag 315 plasser og kontrollerer således Dumaen med over to tredels flertall.

Ifølge målingen vil likevel partiet bli det største, etterfulgt av kommunistpartiet, som ligger an til å få 94 av plassene i nasjonalforsamlingen.

Nasjonalistpartiet LDPR kan få 59 plasser, mens partiet Rettferdig Russland ifølge målingen vil få 44 plasser.

(NTB)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)