Kina og Norge etter fredsprisen: Ett år med isfront

Det er status, snart ett år etter at Torbjørn Jagland annonserte den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo som vinner av Nobels fredspris. Kinesiske myndigheter svarte med å fordømme tildelingen, kalle den norske ambassadøren inn på teppet og kreve en offentlig beklagelse fra norske myndigheter.

Det siste nekter Norge å gi. NRK.nos gjennomgang av forholdet mellom Kina og Norge det siste året, viser at sinnet fremdeles lever, helt opp til høyeste politiske nivå.

HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET: Kontakt NRK her!

Millionavtale ligger på is

• Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina var nær ved å dras i land i fjor etter en rekke positive møter. Etter at det planlagte møtet i desember i fjor ble avlyst, har det vært fullstendig stillstand i forhandlingene. Frem til dette var Norge nær ved å bli et av de første landene i Europa med en avtale om tollreduksjon med Kina. En slik avtale ville ikke bare gitt Norge mye internasjonal prestisje, men også vært svært lukrativ for norsk eksportindustri, spesielt fiskeindustrien. Bare i fjor ble det innbetalt 63 millioner kroner i toll for norske laksprodukt, ifølge Eksportutvalget for fisk. Det har vært spekulert i en totalgevinst for norske eksportbedrifter på flere hundre millioner kroner, men ingen vil tallfeste den nøyaktig. Norge har en alik avtale med 23 andre land, og den årlige handelsøkningen etter at avtalene har blitt inngått er i snitt 10 prosent, ifølge Nærings- og handelsdepartementet.

– Kina er en viktig handelspartner og et voksende marked for norske varer og tjenester. En frihandelsavtale vil gi økt forutsigbarhet for eksport av varer og tjenester ved at tollsatser reduseres, handelsprosedyrer effektiviseres og ikke-diskriminerende adgang til det kinesiske marked avtalefestes for prioriterte tjenestesektorer. Økt import fra Kina vil også være positivt ved at priser for varer og tjenester holdes nede, sier statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet til NRK.no.

• Siden 1997 har Norge hatt en årlig offisiell Menneskerettighetsdialog med Kina. Den siste var i juni i fjor. I år er ingenting avtalt.

– Dialog om menneskerettigheter har også vært en viktig del av det bilaterale samarbeidet. Det er ikke avholdt MR-dialog siden i fjor, opplyser Hilde Steinfeld i Utenriksdepartementet til NRK.no.

• Bare én gang har en norsk statsråd fått møte en kinesisk minister. Det skjedde i Beijing i forrige uke, da olje- og energiminister Ola Borten Moe spiste lunsj med Xie Zhenhua, viseformann i Kommisjonen for nasjonal utvikling og reform. Olje- og energidepartementet har også nylig hatt møte på embedsnivå med den kinesiske ambassaden etter deres initiativ.

– Jeg tror vi sier at det var en god samtale, var alt Borten Moe ville si etter møtet. NRK.no har bedt om å få denne uttalelsen utdypet, men departementet opplyser at han er på ferie.

• Tilbakemeldinger NRK.no har fått etter å kontaktet samtlige departementer og stortingskomitéer viser at det er minimalt med politisk kontakt.

– Etter fredsprisutdelingen i fjor har det blitt registrert enkelte avlysninger av besøk på politisk nivå til og fra Kina, og nye bilaterale politiske besøk har ennå ikke funnet sted. Enkelte besøk på arbeidsnivå har også blitt avlyst, og det registreres generelt en nedgang i antall besøk, skriver kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet i en e-post til NRK.no.

Listen over avlysninger på politisk nivå er lang:

Kort tid etter utdelingen ble to planlagte møter i Beijing mellom fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og viseministeren for matsikkerhet avlyst. Forsvarsjefens besøk til Kina, som var planlagt gjennomført november 2010, ble utsatt etter ønske fra kinesisk side. Et bilateralt møte som mijløvernminister Erik Solheim skulle ha med en kinesisk minister i Mexico i desember i fjor ble også avlyst. Olje- og energiminister Ola Borten Moe deltok nylig på klimakonferanse i Beijing, men heller ikke han fikk møte noen representanter for det offisielle Kina. Familiekomitéen på Stortinget måtte avlyse et planlagt besøk i mars. Finanskomitéen avlyste etter råd fra UD en reise til Kina i høst, hvor planen blant annet var å drøfte den urolige situasjonen i verdensøkonomien.

– På det tidspunktet vi avlyste var forholdet meget kjølig, skriver komitésekretær Unni Feiring i en e-post, og opplyser at det ikke blir aktuelt å planlegge flere Kina-reiser denne stortingsperioden.

• LES OGSÅ: Norsk Kina-eksport øker – men bedriftene har mistet trumfkortet

Kinesiske myndigheter har i løpet av året avlyst en rekke delegasjonsbesøk, hvor representantene kom fra både høyesterett, militær- og politistyrken og embetsverket.

Visum-skjerping og adopsjonskø

UD understreker at det fremdeles er aktivitet på arbeidsnivå mellom Kina og Norge, det vil si av mer teknisk og faglig art, og at kineserne virker velvillig til å fortsette med dette. Men også på lavere politisk og arbeidsmessig nivå har det oppstått trøbbel i året som har gått:

• Fagbevegelsen har merket vreden. Handel og Kontor ventet besøk av den regionale LO-organisasjonen ACFTU i Guangxi i Sør-Kina i mai, men besøket ble avlyst.
  
  – Kinesiske myndigheter har gitt beskjed om at ingen offisielle delegasjoner vil få reise på besøk til Norge i 2011, sa leder Sture Arntzen i Handel og Kontor i mars.
  
• Visumpraksisen har blitt skjerpet inn. Stort sett får de fleste nordmenn som søker, innvilget visum. Men reglene håndheves strengere enn før, ifølge daglig leder Anne Krogh i Kinareiser. Ekspressvisum, flergangsinnreise og ankomstvisum ved innreise Beijing hører nå i større grad til sjeldenhetene.
  
  – Før var ambassaden mer fleksibel i tolkningen av regelverket. Nå følger de i større grad boken. Vi opplever en klar sammenheng med fredsprisen, og har sagt fra til ambassaden at vi ikke opplever at dette er riktig måte å gjøre det på, sier Krogh til NRK.no.
  
• Saksbehandlingstiden for adopsjonssøknader til Kina har økt det siste året, men Barnedepartementet er forsiktig med å knytte dette til fredspristildelingen.

• LES OGSÅ: Kina dropper skyggefredspris

Næringsminister Trond Giske har flere ganger i år uttrykt optimisme rundt det fremtidige forholdet til Kina, både når det gjelder videre forhandlinger om frihandelsavtalen, og blant annet sagt at han tror kineserne vil komme inn på eiersiden i norsk næringsliv etter hvert. Da NRK.no henvendte seg til departementet for å få hans vurdering av forholdet til Kina siste år, fikk vi til svar at det skjer så lite nå at det ikke er nødvendig å kommentere det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, er på reise og kan heller ikke kommentere saken. Henning Kristoffersen har tidligere ledet Handelshøyskolen BIs virksomhet

i Kina, og har mer enn 20 års erfaring med kinesisk politikk og næringsliv. Han etterlyser norske grep.

– Ett år til blir tungt

– Det er snudd på hodet, og vi kan trygt si at forholdet vårt til Kina er i en unntakstilstand. Det er jo ingen kontakt, og ett år med stillstand på høyt politisk nivå er ille. Det kanskje største problemet er at unntakstilstanden er i ferd med å sette seg som normaltilstanden i forholdet mellom Norge og Kina, det er absolutt ikke bra for norsk aktivitet i Kina, sier Kristoffersen til NRK.no.

Støre, som én uke etter offentliggjøringen i fjor beklaget reaksjonene fra Kina overfor Kinas ambassadør, har tidligere minnet om at Kina er en stormakt, og at et lite land som Norge «ikke bare kan komme til Beijing og sette lederne skolerett». Men å sitte på gjerdet og vente på at Beijings øverste ledere skal slutte å furte er neppe en god taktikk, mener Kristoffersen, som selv er i Kina nå på oppdrag for Det norske Veritas.

• 7. OKTOBER DELES ÅRETS FREDSPRIS UT: Les siste nytt her!

– Noen må ta et initiativ her, det løser seg ikke selv. Norske myndigheter må gjøre noe – men nøyaktig hva kan jeg ikke spekulere i. Det må de finne ut selv. Men de kan ikke vente. Skal vi tenke at tiden leger alle sår, må vi nok vente lenge, sier han.

Uten politikere på talefot, mister Norge viktige muligheter til å posisjonere seg overfor Kina også på andre samarbeidsområder. Når norske myndigheter ikke fungerer som døråpner inn mot det offisielle Kina, rammes ifølge Kristoffersen

muligheten til å sette i gang initiativer innenfor en viss skala.

Konferanser, seminarer og andre mykere aktiviteter innenfor forskning, kultur, utdanning og andre viktige områder kunne satt i gang større prosjekter, men ambassadene imellom er det kjølig.

Tause kinesere

– Dette er konsekvenser som ikke markerer seg i statistikken, men alle delegasjoner til og fra Kina drar jo med seg aktivitet. Vi får ikke den innovasjonen og de oppstartene vi trenger. Dessuten ser vi at det er vanskelig å få kinesiske tungvektere til å møte opp på markeringer rundt norsk aktivitet, for eksempel åpningen av en ny bedrift, sier han, og legger til:

– I verste fall blir konsekvensen på sikt at de beste kinesiske studentene og lederne da vil se signaleffekten og velge å jobbe for andre bedrifter enn norske. Kommer vi dit har rammebetingelsene for norsk aktivitet virkelig endret seg, sier han.

• LES OGSÅ: Kina innfører strengere kontroll av norsk laks

Den norske ambassaden i Kina har helt siden oktober i fjor vært forsiktig med å kommentere den betente situasjonen, og det har ikke lyktes NRK.no å komme i kontakt med Norges ambassadør til Kina, Svein O. Sæther, som er på reise.

Den kinesiske ambassadøren i Norge, Tang Guoqiang, sa under et møte i Bergen i mai at han ikke trodde skaden ville rettes opp før Kina mottar en offisiell beklagelse fra norske myndigheter. Den kinesiske ambassaden har ikke besvart våre henvendelser.