kinanorge - ISFRONT: Stemningen var god da næringsminister Trond Giske og Kinas ambassadør Tang Guoqiang møttes i Tromsø i januar 2010. Knappe ti måneder senere krevde Guoqiang unnskyldning fra Norge - og lovet politisk boikott i mellomtiden. - Foto: Marius Hansen / VG

ISFRONT: Stemningen var god da næringsminister Trond Giske og Kinas ambassadør Tang Guoqiang møttes i Tromsø i januar 2010. Knappe ti måneder senere krevde Guoqiang unnskyldning fra Norge - og lovet politisk boikott i mellomtiden.

Foto: Marius Hansen / VG

Kina og Norge etter fredsprisen: Ett år med isfront

Én lunsj. Det er alt som har skjedd på politisk toppnivå mellom Norge og Kina det siste året.

Det er status, snart ett år etter at Torbjørn Jagland annonserte den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo som vinner av Nobels fredspris. Kinesiske myndigheter svarte med å fordømme tildelingen, kalle den norske ambassadøren inn på teppet og kreve en offentlig beklagelse fra norske myndigheter.

Jonas Gahr Støre - – IKKE BARE KOMME HER: Vi må huske at Kina er en stormakt, og at et lite land som Norge ikke bare kan komme til Beijing og sette lederne skolerett, har utenriksminister Jonas Gahr Støre sagt om situasjonen med Kina. - Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

– IKKE BARE KOMME HER: Vi må huske at Kina er en stormakt, og at et lite land som Norge ikke bare kan komme til Beijing og sette lederne skolerett, har utenriksminister Jonas Gahr Støre sagt om situasjonen med Kina.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Det siste nekter Norge å gi. NRK.nos gjennomgang av forholdet mellom Kina og Norge det siste året, viser at sinnet fremdeles lever, helt opp til høyeste politiske nivå.

HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET: Kontakt NRK her!

Millionavtale ligger på is

  • Frihandelsavtalen mellom Norge og Kina var nær ved å dras i land i fjor etter en rekke positive møter. Etter at det planlagte møtet i desember i fjor ble avlyst, har det vært fullstendig stillstand i forhandlingene. Frem til dette var Norge nær ved å bli et av de første landene i Europa med en avtale om tollreduksjon med Kina. En slik avtale ville ikke bare gitt Norge mye internasjonal prestisje, men også vært svært lukrativ for norsk eksportindustri, spesielt fiskeindustrien. Bare i fjor ble det innbetalt 63 millioner kroner i toll for norske laksprodukt, ifølge Eksportutvalget for fisk. Det har vært spekulert i en totalgevinst for norske eksportbedrifter på flere hundre millioner kroner, men ingen vil tallfeste den nøyaktig. Norge har en alik avtale med 23 andre land, og den årlige handelsøkningen etter at avtalene har blitt inngått er i snitt 10 prosent, ifølge Nærings- og handelsdepartementet.

– Kina er en viktig handelspartner og et voksende marked for norske varer og tjenester. En frihandelsavtale vil gi økt forutsigbarhet for eksport av varer og tjenester ved at tollsatser reduseres, handelsprosedyrer effektiviseres og ikke-diskriminerende adgang til det kinesiske marked avtalefestes for prioriterte tjenestesektorer. Økt import fra Kina vil også være positivt ved at priser for varer og tjenester holdes nede, sier statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet til NRK.no.

  • Siden 1997 har Norge hatt en årlig offisiell Menneskerettighetsdialog med Kina. Den siste var i juni i fjor. I år er ingenting avtalt.

– Dialog om menneskerettigheter har også vært en viktig del av det bilaterale samarbeidet. Det er ikke avholdt MR-dialog siden i fjor, opplyser Hilde Steinfeld i Utenriksdepartementet til NRK.no.

  • Bare én gang har en norsk statsråd fått møte en kinesisk minister. Det skjedde i Beijing i forrige uke, da olje- og energiminister Ola Borten Moe spiste lunsj med Xie Zhenhua, viseformann i Kommisjonen for nasjonal utvikling og reform. Olje- og energidepartementet har også nylig hatt møte på embedsnivå med den kinesiske ambassaden etter deres initiativ.

– Jeg tror vi sier at det var en god samtale, var alt Borten Moe ville si etter møtet. NRK.no har bedt om å få denne uttalelsen utdypet, men departementet opplyser at han er på ferie.

  • Tilbakemeldinger NRK.no har fått etter å kontaktet samtlige departementer og stortingskomitéer viser at det er minimalt med politisk kontakt.
NOBELS FREDSPRIS 2010 - TOM STOL: En stol sto tom under fredsprisseremonien i Oslo rådhus 10. desember i fjor. Vinneren, den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, sitter fengslet i Kina.Scanpix

TOM STOL: En stol sto tom under fredsprisseremonien i Oslo rådhus 10. desember i fjor. Vinneren, den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, sitter fengslet i Kina.

Foto: Scanpix

– Etter fredsprisutdelingen i fjor har det blitt registrert enkelte avlysninger av besøk på politisk nivå til og fra Kina, og nye bilaterale politiske besøk har ennå ikke funnet sted. Enkelte besøk på arbeidsnivå har også blitt avlyst, og det registreres generelt en nedgang i antall besøk, skriver kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet i en e-post til NRK.no.

Listen over avlysninger på politisk nivå er lang:

Kort tid etter utdelingen ble to planlagte møter i Beijing mellom fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og viseministeren for matsikkerhet avlyst. Forsvarsjefens besøk til Kina, som var planlagt gjennomført november 2010, ble utsatt etter ønske fra kinesisk side. Et bilateralt møte som mijløvernminister Erik Solheim skulle ha med en kinesisk minister i Mexico i desember i fjor ble også avlyst. Olje- og energiminister Ola Borten Moe deltok nylig på klimakonferanse i Beijing, men heller ikke han fikk møte noen representanter for det offisielle Kina. Familiekomitéen på Stortinget måtte avlyse et planlagt besøk i mars. Finanskomitéen avlyste etter råd fra UD en reise til Kina i høst, hvor planen blant annet var å drøfte den urolige situasjonen i verdensøkonomien.

– På det tidspunktet vi avlyste var forholdet meget kjølig, skriver komitésekretær Unni Feiring i en e-post, og opplyser at det ikke blir aktuelt å planlegge flere Kina-reiser denne stortingsperioden.

Kinesiske myndigheter har i løpet av året avlyst en rekke delegasjonsbesøk, hvor representantene kom fra både høyesterett, militær- og politistyrken og embetsverket.

Video Jagland: Kinas reaksjon legitimerer prisen - Foto: Nyhetsspiller /

Jagland: Kinas reaksjon legitimerer fredsprisen

Visum-skjerping og adopsjonskø

UD understreker at det fremdeles er aktivitet på arbeidsnivå mellom Kina og Norge, det vil si av mer teknisk og faglig art, og at kineserne virker velvillig til å fortsette med dette. Men også på lavere politisk og arbeidsmessig nivå har det oppstått trøbbel i året som har gått:

  • Fagbevegelsen har merket vreden. Handel og Kontor ventet besøk av den regionale LO-organisasjonen ACFTU i Guangxi i Sør-Kina i mai, men besøket ble avlyst.

    – Kinesiske myndigheter har gitt beskjed om at ingen offisielle delegasjoner vil få reise på besøk til Norge i 2011, sa leder Sture Arntzen i Handel og Kontor i mars.
  • Visumpraksisen har blitt skjerpet inn. Stort sett får de fleste nordmenn som søker, innvilget visum. Men reglene håndheves strengere enn før, ifølge daglig leder Anne Krogh i Kinareiser. Ekspressvisum, flergangsinnreise og ankomstvisum ved innreise Beijing hører nå i større grad til sjeldenhetene.

    – Før var ambassaden mer fleksibel i tolkningen av regelverket. Nå følger de i større grad boken. Vi opplever en klar sammenheng med fredsprisen, og har sagt fra til ambassaden at vi ikke opplever at dette er riktig måte å gjøre det på, sier Krogh til NRK.no.
  • Saksbehandlingstiden for adopsjonssøknader til Kina har økt det siste året, men Barnedepartementet er forsiktig med å knytte dette til fredspristildelingen.


Næringsminister Trond Giske har flere ganger i år uttrykt optimisme rundt det fremtidige forholdet til Kina, både når det gjelder videre forhandlinger om frihandelsavtalen, og blant annet sagt at han tror kineserne vil komme inn på eiersiden i norsk næringsliv etter hvert. Da NRK.no henvendte seg til departementet for å få hans vurdering av forholdet til Kina siste år, fikk vi til svar at det skjer så lite nå at det ikke er nødvendig å kommentere det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre, er på reise og kan heller ikke kommentere saken. Henning Kristoffersen har tidligere ledet Handelshøyskolen BIs virksomhet

China CSLF Ministerial Meeting Ola Borten Moe - FØRSTE MØTE: Ola Borten Moe under ministerkonferansen i Kina i september i år. Som første norske minister etter fredspristildelingen fikk han et møte med en kinesisk minister, under en lunsj.Ap

FØRSTE MØTE: Ola Borten Moe under ministerkonferansen i Kina i september i år. Som første norske minister etter fredspristildelingen fikk han et møte med en kinesisk minister, under en lunsj.

Foto: Ap

i Kina, og har mer enn 20 års erfaring med kinesisk politikk og næringsliv. Han etterlyser norske grep.

– Ett år til blir tungt

– Det er snudd på hodet, og vi kan trygt si at forholdet vårt til Kina er i en unntakstilstand. Det er jo ingen kontakt, og ett år med stillstand på høyt politisk nivå er ille. Det kanskje største problemet er at unntakstilstanden er i ferd med å sette seg som normaltilstanden i forholdet mellom Norge og Kina, det er absolutt ikke bra for norsk aktivitet i Kina, sier Kristoffersen til NRK.no.

Støre, som én uke etter offentliggjøringen i fjor beklaget reaksjonene fra Kina overfor Kinas ambassadør, har tidligere minnet om at Kina er en stormakt, og at et lite land som Norge «ikke bare kan komme til Beijing og sette lederne skolerett». Men å sitte på gjerdet og vente på at Beijings øverste ledere skal slutte å furte er neppe en god taktikk, mener Kristoffersen, som selv er i Kina nå på oppdrag for Det norske Veritas.

– Noen må ta et initiativ her, det løser seg ikke selv. Norske myndigheter må gjøre noe – men nøyaktig hva kan jeg ikke spekulere i. Det må de finne ut selv. Men de kan ikke vente. Skal vi tenke at tiden leger alle sår, må vi nok vente lenge, sier han.

Uten politikere på talefot, mister Norge viktige muligheter til å posisjonere seg overfor Kina også på andre samarbeidsområder. Når norske myndigheter ikke fungerer som døråpner inn mot det offisielle Kina, rammes ifølge Kristoffersen

kinaekspert - – MISTER MULIGHETER: Når politikken mellom Norge og Kina er fastlåst, mister norske bedrifter og andre organisasjoner en viktig døråpner. Det kan få alvorlige konsekvenser, sier Kina-ekspert Henning Kristoffersen. - Foto: Marte Vike Arnesen / VG

– MISTER MULIGHETER: Når politikken mellom Norge og Kina er fastlåst, mister norske bedrifter og andre organisasjoner en viktig døråpner. Det kan få alvorlige konsekvenser, sier Kina-ekspert Henning Kristoffersen.

Foto: Marte Vike Arnesen / VG

muligheten til å sette i gang initiativer innenfor en viss skala.

Konferanser, seminarer og andre mykere aktiviteter innenfor forskning, kultur, utdanning og andre viktige områder kunne satt i gang større prosjekter, men ambassadene imellom er det kjølig.

Tause kinesere

– Dette er konsekvenser som ikke markerer seg i statistikken, men alle delegasjoner til og fra Kina drar jo med seg aktivitet. Vi får ikke den innovasjonen og de oppstartene vi trenger. Dessuten ser vi at det er vanskelig å få kinesiske tungvektere til å møte opp på markeringer rundt norsk aktivitet, for eksempel åpningen av en ny bedrift, sier han, og legger til:

– I verste fall blir konsekvensen på sikt at de beste kinesiske studentene og lederne da vil se signaleffekten og velge å jobbe for andre bedrifter enn norske. Kommer vi dit har rammebetingelsene for norsk aktivitet virkelig endret seg, sier han.

Den norske ambassaden i Kina har helt siden oktober i fjor vært forsiktig med å kommentere den betente situasjonen, og det har ikke lyktes NRK.no å komme i kontakt med Norges ambassadør til Kina, Svein O. Sæther, som er på reise.

Den kinesiske ambassadøren i Norge, Tang Guoqiang, sa under et møte i Bergen i mai at han ikke trodde skaden ville rettes opp før Kina mottar en offisiell beklagelse fra norske myndigheter. Den kinesiske ambassaden har ikke besvart våre henvendelser.

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)