Snowden vil få asylsøknad behandlet på nytt. Norske PEN vil bruke initiativretten og be UDI realitetsvurd søknad, sier Nygaard til NRK

William Nygaard i ytringsfridoms-organisasjonen PEN seier norsk lov gir Edward Snowden krav på å få realitetsbehandla asylsøknaden som UDI avviste på formelt grunnlag.

Unntaksregel gir Snowden krav på ny asyl-vurdering

Spionsikta Edward Snowden kjem til å få ei ny handsaming av sin avviste søknad om asyl i Noreg. Den norske organisasjonen for ytringsfridom PEN vil bruka initiativretten og be UDI vurdera on Snowden er forfølgd.

Det opplyser formannen i den norske avdelinga av PEN, William Nygaard til NRK.

– Det er etter vårt skjønn, så langt, eit klart høve for Noreg til å byggja på menneserettserklæringa og intensjon med den, og ta eit skritt for å støta ein som er utsett som varslar. Det er heilt naturleg for oss å føreslå at UD og UDI tek eit slikt initiativ. Det vil vera i god tradisjon for Noreg når det gjeld flyktningar, seier Nygaard til NRK.

Unnatak for forfølgde personar

Den tidlegare CIA-tilsette amerikanaren Edward Snowden er i heimlandet sikta for spionasje og tjuveri av statlege løyndomar etter å ha leke opplysingar om overvaking.

Tysdag mottok Utlendingsdirektoratet i Noreg (UDI) ein asylsøknad frå Snowden via den norske ambassaden i Moskva, der amerikanaren har oppheldt seg sidan den 23. juni.

UDI avviste søknaden på formelt grunnlag, fordi den ikkje var fremja slik lova krev. For å få vurdert behov for asyl må personen nemleg søkja frå Noreg eller frå ein norsk utanriksstasjon,

Det finst likevel eit unnatak.

Utlendinglova opnar blant anna for at ambassadane eller internasjonale organisasjonar som til dømes PEN eller Helsingforskomiteen kan fremja krav om at søknader vert handsama trass i at asylsøkjaren oppheld seg i utlandet.

For å kunne ta i bruk denne initiativretten må søkjaren vera utsett for forfølging og oppfylla vilkåra i Flyktningkonvensjonen.

Snowden: – USA driv med utanomrettsleg forfølging

I eit brev til Ecuador, som Snowden også har sendt asylsøknad til, framheld amerikanaren at USA driv ei utanomrettsleg forfølging av han.

«(...) så har USA svara med «ei utenomrettsleg menneskejakt som har kosta meg min familie og min fridom til å reisa og leva i fred utan frykt for ulovlege åtak», skriv Snowden i brevet til ecuadorianske styresmakter.

– Eit land som Noreg har styrke, kraft og innsikt nok til å ta eit slikt internasjonalt initiativ, seier Nygaard i norske PEN til NRK.

Retten PEN har til å ta opp saka er heimla i Utlendinglova §35 om overføringsflyktningar:

«Etter anmodning fra FNs høykommissær for flyktninger, andre internasjonale organisasjoner eller andre instanser som er fastsatt av Kongen i forskrift, kan Utlendingsdirektoratet innenfor de rammene og etter de retningslinjene som er fastsatt av overordnet myndighet, treffe vedtak om at en utlending skal gis innreisetillatelse. Kongen kan i forskrift legge vedtaksmyndigheten til et annet organ», heiter det i paragrafen.

Har ikkje vurdert om Snowden treng vern

Hanne Jendal er leder for asylavdelingen i UDI - Leiaren for asylavdelinga i UDI, Hanne Jendal, seier det kan bli aktuelt å ta ein ny kikk på Snowden sin asylsøknad. UDI

Leiaren for asylavdelinga i UDI, Hanne Jendal, seier det kan bli aktuelt å ta ein ny kikk på Snowden sin asylsøknad.

Foto: UDI

UDI vurderte ikkje om Snowden kan bli utsett for politisk forfølging og dermed har eit reelt behov for vern før dei avviste asylsøknaden dei fekk tysdag.

– Me har ikkje vurdert det slik søknaden framstår for oss i dag, opplyser leiaren for asylavdelinga i UDI, Hanne Jendal.

Ifølgje UDI kan Snowden få handsama asylsøknaden sin på nytt dersom den blir fremja på riktig måte, til dømes via menneskerettsorganisasjonar, UNHCR eller ein norsk utanriksstasjon.

– Då vil me kunne vurdera den på nytt, men det føreset at den følgjer prosedyrane. Saka vil då også bli vurdert etter vanlege reglar for å få innvilga asyl, seier Jendal.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.