Snowden vil få asylsøknad behandlet på nytt. Norske PEN vil bruke initiativretten og be UDI realitetsvurd søknad, sier Nygaard til NRK

William Nygaard i ytringsfridoms-organisasjonen PEN seier norsk lov gir Edward Snowden krav på å få realitetsbehandla asylsøknaden som UDI avviste på formelt grunnlag.

Unntaksregel gir Snowden krav på ny asyl-vurdering

Spionsikta Edward Snowden kjem til å få ei ny handsaming av sin avviste søknad om asyl i Noreg. Den norske organisasjonen for ytringsfridom PEN vil bruka initiativretten og be UDI vurdera on Snowden er forfølgd.

Det opplyser formannen i den norske avdelinga av PEN, William Nygaard til NRK.

– Det er etter vårt skjønn, så langt, eit klart høve for Noreg til å byggja på menneserettserklæringa og intensjon med den, og ta eit skritt for å støta ein som er utsett som varslar. Det er heilt naturleg for oss å føreslå at UD og UDI tek eit slikt initiativ. Det vil vera i god tradisjon for Noreg når det gjeld flyktningar, seier Nygaard til NRK.

Unnatak for forfølgde personar

Den tidlegare CIA-tilsette amerikanaren Edward Snowden er i heimlandet sikta for spionasje og tjuveri av statlege løyndomar etter å ha leke opplysingar om overvaking.

Tysdag mottok Utlendingsdirektoratet i Noreg (UDI) ein asylsøknad frå Snowden via den norske ambassaden i Moskva, der amerikanaren har oppheldt seg sidan den 23. juni.

UDI avviste søknaden på formelt grunnlag, fordi den ikkje var fremja slik lova krev. For å få vurdert behov for asyl må personen nemleg søkja frå Noreg eller frå ein norsk utanriksstasjon,

Det finst likevel eit unnatak.

Utlendinglova opnar blant anna for at ambassadane eller internasjonale organisasjonar som til dømes PEN eller Helsingforskomiteen kan fremja krav om at søknader vert handsama trass i at asylsøkjaren oppheld seg i utlandet.

For å kunne ta i bruk denne initiativretten må søkjaren vera utsett for forfølging og oppfylla vilkåra i Flyktningkonvensjonen.

Snowden: – USA driv med utanomrettsleg forfølging

I eit brev til Ecuador, som Snowden også har sendt asylsøknad til, framheld amerikanaren at USA driv ei utanomrettsleg forfølging av han.

«(...) så har USA svara med «ei utenomrettsleg menneskejakt som har kosta meg min familie og min fridom til å reisa og leva i fred utan frykt for ulovlege åtak», skriv Snowden i brevet til ecuadorianske styresmakter.

– Eit land som Noreg har styrke, kraft og innsikt nok til å ta eit slikt internasjonalt initiativ, seier Nygaard i norske PEN til NRK.

Retten PEN har til å ta opp saka er heimla i Utlendinglova §35 om overføringsflyktningar:

«Etter anmodning fra FNs høykommissær for flyktninger, andre internasjonale organisasjoner eller andre instanser som er fastsatt av Kongen i forskrift, kan Utlendingsdirektoratet innenfor de rammene og etter de retningslinjene som er fastsatt av overordnet myndighet, treffe vedtak om at en utlending skal gis innreisetillatelse. Kongen kan i forskrift legge vedtaksmyndigheten til et annet organ», heiter det i paragrafen.

Hanne Jendal er leder for asylavdelingen i UDI - Leiaren for asylavdelinga i UDI, Hanne Jendal, seier det kan bli aktuelt å ta ein ny kikk på Snowden sin asylsøknad. UDI

Leiaren for asylavdelinga i UDI, Hanne Jendal, seier det kan bli aktuelt å ta ein ny kikk på Snowden sin asylsøknad.

Foto: UDI
Har ikkje vurdert om Snowden treng vern

UDI vurderte ikkje om Snowden kan bli utsett for politisk forfølging og dermed har eit reelt behov for vern før dei avviste asylsøknaden dei fekk tysdag.

– Me har ikkje vurdert det slik søknaden framstår for oss i dag, opplyser leiaren for asylavdelinga i UDI, Hanne Jendal.

Ifølgje UDI kan Snowden få handsama asylsøknaden sin på nytt dersom den blir fremja på riktig måte, til dømes via menneskerettsorganisasjonar, UNHCR eller ein norsk utanriksstasjon.

– Då vil me kunne vurdera den på nytt, men det føreset at den følgjer prosedyrane. Saka vil då også bli vurdert etter vanlege reglar for å få innvilga asyl, seier Jendal.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)