Ron Paul - Jeg forventer ikke å vinne, men det betyr ikke at jeg ikke skal stille, sier Ron Paul. - Foto: Charlie Neibergall / Ap

Jeg forventer ikke å vinne, men det betyr ikke at jeg ikke skal stille, sier Ron Paul.

Foto: Charlie Neibergall / Ap

Paul prøver seg for tredje gang

Texas-representanten Ron Paul opplyser i dag at han stiller som presidentkandidat for tredje gang.

Paul stilte som presidentkandidat for første gang som libertarianer i 1988 - da sittende visepresident George H.W. Bush ble valgt til president. Paul fikk 431.750 stemmer, 0,47 prosent, ved valget.

20 år senere stilte han som kandidat i Republikanernes primærvalg, der han som sistemann ga tapt for Arizona-senator John McCain .

Støttes av to prosent

75 år gamle Paul skrev på Twitter i går at han ville komme med en stor nyhet i dag, og han er dermed den andre republikaneren som denne uken formelt erklærer at han stiller i primærvalget, etter at tidligere speaker i Representantenes hus Newt Gingrich kom med sitt kandidatur.

Paul kom med nyheten på ABC-programmet «Good Morning America».

At Paul annonserer sine planer nå, kan være lurt, for han har mye å ta igjen på sine antatte motstandere. I forrige måneds meningsmåling hos Washington Post og ABC News fikk Paul støtte fra to prosent - sammenlignet med 16 prosent for Mitt Romney og seks prosent for Mike Huckabee.

Samtidig har han, selv om den bør tas med en klype salt, i en tidligere Rasmussen-måling kommet nesten likt med president Barack Obama. Og i forrige uke viste en CNN-måling at han var den sterkeste av de mulige republikanske kandidatene målt mot president Obama.

For et mer nyansert bilde på hvordan de mulige republikanske kandidatene ligger an i forhold til hverandre, kan det være lurt å se på Real Clear Politics' gjennomsnittsmålinger, der Paul i de nyeste målingene støttes av 7,3 prosent.

Forventer lite foran primærvalget

Men han kommer derimot trolig ikke til å mange penger til valgkampen. I 2008 overrasket han mange ved å samle i 5 millioner dollar på tre måneder. Ifølge Politico samlet han inn over 1 million dollar i løpet av én dag i forrige uke.

Til CNN i juli i fjor sa Paul:

– Jeg forventer ikke å bli president. Jeg forventer ikke det. Men det betyr ikke at jeg ikke vil stille i presidentvalget.

– Ville ikke tatt livet av Osama bin Laden

Paul er kongressmedlem, valgt fra delstaten Texas. Han er utdannet lege og er far til Kentucky-senator Rand Paul. Far og sønn Paul er historiske ved at dette er første gang i kongresshistorien at en sønn tjener i Senatet mens faren tjener i Represenantenes hus, ifølge McClathy.

75-åringen er godt kjent for sin motstand USAs pengepolitikk generelt og mot sentralbanken spesielt. Kontroversielt er også ønsket hans om å legalisere heroin. Ifølge en studie fra 1998 hadde han da den mest konservative stemme-historien til noe kongressmedlem siden 1937.

Paul er kritisk til USAs utenrikspolitikk, og ønsker er en isolasjonistisk holdning. Og nylig sa han at han ikke ville gitt ordre om å ta livet av Al Qaida-leder Osama bin Laden.

De politiske ekspertene tror kommentaren om bin Laden-drapet gjør det vanskeligere for ham, og på «Good Morning America» i dag modererte Paul uttalelsen:

– Jeg snakket om prosedyren, jeg støtter helhjertet ideen om å gå etter ham. Jeg har ingen kvaler når det gjelder å ta ham, og jeg er glad han er borte.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.