Paul prøver seg for tredje gang

Texas-representanten Ron Paul opplyser i dag at han stiller som presidentkandidat for tredje gang.

Ron Paul

Jeg forventer ikke å vinne, men det betyr ikke at jeg ikke skal stille, sier Ron Paul.

Foto: Charlie Neibergall / Ap

Paul stilte som presidentkandidat for første gang som libertarianer i 1988 - da sittende visepresident George H.W. Bush ble valgt til president. Paul fikk 431.750 stemmer, 0,47 prosent, ved valget.

20 år senere stilte han som kandidat i Republikanernes primærvalg, der han som sistemann ga tapt for Arizona-senator John McCain .

Støttes av to prosent

75 år gamle Paul skrev på Twitter i går at han ville komme med en stor nyhet i dag, og han er dermed den andre republikaneren som denne uken formelt erklærer at han stiller i primærvalget, etter at tidligere speaker i Representantenes hus Newt Gingrich kom med sitt kandidatur.

Paul kom med nyheten på ABC-programmet «Good Morning America».

At Paul annonserer sine planer nå, kan være lurt, for han har mye å ta igjen på sine antatte motstandere. I forrige måneds meningsmåling hos Washington Post og ABC News fikk Paul støtte fra to prosent - sammenlignet med 16 prosent for Mitt Romney og seks prosent for Mike Huckabee.

Samtidig har han, selv om den bør tas med en klype salt, i en tidligere Rasmussen-måling kommet nesten likt med president Barack Obama. Og i forrige uke viste en CNN-måling at han var den sterkeste av de mulige republikanske kandidatene målt mot president Obama.

For et mer nyansert bilde på hvordan de mulige republikanske kandidatene ligger an i forhold til hverandre, kan det være lurt å se på Real Clear Politics' gjennomsnittsmålinger, der Paul i de nyeste målingene støttes av 7,3 prosent.

Forventer lite foran primærvalget

Men han kommer derimot trolig ikke til å mange penger til valgkampen. I 2008 overrasket han mange ved å samle i 5 millioner dollar på tre måneder. Ifølge Politico samlet han inn over 1 million dollar i løpet av én dag i forrige uke.

Til CNN i juli i fjor sa Paul:

– Jeg forventer ikke å bli president. Jeg forventer ikke det. Men det betyr ikke at jeg ikke vil stille i presidentvalget.

– Ville ikke tatt livet av Osama bin Laden

Paul er kongressmedlem, valgt fra delstaten Texas. Han er utdannet lege og er far til Kentucky-senator Rand Paul. Far og sønn Paul er historiske ved at dette er første gang i kongresshistorien at en sønn tjener i Senatet mens faren tjener i Represenantenes hus, ifølge McClathy.

75-åringen er godt kjent for sin motstand USAs pengepolitikk generelt og mot sentralbanken spesielt. Kontroversielt er også ønsket hans om å legalisere heroin. Ifølge en studie fra 1998 hadde han da den mest konservative stemme-historien til noe kongressmedlem siden 1937.

Paul er kritisk til USAs utenrikspolitikk, og ønsker er en isolasjonistisk holdning. Og nylig sa han at han ikke ville gitt ordre om å ta livet av Al Qaida-leder Osama bin Laden.

De politiske ekspertene tror kommentaren om bin Laden-drapet gjør det vanskeligere for ham, og på «Good Morning America» i dag modererte Paul uttalelsen:

– Jeg snakket om prosedyren, jeg støtter helhjertet ideen om å gå etter ham. Jeg har ingen kvaler når det gjelder å ta ham, og jeg er glad han er borte.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.