Ron Paul - Jeg forventer ikke å vinne, men det betyr ikke at jeg ikke skal stille, sier Ron Paul. - Foto: Charlie Neibergall / Ap

Jeg forventer ikke å vinne, men det betyr ikke at jeg ikke skal stille, sier Ron Paul.

Foto: Charlie Neibergall / Ap

Paul prøver seg for tredje gang

Texas-representanten Ron Paul opplyser i dag at han stiller som presidentkandidat for tredje gang.

Paul stilte som presidentkandidat for første gang som libertarianer i 1988 - da sittende visepresident George H.W. Bush ble valgt til president. Paul fikk 431.750 stemmer, 0,47 prosent, ved valget.

20 år senere stilte han som kandidat i Republikanernes primærvalg, der han som sistemann ga tapt for Arizona-senator John McCain .

Støttes av to prosent

75 år gamle Paul skrev på Twitter i går at han ville komme med en stor nyhet i dag, og han er dermed den andre republikaneren som denne uken formelt erklærer at han stiller i primærvalget, etter at tidligere speaker i Representantenes hus Newt Gingrich kom med sitt kandidatur.

Paul kom med nyheten på ABC-programmet «Good Morning America».

At Paul annonserer sine planer nå, kan være lurt, for han har mye å ta igjen på sine antatte motstandere. I forrige måneds meningsmåling hos Washington Post og ABC News fikk Paul støtte fra to prosent - sammenlignet med 16 prosent for Mitt Romney og seks prosent for Mike Huckabee.

Samtidig har han, selv om den bør tas med en klype salt, i en tidligere Rasmussen-måling kommet nesten likt med president Barack Obama. Og i forrige uke viste en CNN-måling at han var den sterkeste av de mulige republikanske kandidatene målt mot president Obama.

For et mer nyansert bilde på hvordan de mulige republikanske kandidatene ligger an i forhold til hverandre, kan det være lurt å se på Real Clear Politics' gjennomsnittsmålinger, der Paul i de nyeste målingene støttes av 7,3 prosent.

Forventer lite foran primærvalget

Men han kommer derimot trolig ikke til å mange penger til valgkampen. I 2008 overrasket han mange ved å samle i 5 millioner dollar på tre måneder. Ifølge Politico samlet han inn over 1 million dollar i løpet av én dag i forrige uke.

Til CNN i juli i fjor sa Paul:

– Jeg forventer ikke å bli president. Jeg forventer ikke det. Men det betyr ikke at jeg ikke vil stille i presidentvalget.

– Ville ikke tatt livet av Osama bin Laden

Paul er kongressmedlem, valgt fra delstaten Texas. Han er utdannet lege og er far til Kentucky-senator Rand Paul. Far og sønn Paul er historiske ved at dette er første gang i kongresshistorien at en sønn tjener i Senatet mens faren tjener i Represenantenes hus, ifølge McClathy.

75-åringen er godt kjent for sin motstand USAs pengepolitikk generelt og mot sentralbanken spesielt. Kontroversielt er også ønsket hans om å legalisere heroin. Ifølge en studie fra 1998 hadde han da den mest konservative stemme-historien til noe kongressmedlem siden 1937.

Paul er kritisk til USAs utenrikspolitikk, og ønsker er en isolasjonistisk holdning. Og nylig sa han at han ikke ville gitt ordre om å ta livet av Al Qaida-leder Osama bin Laden.

De politiske ekspertene tror kommentaren om bin Laden-drapet gjør det vanskeligere for ham, og på «Good Morning America» i dag modererte Paul uttalelsen:

– Jeg snakket om prosedyren, jeg støtter helhjertet ideen om å gå etter ham. Jeg har ingen kvaler når det gjelder å ta ham, og jeg er glad han er borte.

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)