Paul stilte som presidentkandidat for første gang som libertarianer i 1988 - da sittende visepresident George H.W. Bush ble valgt til president. Paul fikk 431.750 stemmer, 0,47 prosent, ved valget.

20 år senere stilte han som kandidat i Republikanernes primærvalg, der han som sistemann ga tapt for Arizona-senator John McCain .

Støttes av to prosent

75 år gamle Paul skrev på Twitter i går at han ville komme med en stor nyhet i dag, og han er dermed den andre republikaneren som denne uken formelt erklærer at han stiller i primærvalget, etter at tidligere speaker i Representantenes hus Newt Gingrich kom med sitt kandidatur.

Paul kom med nyheten på ABC-programmet «Good Morning America».

At Paul annonserer sine planer nå, kan være lurt, for han har mye å ta igjen på sine antatte motstandere. I forrige måneds meningsmåling hos Washington Post og ABC News fikk Paul støtte fra to prosent - sammenlignet med 16 prosent for Mitt Romney og seks prosent for Mike Huckabee.

Samtidig har han, selv om den bør tas med en klype salt, i en tidligere Rasmussen-måling kommet nesten likt med president Barack Obama. Og i forrige uke viste en CNN-måling at han var den sterkeste av de mulige republikanske kandidatene målt mot president Obama.

For et mer nyansert bilde på hvordan de mulige republikanske kandidatene ligger an i forhold til hverandre, kan det være lurt å se på Real Clear Politics' gjennomsnittsmålinger, der Paul i de nyeste målingene støttes av 7,3 prosent.

Forventer lite foran primærvalget

Men han kommer derimot trolig ikke til å mange penger til valgkampen. I 2008 overrasket han mange ved å samle i 5 millioner dollar på tre måneder. Ifølge Politico samlet han inn over 1 million dollar i løpet av én dag i forrige uke.

Til CNN i juli i fjor sa Paul:

– Jeg forventer ikke å bli president. Jeg forventer ikke det. Men det betyr ikke at jeg ikke vil stille i presidentvalget.

– Ville ikke tatt livet av Osama bin Laden

Paul er kongressmedlem, valgt fra delstaten Texas. Han er utdannet lege og er far til Kentucky-senator Rand Paul. Far og sønn Paul er historiske ved at dette er første gang i kongresshistorien at en sønn tjener i Senatet mens faren tjener i Represenantenes hus, ifølge McClathy.

75-åringen er godt kjent for sin motstand USAs pengepolitikk generelt og mot sentralbanken spesielt. Kontroversielt er også ønsket hans om å legalisere heroin. Ifølge en studie fra 1998 hadde han da den mest konservative stemme-historien til noe kongressmedlem siden 1937.

Paul er kritisk til USAs utenrikspolitikk, og ønsker er en isolasjonistisk holdning. Og nylig sa han at han ikke ville gitt ordre om å ta livet av Al Qaida-leder Osama bin Laden.

De politiske ekspertene tror kommentaren om bin Laden-drapet gjør det vanskeligere for ham, og på «Good Morning America» i dag modererte Paul uttalelsen:

– Jeg snakket om prosedyren, jeg støtter helhjertet ideen om å gå etter ham. Jeg har ingen kvaler når det gjelder å ta ham, og jeg er glad han er borte.