Øyeblikket da presidenten fikk vite

– Det føles ikke som det har gått 10 år, sier Mariah Williams som nå er 17 år

Hun var en av de 16 elevene i klasserommet på Emma E. Booker Elementary School i Sarasota i Florida den solfylte september dagen i 2001.

USAs president George W. Bush var på besøk. Klassen var blitt valgt for å være utstillingsvindu for den nye regjeringens undervisningsreform.

Rommet var fylt av forventingsfulle elever - samt sikkerhetsvakter og pressefolk. Og til slutt kom presidenten.

Alvorlig og bekymret

Elevene og Bush skulle lese fra eventyret «The Pet Goat».

– Det vil si vi stavet oss igjennom det, ord for ord, forteller Chantal Guerrero.

Fellesstavingen ble snart avbrutt. I det elevene er i ferd med å finne fram eventyrbøkene sine de hadde lagt klare under stolsetet, kommer stabssjefen i Det hvite hus, Andy Card.

Card bøyer seg frem og hvisker noe i øret til presidenten. Ingen kan høre hva beskjeden er. Men selv sjuåringene forstår at et eller annet er hendt.

– Presidenten gikk fra å være morsom og glad til å bli alvorlig. Vi kunne se at han var bekymret, og vi skjønte at noe var galt, forteller Mariah.

Like ved siden av henne satt Chantal. Også hun husker best hvordan Bush endret seg.

- Jeg så at ansiktsuttrykket til presidenten forandret seg. Og jeg så at ansiktsuttrykket til læreren vår også forandret seg, forteller hun.

• Les: Hun evakuerte Det hvite hus
• Slik skjedde terrorhandlingen
  

Ble fjern

Den gangen var begge jentene for unge til å fatte betydningen av beskjeden presidenten fikk rett foran dem - og ikke minst hva den skulle innebære.

– Når jeg ser tilbake, ser jeg jo at han - etter at han fikk beskjeden - hadde tankene sine et annet sted. Han var fysisk til stede i klasserommet, men langt avgårde mentalt. Og det er jo naturlig, sier Chantal Guerrero i dag.

Like etter at eventyret var unnagjort, reiste presidenten seg og gikk - og det store følget med ham.

– Vi skjønte da at noe var skjedd, men ikke hva og ikke hvorfor. Opprinnelig skulle han være med oss hele timen, og vi skulle gjøre mer enn å lese, forteller hun.

De unge klassekameratene hadde ulike forklaringer på hvorfor presidenten plutselig ble så fjern.

– En foreslo at han var sinna på oss fordi han ikke syntes vi leste bra nok, en annen trodde han måtte så på toalettet at han ikke klarte å konsentrere seg, sier hun og smiler av barns enkle forklaringer.

Det skulle vise seg å være langt mer alvorlig enn som så.

Så alt på TV

Ettersom jentene husker, var det læreren som fortalte hva som hadde hendt og hvorfor presidenten måtte dra så tidlig. For å forklare skrudde hun på TV.

– Så vi satt og så på fjernsyn sammen, alt som ble vist i timene etterpå så vi, sier Chantal.

Elevene fikk med seg katastrofen i New York, hvor tårnene sto i brann og deretter raste, flyet som styret rett inn i Pentagon i Washington og flyet som braste ned på et jorde i Shankesville, etter en desperat kamp mellom passasjerer og kaprere.

• Les: - Det vil alltid følge deg, og tidvis forfølge deg
• Se: 11. september i tall

– Om det var en god måte, er jeg mer usikker på i dag. Fordi da fikk vi virkelig visualisert hva som hadde hendt.

– På en annen side, ikke mange av oss visste da hva World Trade Center var, hva en terrorist var, så det var sikkert vanskelig for en lærer å skulle fortelle slikt til sjuåringer med bare ord, sier hun reflektert.

I ettertid er det frykt og forvirring som sitter igjen som minner fra høsten 2001. Og årene som fulgte. Det som begynte den dagen i klasserommet hos en forventningsfull andreklasse, fulgte dem resten av barndommen.

For Mariah og Chantal vokste opp i et USA preget av terrorhandlingene den 11. september 2010.

Fortsatt er sikkerhetstiltakene strenge. Fortsatt er det amerikanske samfunnet preget på ulike måter. Fortsatt koster krigen mot terror milliarder av amerikanske dollar. Fortsatt dør unge amerikanske menn i krigene som ble startet i kjølvannet av angrepet på New York og Washington.

• Les: – Muslimer er en del av problemet
• Les: – Muslimer hater ikke USA

Og de vet nå godt hva en terrorist er.

– Man tror jo ikke noe sånt vil hende, at noen kan være så grusomme, sier Mariah Williams i dag.

Del av historien

I likhet med dem som var til stede i gatene i Dallas den dagen da president John F. Kennedy ble skutt, ble Mariah og Chantal tidsvitner til nok en sjelsettende hendelse.

– Ettersom de vokste opp, forstod de at de var en del av historien, sier Mariahs mor Aisha Horne.

– Vi var jo bare 16 elever i det rommet, og det er bare oss 16 av USAs elever som kan si at vi var i det klasserommet da presidenten fikk beskjeden, sier Chantal.

Hun tror det de så, sammen med hva de hørte og forsto i etterkant, gjorde dem brått litt mer modne enn sjuåringer flest.

– Vi så hvordan presidentens ansikt skiftet i det han fikk beskjeden, vi forsto at noe stort og galt kunne hende - ting som sjuåringer normalt ikke tenker over. Senere forstod vi at hadde vært vitne til noe historisk.

Det elevene var vitne til skapte også en interesse for å følge med. Nyheter om 11. september ble slukt og det vekket nysgjerrigheten for hva som skjedde andre steder i verden.

Med drapet på Osama bin Laden i vår ble den 10 år lange amerikanske verkebyllen endelig punktert.

– Drapet avslutter et kapittel, men det kan jo også starte et nytt, som vi ikke vet hva er, sier Chantal.