Blåser i politikken, vil ha det bedre

I en leilighet i Havana bor Arianna Picanes (24) sammen med ektemannen Amauli Perez (29) og barna på tre år og på to måneder.

Der bor også foreldrene hennes og en tante.

Familien på sju kunnet hatt bedre plass, men de har valgt å spe på lønna ved å leie ut to små soverom til turister. Et «Casa particular», som det kalles. Godkjent av myndighetene, like bra og mye billigere enn de statsdrevne hotellene.

Leieinntektene gjør at familieøkonomien går rundt. En gjennomsnittslønn på Cuba er mellom 90–110 kroner i måneden. Døgnprisen for rommet er 180 kroner.

Det er før staten har fått sitt. Per rom per måned går 1200 kroner til statskassen. Det overskytende kan familien beholde.

Det blir ingen luksus, men nok til at de har mat til alle og har råd til å holde seg med bil.

Men de merker de økonomiske nedgangstidene i verden.

– Det har vært en nedgang av turister som kommer til Cuba, og som bor hos oss. Likevel er vi bedre stilt enn mange andre, sier Arianna Picanes til NRK.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Paven endrer ikke noe

I oppholdsrommet står fjernsynet på, slik det har gjort de siste dagene.

Storfamilien fulgte med på det nå avsluttede besøket til pave Benedict XVI, men de tror ikke det høyprofilerte besøket vil endre noe på Cuba med det første – selv om det var knyttet store forventninger til hvilke temaer paven ville ta opp med myndighetene.

Regimekritikere tok på forhånd til seg pavens ord og bønn om mer åpenhet og rettferdighet på Cuba.

Men under selve besøket var de fleste opposisjonelle fengslet eller i husarrest, og paven møtte ingen av dem. Derimot traff paven både president Raul Castro og hans bror, Fidel.

Den katolske kirken ønsker å få drive skoler igjen og få tilbake annekterte kirkebygg.

– Pavebesøket er bra for religionen, men det kommer ikke til å endre noe i landet vårt. Kommunistpartiet vil ikke ha konkurrenter og det er ikke politiske endringer vi trenger først og fremst, men bedre økonomi, mener Arianna.

Og paven endrer ikke noe for lommeboka.

Økonomi før politikk

De NRK forsøker å intervjue i hovedstaden Havana ønsker i likhet med Arianna at de økonomiske reformene som er igangsatt videreføres.

Ingen vil snakke med navn eller bilde, men alle er peker på det samme: Cuba trenger bedre økonomi og cubanerne trenger bedre økonomi. De store politiske reformene får vente.

Det viktigste er at det kommer varer til landet og at det er mat nok på bordet. Samt at de kan fritt få reise inn og ut av landet sitt, det får de ikke nå.

Alle vi snakker med, er engstelig for at den spede privatiseringen skal stanse opp.

Privatpersoner får nå starte sin egen bedrift eller næringsvei innenfor godkjente områder. Den offisielle listen fra myndighetene over godkjente områder for «selvstendige næringsdrivende» teller 180 forretningsområder, som salg av frukt og grønnsaker, restaurantdrift i hjemmet, småreparasjoner av sko og elektronikk, snekkerarbeid og drift av frisør- og skjønnhetssalonger.

I fjor ble det også åpnet opp for privatsalg av boliger, og cubanerne kan fritt kjøpe bil, data og elektriske apparater.

• Les: Salgsboom av boliger på Cuba
• Les: Cubanere får lov til å kjøpe bil

Private bønder har fått kjøpe statseid jord, for å utvide produksjonen og kan selv bestemme hva de skal dyrke, og til dels selge dem fritt.

Reformene kom etter at myndighetene vedtok å kvitte seg med en million statsansatte, i håp om bedre tider også for statsøkonomien. 95 prosent av arbeidsføre cubanerne har hatt sitt arbeidssted innenfor offentlig sektor.

Ikke full markedsøkonomi

– Men det betyr ikke at det satses på full markedsøkonomi, sier redaktør for magasinet Temas, Rafael Hernandez.

Han har gode kontakter til lederskapet og tør gå lenger enn sine landsmenn i intervju med utenlandsk media. Hernandez har flere ganger vært i USA, som gjesteprofessor ved amerikanske universiteter. Han er klar i sitt syn:

– Prosessene som president Raul Castro har igangsatt kan ikke reverseres og flere reformer vil komme. Landet trenger kapital og det letes etter nye løsninger.

Like før jul ble det annonsert en bankreform som innebærer at cubanerne kan åpne bankkonto og ta opp banklån.

Presidenten har også antydet at prinsippet om lik lønn uansett type arbeid står for fall. Det samme med subsidieringen av varer.

– To provinser i landet har fått utvidet selvstyre, og der prøves det ut en ny type økonomi som går lengre enn hva de nasjonale reformene gjør, forteller Hernandez.

– Men det er Kommunistpartiet som til slutt bestemmer hvor langt man får gå, sier redaktøren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ingen politisk revolusjon

Han gir sin fulle støtte til linjen president Raul Castro nå følger. For han er en utålmodig mann på magasinets vegne.

Temas gis ut hvert kvartal og inneholder artikler og analyser av Cuba og av andre land i Latin-Amerika. Akkurat nå har redaktøren to utgaver på vent. For bladet har ikke kommet ut siden september.

– Tidligere trykket vi bladet i Colombia, men det heter at du ikke får lov til å sette ut oppgaver hvis cubanske bedrifter kan tilby den samme tjenesten. Og cubanske trykkerier kan jo trykke. Me de får bare ikke til teknisk å trykke dette magasinet, sier Rafael Hernandez.

Det er så man kan ane et ørlite sukk hos redaktøren. Men han håper på bedre tider, slik som de fleste på Cuba. Men heller ikke han tror på noen stor politisk endring de nærmeste årene.

– Ikke i nær fremtid, i alle fall. Det er Kommunistpartiet som bestemmer, og ledelsen vil nok ikke åpne for flere partier. Mange partier gir ikke umiddelbart mer demokrati, heller. Men det de er nødt til, er å demokratisere Kommunistpartiet, blant annet må de slippe flere til, sier han.

Det cubanske regimet kritiseres fortsatt av menneskerettighetsorganisasjoner for forfølgelse og fengsling av opposisjonelle, selv om flere hundre politiske fanger de siste årene er løslatt, mange av dem måtte godta å flytte til Spania.

Og det er et godt stykke igjen til fri presse- og ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, påpeker kritikerne.

– På sikt tror jeg at de økonomiske reformene vil føre til politiske reformer, sier redaktør Hernandez.

– For når forholdene for befolkningen blir bedre og levestandarden heves, vil det presse seg gjennom reformer på flere felt enn økonomien – men innenfor partiet og innenfor ettpartistaten, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Nye generasjon på vei

Redaktøren tror ikke på påstanden om at det foregår en maktkamp på toppen, hvor Fidels gamle støttespillere forsøker å bremse lillebrorens Rauls reformer.

– Alle som har storebrødre eller lillebrødre, vet at brødre er ulike. Det er helt naturlig at de har ulik oppfatninger av ting og at dette gir seg utslag. Men de er samstemte i synet på at sosialiststaten skal stå fast. Og det er helt naturlig at en ny leder forsøker å sette «sine» inn i posisjoner for å få iverksatt planene.

– Raul er en mann av få ord, men han gjennomfører det han sier, mener Rafael Hernandez.

Alle i toppsjiktet i det cubanske lederskapet er rundt 80 år og veteraner fra revolusjonen i 1958–59. Og det finnes ingen klar etterfølger bak Raul Castro (81).

Men dette bekymrer redaktøren mindre, også frykten for at reformeringen av samfunnet skal stanse opp.

– Det jeg tror er at den neste presidenten og det neste lederskapet kan komme fra provinsene, og ikke fra Havana.

– Mange av provinslederne er rundt 59 år, flere av dem er kvinner, de er av ulike herkomster – og flere av dem prøver nå ut, som sagt, ulike økonomiske modeller i regionene. Så jeg tror det bare vil gå fremover, sier Hernandez.

Vil klare oss uten Venezuela

Han frykter heller ikke at Cuba skal bli uten venner.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd hvor 87 prosent av den cubanske eksporten ble rammet, har Venezuela med Hugo Chávez ved makten blitt Cubas nærmeste allierte og økonomiske redningsplanke. USA fastholder på boikott av landet.

I bytte mot cubanske leger og sykepleiere får øystaten billig bensin og kontanter fra Chavez.

– Jeg tror vi vil klare oss. Havnen i Havana bygges nå ut og kan bli en god inntektskilde. Vi har samarbeid med andre land, og jeg mener Cuba ikke er så isolert så mange hevder.

Derimot bekymrer deler av utviklingen i den cubanske staten ham.

Reformen som tillater oppstart av egne bedrifter, har ført til at en kelner i den nyprivatiserte restaurantsektoren tjener mer enn hva en statslønnet lærer og lege gjør.

– Det er nå en hjerneflukt av høyt utdannede fra viktige jobber. Det kan bli et problem fremover. Derfor er det viktig at lederskapet tar de riktige grepene, slik at landet ikke tappes for det man har forsøkt å bygge opp, sier magasinredaktøren.