Det politiske landskapet i USA blir i stor grad uforandret etter nattens valg. I tillegg til at Obama får fornyet tilliten i Det hvite hus, har det også vært valg i Kongressen. Fasiten her er at styrkeforholdene mellom partiene forblir som før – med demokratisk flertall i Senatet, mens Republikanerne beholder flertallet i Representantenes hus.
Dermed må Obama forvente å fortsatt møte hard motstand når nye lovforslag skal godkjennes av de folkevalgte. Tautrekkingen om hvordan USA skal finne veien ut av den økonomiske knipen kan fortsatt bli preget av uthaling og stillstand.
Analytikere mener at Kongressen etter dette valget blir enda mer polarisert enn tidligere, og at det vil være færre moderate politikere til å søke kompromisser mellom fløyene.
- Les mer om hvordan det amerikanske politiske systemet fungerer
- Her kan du få en fullstendig grafisk oversikt over hvordan det ligger an i de forskjellige delstatene både i forhold presidentvalget og Kongressvalget.
USA-ekspert og direktør ved Nobels Fredssenter Geir Lundestad tror det blir vanskelig for Obama.
– Obama vil få det steintøft videre. Republikanerne står støtt, og de kommer ikke til å være modne for noe kompromiss. Problemene står i kø, det blir en meget vanskelig oppgave å rette opp budsjettunderskuddet, sier han til NRK.no.
- Les også:
- Les også:
Allerede på nyåret starter racet. I januar skal Kongressen behandle «The Fiscal Cliff». Dette stupet er kombinasjonen av kraftige nedskjæringer på statsbudsjettet, som Kongressen vedtok i august 2011, samt at avviklingen av skattelettet som ble innført av president George W. Bush trer i kraft.
– Valget på ny Kongress har gjort det klart at amerikanerne ikke ønsker å øke skattene, sier republikaneren John Boehner, som er speaker i Representantenes hus.
- Les analysen: Sterkere enn ventet av Obama
Teselskapet tok slutt
Alle de 435 plassene i Representantenes hus var på valg, og Demokratene var på forhånd levnet liten sjanse til å kapre flertallet.
Før valget hadde Republikanerne 242 av setene i Representantenes hus, mens Demokratene hadde 193. Demokratene måtte altså sikre seg hele 25 plasser for å ta tilbake flertallet. Det har bare vært reell kamp om 50 til 60 av setene, melder CNN.
Det er i USA lang tradisjon for at velgerne sørger for at Representantenes hus blir dominert av det partiet som ikke har presidenten – for å unngå at et parti blir for enerådende.
Demokratene håpet på forhånd at den såkalte Tea Party-bevegelsen hos Republikanerne hadde irritert velgerne såpass mye at de heller valgte demokratisk. Bevegelsen får skylden for å ha sabotert politisk arbeid i Kongressen, slik at det har blitt umulig å få banket igjennom politiske vedtak.
Se grafikkene:
30 milliarder
33 av 100 plasser i Senatet var også på valg, hvorav 23 tilhørte Demokratene. Det var derfor knyttet spenning til om Republikanerne kunne kjempe seg til et flertall her. Men Demokratene, som før valget hadde 53 av de 100 senatorene, økte antallet seter i Senatet.
Valgkampen til Senatet har så langt hatt
Så mange som ti senatsvalg er nå så jevne at de har vært på vippen.Dermed ligger det an til at valgkampen, som har kostet over 30 milliarder kroner, ikke endrer den mest grunnleggende balansen i amerikansk politikk.
Beløpet er det høyeste som noensinne er brukt i en amerikansk valgkamp. En viktig årsak til dette er at høyesterett har bestemt at de politiske partiene ikke er nødt til å oppgi identiteten på sine givere.
Åpen homofil senator
Det ser ut til at Demokratenes senator Claire McCaskill slår Republikanernes Todd Akin i Missouri. Valget i denne staten har fått større oppmerksomhet enn noe annet senatsvalg i denne valgkampen.
Akin har nemlig blitt
. Han sa at en «legitim voldtekt» ikke fører til at en kvinne blir gravid, fordi kroppen hennes vil reagere slik at hun altså ikke blir befruktet.Mitt Romney tok avstand fra Akin etter dette, og han ble bedt om å trekke seg.
I Wisconsin er Tammy Baldwin valgt til senator, og hun blir den første åpne homofile senatoren i amerikansk historie.