Video Pressekonferanse i natt - Foto: Nyhetsspiller /

SE VIDEO: Forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Grete Faremo var preget nyheten da de møtte pressen klokken 00.30 natt til mandag.

Fire norske soldater drept av veibombe i Afghanistan

– Det er en tung nyhet, sa forsvarsminister Grete Faremo om at fire norske soldater er drept i Afghanistan.

Fire norske soldater ble drept av en veibombe i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan klokken 17.20 afghansk tid søndag.

Det bekreftet Forsvaret på et pressemøte i 00.30-tiden natt til mandag.

De fire soldatene som ble drept var del av stabiliseringslaget ved basen utenfor Maimana i det nordlige Afghanistan. De var på oppdrag i Almar sør i Faryab da de ble rammet av bomben i veikanten.

Forsvaret opplyser at alle soldatene satt i ett pansret kjøretøy.

Dette er det høyeste antallet soldater Norge har mistet i samme hendelse i Afghanistan.

Omstendighetene rundt angrepet er ellers ikke kjent. Forsvaret kjenner ikke til at det har vært andre skadde eller omkomne i hendelsen.

Taliban tar ansvaret

– Det er med dyp sorg at vi har mottatt meldingen om at vi har mistet fire soldater. Det viser hvor vanskelig oppdraget er, sa forsvarsminister Grete Faremo på pressemøtet.

Forsvaret ønsket ikke gå ut med navn eller grader på soldatene som har mistet livet, eller flere detaljer om oppdraget de var ute på, før de fire soldatenes pårørende var blitt underrettet.

Ved 06.40-tiden mandag morgen melder Forsvaret at alle de pårørende er underrettet.

Taliban tar i en melding på seg ansvar for angrepet på det som skal ha vært en gruppe norske og afghanske soldater.

– Tung nyhet

– Det er en tung nyhet, og vi kan ikke garantere oss fullt ut mot slike hendelser, sa Faremo.

Hun ønsket ikke å si noe om hendelsen får noen følger for Forsvarets videre engasjement i Afghanistan.

– Jeg synes det er nødvendig med fullt fokus på denne tragedien nå. Vi jobber med å få mer informasjon om det som har skjedd, forklarte forsvarsministeren.

– Nå er det viktig at vi har fullt fokus på å ivareta soldatene og deres avdeling i Afghanistan, sa forsvarssjef Harald Sunde.

Statsminister Jens Stoltenberg sa søndag at det var med dyp sorg han mottok meldingen om de drepte soldatene.

LES OGSÅ: Dyp sorg over fire drepte i Afghanistan

Blodigste måned

Hoveddelen av den norske styrken i Afghanistan tjenestegjør i Maimana i Faryab-provinsen og i Mazar-i-Sharif i Balkh-provinsen, begge steder nord i landet.

Norge har i dag en styrke på litt over 500 soldater i Afghanistan.

Til sammen er ni norske soldater drept i Afghanistan siden oppdraget startet.

Antall drepte soldater i den internasjonale ISAF-styrken har nå steget til 93. Det gjør juni til den desidert blodigste måneden for de internasjonale styrkene i Afghanistan siden krigen startet i 2001.

LES OGSÅ: Alt om norske styrker i Afghanistan

Flere angrep hittil i år

Så sent som 2. mai i år ble åtte norske soldater skadd i et angrep i Ghowrmach-distriktet nord i Afghanistan. To av soldatene ble alvorlig skadd.

Angrepet skjedde da 15-20 norske soldater var på et oppdrag for å snakke med afghanske ledere og sikkerhetsstyrker.

LES OGSÅ: Norske soldater skadd i Afghanistan

25. januar ble den norske soldaten Claes Joachim Olsson drept av en veibombe i Ghowrmach. Under én måned senere var det flere rakettangrep mot den norsk-afghanske feltbasen der.

LES OGSÅ: Norsk soldat drept i Afghanistan
LES OGSÅ:
Flere angrep mot norsk base i Afghanistan

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.