Norske styrker ut av Faryab-provinsen før tiden

Opprinnelig var planen at de norske strykene skulle være ute av Faryab-provinsen i løpet av 2013. Da forsvarsminister Espen Barth Eide besøkte Afghanistan i desember i fjor sa han at Norges plan var å overføre sikkerhetsansvaret for Faryab til afghanerne i 2012 og være ute av provinsen i 2013.

Men på anmodning fra ISAF avslutter Norge engasjementet allerede til høsten.

Den norske stabiliseringsstyrken i Faryab har ansvaret for å drifte PRT-leiren (Provincial Reconstruction Team) i provinshovedstaden Maimana. Den militære innsatsen har hatt som oppgave å legge til rette for at afghanske myndigheter skal overta lederansvaret for sikkerheten i Faryab.

• Bakgrunn: Alt du trenger å vite om ISAF

PRT-teamene er sammensatt av både militære og sivile, og har blant annet som mål å bedrive utvikling i sine provinser – for å kunne vise lokalbefolkningen at den utenlandske tilstedeværelsen gir resultater, både sikkerhetsmessig og utviklingsmessig.

Eide informert søndag

Uttrekningen av de norske styrkene fra Faryab-provinsen er en del av Natos strategi frem mot avslutning av ISAF-operasjonen i 2014.
ISAF-ledelsen informerte forsvarsminister Espen Barth Eide om den justerte planen under hans besøk i Kabul søndag.

– Prosessen med å overføre sikkerhetsansvaret i Faryab til afghanerne er allerede godt i gang ved at afghanerne selv har ledet de militære operasjonene i provinsen i lang tid. De afghanske sikkerhetsstyrkene anses derfor å være i stand til å overta sikkerhetsansvaret i provinsen allerede nå i høst, sier forsvarsminister Espen Barth Eide.

• Les også: Norske ISAF-soldater hjem i 2013

Hovedfokuset de siste årene har vært på trening og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker.

Eide mener de afghanske strykene har kommet opp på et veldig bra nivå, og sier at de siste PRT-kontingentene har lagt stor vekt på at afghanerne skal lede de militære operasjonene.

Nedtrapping

– Hvor skal de norske styrkene som har vært i Faryab-provinsen være fra høsten?

De som til sommeren reiser til Maimana vil være der til oppdraget er avsluttet. Så vil de reise hjem, sier Eide.

• Les også: Ti nordmenn på ti år

Dermed vil det være færre norske soldater i Afghanistan fra høsten av, noe som ifølge Eide er i tråd med ISAFs planer.

– Nå er det omtrent 550 norske soldater i landet. Fra neste år ser jeg for meg at det er 200 færre. Hele ISAF-styrken skal ut av Afghanistan i 2014, så det vi gjør er i tråd med ISAFs planer.

Stryker Kabul og Mazar-i-Sharif

I ISAFs kampanjestrategi for Nord-Afghanistan skal innsatsen konsentreres om de store befolkningssentrene og de viktigste transportrutene. Det er også en av grunnene til at Norge avslutter oppdraget i Maimana.

Norge økte nylig sitt militære bidrag i Afghanistan gjennom å sende spesialstyrker til Kabul for mentorering og trening av det afghanske politiets sentrale beredskapsstyrke

Videre vil Norge stille et C-130J militært transportfly til rådighet for ISAF fra september 2012.

Norge vurderer ytterligere bidrag både i Kabul og i Masar-e-Sharif når oppdraget i Faryab avvikles.

– Vi gikk inn med våre allierte og vil først trekke oss ut med våre allierte når tiden er inne. At PRT-oppdraget avsluttes nå i tråd med ISAFs ønske endrer ingenting på dette, sier forsvarsminister Espen Barth Eide.

– Går i riktig retning

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa til NRK søndag at det er mye som går i riktig retning i Afghanistan. Ansvaret for sikkerheten må overføres afghanerne. Da Taliban gjennomførte et større angrep i Kabul for en drøy uke siden, var det afghanerne selv som slo opprørerne tilbake, sier Støre.

– I mange deler av Afghanistan har folk det bedre og sikrere, men fortsatt er det en krigslignende tilstand i deler av landet. Den politiske løsningen for Afghanistan er fortsatt ikke innen rekkevidde. Det uroer oss, sier Støre, som forrige uke deltok på Nato-møtet i Brussel.

• Les også: Kraftige kampar i Kabul

Natos utenriks- og forsvarsministre var onsdag forrige uke samlet til et todagersmøte i Brussel for blant annet å diskutere forsvarsalliansens rolle i Afghanistan etter 2014.

Trenger penger

På Nato-møtet var et avgjørende spørsmål hvordan den afghanske sikkerhetsstyrken i fremtiden skal finansieres. Den årlige prislappen blir beregnet å være på rundt 4 milliarder dollar, eller 23 milliarder kroner. USA er ventet å punge ut tre firedeler av beløpet, ifølge NTB.

Norge har ikke fastsatt noe beløp, men Espen Barth Eide har tidligere uttalt at det kan det komme til å bli på om lag samme nivå som i dag. Norge bruker 110 millioner dollar på den afghanske hæren i perioden 2010 til 2014.

Nato anslår at den afghanske sikkerhetsstyrken vil vokse til om lag 350.000 soldater og polititjenestemenn i løpet av få måneder. Men det foreligger planer om å redusere styrken til rundt 230.000 i 2017, noe Norge støtter.

Karzai krever fortgang

Forrige uke kom Afghanistans president Hamid Karzai med et krav om at tilbaketrekkingen av utenlandske soldater fra landet blir framskyndet.

• Les også: Taliban sverger hevn etter nye skandalebilder

Karzai skal ha blitt svært opprørt over bildene av amerikanske soldater som poserer med drepte talibanfolk. Bildene ble publisert av avisen Los Angeles Times.

– Ansvaret for sikkerheten må snarest mulig overføres fra amerikanerne til afghanerne selv. På den måten kan man gardere seg mot at slike ting skjer igjen, heter det i en uttalelse fra Karzai.