Nobel-favoritts sønn: – Fredsprisen ville vært et solid slag mot regimet

– Vi sender brev til ham i fengselet, men vi får sjelden vite om de kommer frem. Og når vi en sjelden gang får snakke med han på telefonen, er det kun om praktiske ting. Snakker vi om noe politisk, og hadde vi nevnt fredsprisen, klippes linjen med en gang, sier Adam Bjaljatskij til NRK.no.

23-åringen er sønn av den hviterussiske menneskerettighetsaktivisten Ales Bjalijatskij, og i Oslo for å holde foredrag under Helsingforskomitéens 35-årsjubileum. Da verdens øyne var rettet mot Nobelinstituttet fredag, var han allerede utpekt som en av favorittene.

Skuffet over at han ikke vant

Hadde Thorbjørn Jagland og Nobelkomitéen gått for Bjalijatski istedenfor EU, hadde han sendt et solid svingslag mot myndighetene i det som omtales som Europas siste dikatur, mener sønnen. Bjaljatskij opprettet menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna, i 1996, og har siden utfordret det autoritære regimet i Hviterussland.

Han ble arrestert i fjor sommer, og kort tid etter dømt til fire og et halvt års fengsel for skatteunndragelse. Bjaljatskij fikk valget om å sone fire år i fengsel eller reise i eksil. Han valgte fengselet.

– Det hadde vært et stort slag i ansiktet på myndighetene om far hadde vunnet, regimet hadde gått fra forstanden. Det er ingen tvil om at det ville hatt stor effekt, sier han.

• LES OGSÅ: Boikotter valget i Hviterussland

– Ble du skuffet over at han ikke vant?

– Selvfølgelig ble jeg skuffet. Men bare det å bli nominert var utrolig viktig, det skapte oppmerksomhet rundt hans sak, og gjorde at flere fikk vite om han, svarer 23-åringen.

Da nominasjonen ble kjent i hjemlandet var det tydelig at president Aleksandr Lukasjenko og hans regime ble stresset og fryktet at prisen skulle rette et svært kritisk søkelys mot Minsk. Hviterussland er det eneste landet i Europa som fremdeles praktiserer dødsstraff.

Dommen mot Bjalijatskij ble fordømt og av mange verden over sett på som en «skinndom», et påskudd for å få den anerkjente menneskerettighetsforkjemperen bort.

– Regimet fryktet pris

– I tiden frem mot offentliggjøringen av hvem som hadde vunnet ble det sendt mange programmer på statlig fjernsyn hvor målet åpenbart var å sette arbeidet hans i et dårlig lys, diskreditere ham. Det er tydelig at de var redd for at han skulle vinne, sier han.

• KOMMENTAR: En riktig pris?

Hviterussland har tatt et tydelig steg i enda mer autoritær retning den siste tiden. Borgerne fikk beskjed om å gå ut og plukke sopp fremfor å stemme da det ble avholdt parlamentsvalg for en måned siden. Det internasjonale observatørkorpset konkluderte med at valget verken var fritt eller demokratisk. EU kalte i vinter hjem alle sine ambassadører som en reaksjon på at Hviterussland hadde bedt flere ambassadører pakke sakene sine.

– Det er helt tydelig at Hviterussland orienterer seg mer mot Russland enn mot Europa nå. Det strammes tydelig til, sier den fengslede aktivistens sønn, som sist fikk en kort samtale med faren for en drøy måned siden.

Da faren ble arrestert, flyktet han selv fra hjemlandet. Nå studerer han og lever i eksil i Polen – og han har ikke tenkt seg tilbake før utviklingen har snudd. Så lenge faren sitter fengslet, er han redd for å bli brukt som en brikke i regimets spill for å presse faren.

• LES OGSÅ: Krangel om valgframmøtet i Minsk

– Jeg er ikke redd for egen sikkerhet, men det er en kjent sak at regimet bruker kritikernes nærmeste som pressmiddel for å få det som de vil. Det vil jeg unngå.

Tror ikke på ungdomsopprør

På grunn av den svært strenge kontrollen i fengselet, vet han lite om hvordan faren har det. Bortsett fra at antall besøksdager nå er snevret kraftig inn og sikkerhetsnivået rundt menneskerettighetsaktivisten er høynet til stengeste nivå for brudd på god skikk og bruk i fengselet. Bruddet er ifølge sønnen oppgitt å være at han forsynte seg av brødkurven ved frokosten på feil måte.

• LES OGSÅ: Full pott for Lukasjenkos parti

– Jeg håper ikke det blir en føljetong der straffen hans blir forlenget gang på gang. Men når man ser på hvordan samvittighetsfanger i Hviterussland tidligere har blitt behandlet, kan man jo aldri vite, sier han.

Hviterussiske myndigheter har stengt Vjasna og flere ganger nektet den å bli lovlig registrert. Bjaljatskij opprettet derfor konti i utlandet for å kunne fortsette sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Hviterussland, og mot regimet. Organisasjonen holder det gående mens lederen sitter fengslet, men trusler og trakassering er en del av hverdagen, ifølge 23-åringen.

– Det er slik er for alle som driver med menneskerettighetsarbeid i Russland. Heldigvis fins det noen som tør trosse dette, sier studenten.

Han har selv opplevd å bli arrestert for å delta i det han karakteriserer som mindre demonstrasjoner. En politisk oppvåkning blant unge lik den nabolandet Russland har sett det siste året, har han lite tro på.

– Det kan jeg aldri se for meg, slik veien er nå.