Nato-frykt for russisk offensiv mot Transdnjestr

Breedlove sier Vesten må omplassere styrkene sine og endre beredskapen i Øst-Europa for å kunne møte det som måtte komme fra Russland.

– Russland har mobilisert en stor styrke på grensen til Ukraina. Styrkene er meget, meget store og meget, meget klare, sier general Breedlove.

Uttalelsen kom i forbindelse med et arrangement i regi av den amerikanske tenketanken German Marshall Fund i Brussel.

• Les også: – En helt ny Putin som står frem

Der ga han uttrykk for sin frykt for at de russiske styrkene, som involverer 8.500 soldater, på kort tid kan rykke inn i Transdnjestr, Moldovas russiskvennlige utbryterrepublikk.

– Det er absolutt nok russiske styrker ved Ukrainas østlige grense til at de kan rykke ut til Transdnjestr hvis avgjørelsen skulle bli tatt, og det er svært bekymringsfullt, sier Breedlove.

Samtidig fastholder Russlands viseforsvarsminister Anatolij Antonov at antall soldater langs grensen til Ukraina er i tråd med internasjonale avtaler som begrenser antall soldater i grenseområdene mot Ukraina.

EU bekymret

Bekymringene for hva de russiske styrkene på grensen til Ukraina kan bli brukt til deles også i EU.

– EU må ikke tillate at Moldova blir Russlands neste offer, advarer Luxembourgs tidligere statsminister og kandidat til å bli EUs nye president, Jean-Claude Juncker.

– EU må stabilisere Moldova og binde landet til Vesten gjennom en assosieringsavtale, sier han.

Myndighetene i Moldova har oppfordret EU til å framskynde en slik prosess, skriver NTB.

Russland uforutsigbare

Seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt, mener det er lite sannsynlig at Ukraina vil gi dem fritt leide.

– Det ville være å hjelpe Russland med å okkupere Transdnjestr. Men vi er i en tid der det er veldig vanskelig å si aldri. Ting som de fleste mener er overraskende, har skjedd, sier Bukkvoll.

– Men det spørs hvor mye styrker er det er snakk om. Det går også an å fly militære styrker inn. Russland har styrker som er egnet til den type operasjoner, sier Bukkvoll til NRK.

Forsvarer russisktalende

Transdnjestr brøt seg løs fra Moldova i 1990, ett år før Sovjetunionen gikk i oppløsning og Moldova erklærte seg som uavhengig stat. Mens folkeflertallet i Moldova er rumensktalende, snakker flertallet i Transdnjestr enten russisk eller ukrainsk.

• Les også: Russiske styrker tar kontrollen på Krim

Separatistene i Transdnjestr har ifølge observatører kunnet opprettholde sin uavhengighet de siste 24 årene som følge av sterk støtte fra Russland.

Bukkvoll sier Russland ser på seg selv som en forsvarer for de russisktalende.

– I tillegg er det viktig for Russland å ha territorier som er lojale. På den måten opprettholder de makten i de områdene, sier han.

– Russland har endret seg

Nato-generalen Breedlove mener det er viktig for Vesten å være i stand til å møte russerne dersom det skulle være nødvendig.

– Derfor tror jeg vi må tenke på plasseringen av styrkene våre i alliansen og beredskapen til disse styrkene. På den måten kan vi forsvare oss dersom det trengs, i de baltiske landene og andre steder, sier Breedlove.

Hvorfor kommer Nato-generalen med disse uttalelsene?

– Det er nok på grunn av en generell bekymring, først og fremst på grunn av det som har skjedd på Krim, men også fordi det står store russiske styrker på grensen til Ukraina, sier Bukkvoll.

Han mener Vesten og Nato, frem til annekteringen av Krim, betraktet Russland som en vanskelig partner, men forholdsvis rasjonell og forutsigbar.

– Men etter det som skjedde på Krim, har bildet forandret seg. Dermed åpner det seg mange flere muligheter for hva som kan skje, mener han.

Frykter invasjon i Ukraina

I Ukraina er det for øvrig stor bekymring for at russiske styrker vil rykke inn også i områder øst i Ukraina, der et flertall av befolkningen er russisktalende, slik den også er på Krim-halvøya.

– Målet til Putin er ikke bare Krim, men hele Ukraina. Styrkene hans har samlet seg ved grensen og er klare til å angripe hvert øyeblikk, sa sjefen for Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd, Andrij Parubij søndag.

Ukrainas utenriksminister sier faren for krig mellom Ukraina og Russland er økende, skriver NTB.

– Vi vet ikke hva Putin har i tankene og hva som er hans valg. Putin verken snakker med eller lytter til resten av verden. Det er derfor situasjonen blir mer eksplosiv enn den var for en uke siden, uttaler utenriksminister Andrij Desjtsjytsja til den amerikanske fjernsynskanalen ABC.

Bukkvoll tviler på at Russland vil invadere Ukraina.

– Muligheten er der, men jeg tror ikke det vil skje. Da blir det en stor krig. Jeg kan ikke skjønne at Russland ønsker det. Det å invadere Ukraina er noe helt annet enn å invadere Krim. Krim er en liten halvøy, som lett kan avskjæres fra resten av Ukraina, og der befolkningen stort sett er prorussisk. Det er ikke tilfellet i Ukraina.