Nasjonalistene kan gjøre rent bord i Skottland

Nesten et halvt år er gått siden en av de største thrillerne i nyere britisk historie, da Skottland var nær ved å løsrive seg fra resten av Storbritannia. Men selv om et flertall av skottene stemte nei i den dramatiske folkeavstemningen, har verken det skotske nasjonalistpartiet (SNP) som fikk trumfet gjennom avstemningen, eller drømmen om løsrivelse avtatt. Snarere tvert imot. Slik meningsmålingene ser ut nå, tar nasjonalistene nesten samtlige av de 59 skotske valgkretsene før det britiske parlamentsvalget om to måneder.

Les også: Skottland sier nei til uavhengighet

Vil holde Westminster i ørene

NRK er med en av SNPs mange parlamentskandidater på stemmefiske. Patrick Grady forsøker seg for andre gang som kandidat for valgkretsen Glasgow North. Sist gang tapte han for kandidaten for arbeiderpartiet Labour. De har så lenge noen kan huske alltid vunnet her i arbeiderbyen Glasgow. Gradys parti har gjort det skarpt i både lokale og skotske valg, men når det er nasjonale valg har det vært Labour skottene har søkt mot. Ved parlamentsvalget i 2010, vant de i 40 av de 59 valgkretsene. SNP vant 6. Ved dette valget kan det snu, og vel så det.

- Det folk vil se nå er at løftene som ble gitt av partiene i London under folkeavstemningen, løftene om mer makt til det skotske parlamentet, de vil se de løftene innfris. Den beste måte å sikre det på, er en sterk tilstedeværelse fra nede i London, sier en optimistisk Grady.

Sammen med flere partimedlemmer har han armene fulle av partipamfletter som han skal gi til potensielle velgere.

Snur ryggen til sitt gamle parti

Vi er i et område nordvest i Glasgow som heter Wyndford. En gang lå en stor militærforlegning her. I dag består området for det meste av høye sosialblokker, hvor folk bor tett på hverandre. Et par unggutter i 7-8 års alderen vil gjerne vise oss hvordan de ramponerer en handlevogn de har kommet over, området ellers nærmest skriker etter vedlikehold, og den lokale skolen ble nylig lagt ned på grunn av trange budsjetter. De som bor her, og stort sett i Skottland for øvrig, har alltid sørget for å gi Labour flertall når det er parlamentsvalg, forteller en av lokalpolitikerne til SNP, som har bodd i Wyndford i hele sitt liv.

- For mange år siden, da jeg vokste opp her, var det bare et parti for folk i Skottland. Det var Labour. Det har forandret seg voldsomt, sier Franny Scally på tjukk Glsagow-dialekt.

En nesten identisk historie forteller Agnes Plunkett. Hun har i årevis stått bak kassen i godteributikken "Mrs. Mitchell's Sweetie Shop" i sentrum av byen, og kjenner mange av innbyggerne godt.

- Vi er oppdratt i familier der foreldrene deres stemte på arbeiderpartiet Labour, våre foreldre stemte alltid på Labour, så vi ble automatisk Labour-velgere, forklarer hun.

Mens hun nøye måler opp sukkertøy i små plastikkposer, legger hun til at den tiden er over for hennes del. Nå blir det nasjonalistpartiet hun skal stemme på.

Sliter med fattigdom

Selv om SNP er et nasjonalistparti, står politikken deres langt til venstre. De er sterke EU-tilhengere og den skotske selvstyreregjeringen har avskaffet studieavgifter ved universiteter og høyskoler samt egenandeler på medisiner i Skottland. Svært mye av politikken deres står i dyp kontrast til den som føres fra London.

Likevel har den skotske selvstyreregjeringen som ble etablert i 1999, kun delegert makt i et begrenset antall skotske saker, og må bøye seg for nasjonale vedtak som gjøres i London.

Siden koalisjonsregjeringen til David Cameron tok over makten i Storbritannina for fem år siden, har det blitt kuttet kraftig i trygdeutgifter og sosialbudsjetter for å få flere folk ut i arbeid og for å minske budsjettunderskuddet. Kuttene har rammet mange her nord.

Glasgow sliter med store utfordringer, og omtales gjerne som den britiske byen med dårligst helse. Levealderen ligger under gjennomsnittet, én av fire når ikke 65 år. I gatene tigger mange om penger. Mange NRK møter på gaten sier det bare er deres eget skotske parti som kjenner folket, og som vet hva som må gjøres.

Mer patriotiske

Debatten om løsrivelse har inntil videre stilnet. Et flertall på over 55 % stemte nei, i en valgoppslutning ingen har sett maken til i nyere tid. Partilederne for de tre største nasjonale partiene (de konservative, Labour og liberaldemokratene), lovet sammen at mer makt skulle overføres fra Storbritannia til Skottland dersom de forble i unionen, og den makten venter mange på nå.

En av dem er Craig Carney, som jobber på det lokale fisketorget. Trente fingre fileter fersk fisk mens han oppsummerer det halve året som er gått siden avstemningen i september.

- De rikeste blir rikere, og de fattige blir fattigere. Ingenting har forandret seg, sier han og rister oppgitt på hodet.

Men når NRK spør om den skotske nasjonalfølelsen, lyser han opp.

- Å ja, alle virker som de er mye mer patriotiske for tiden. Det er ikke det at vi hater engelskmennene, men folk vil ha forandring. Alt handler liksom om England, mens Skottland får seile sin egen sjø.

Avgjørende valg

Løftene om mer makt til Skottland skal settes ut i livet etter at en ny britisk regjering og et nytt parlament kommer på plass etter valget. Utfallet av valget er så usikkert at ingen tør spå om det blir de konservative eller Labour som danner regjering. Dersom meningsmålingene holder stikk, kan det bli SNP som avgjør hvem blir statsminister, da de ligger an til å bli det tredje største partiet i Westminster.

Dette gagner stadig de skotske nasjonalistene, og kandidat Patrick Grady møter mange støttespillere etter hvert som han banker på dører rundt om i de slitne sosialblokkene i Wyndford.

- Det viktigste for oss nå er å få så mange SNP-kandidater til Westminster at løftene holdes og at maktoverføringen kommer. Folk venter på å se at partiene i London lever opp til løftene sine, sier han.

Meningsmålingen som ble publisert denne uken, viste at partiet hans kan ende opp med 50 av de 59 skotske valgkretsene etter valget 7. mai.

De overtar nesten samtlige av valgkretsene som i dag holdes av Labour og Liberaldemokratene. De konservative har i dag kun et parlamentsmedlem fra Skottland. Også dette setet kan ryke, da SNPs kandidat nå har like stor oppslutning som den konservative.

Det britiske valgsystemet fungerer slik at kun den ene kandidaten med flest stemmer fra hver av de 650 valgkretsene i Storbritannia får en plass i parlamentet, selv om det bare er en stemme som skiller første og andre plassen.

Tror fortsatt på løsrivelse

Den samme meningsmålingen gir også Patrick Grady plass i parlamentet dersom tallene holder seg. Selv er han ytterst forsiktig med å ta meningsmålingene for gitt.

- Vi jobber for hver eneste stemme, og derfor er vi ute selv på en dag som dette med dette vakre Glasgow-været, gliser Grady og viser til den iskalde vinden som pisker rundt hushjørnene, mens nedbøren skifter mellom regn og sludd.

Men er det én ting han tør spå, så er det partiets aller viktigste hjertesak.

- Jeg er helt sikker på at jeg får oppleve at Skottland blir et uavhengig land.

Les også: Skottland for dummies