Eurostat er EUs statistikkbyrå, og utgir detaljert statistikk for medlemslandene og land som kan komme til å bli medlem. Ifølge deres statistikk «People at risk of poverty or social exclusion» har antallet EU-borgere som er i risikosonen for fattigdom steget fra 116 millioner i 2008 til 123 millioner i 2012.
Med fattigdom regner Eurostat personer som har inntekter tilsvarende 60 prosent av den nasjonale disponible medianinntekten, og/eller som kan huke av minst 4 av følgende 9 problemer:
1) Kan ikke betale husleie eller offentlige skatter/avgifter. Har ikke råd til: 2) å holde bosted tilstrekkelig varmt 3) å spise fisk/kjøtt eller annet protein i snitt annenhver dag 4) ferie 5) Bil 6) vaskemaskin 7) farge-TV 8) telefon 9) uforutsette utgifter.
Nær 30 prosent arbeidsledige i Spania og Hellas
Seks år etter finanskrisa rammet Europa, står nå rundt 25,5 millioner (11,6 prosent) EU-borgere uten jobb, viser tall fra Eurostat.
Verst er det for Hellas og Spania, hvor henholdsvis 26,8 prosent og 25,1 prosent av innbyggerne var arbeidsledige ved utgangen av mai.
Ifølge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, står velferdssystemet i flere europeiske land nå i fare for å knele fullstendig. Innsparinger og kutt rammer brutalt, og først og fremst de svakeste.
Pensjonister mister pensjonen, syke får ikke helsehjelpen de har behov for, og en hel ungdomsgenerasjon står utenfor arbeidslivet eller mulighet for videreutdanning.
– Behovet for sosialhjelp er unektelig blitt større nå i en tid preget av økonomisk usikkerhet, lav vekst og voksende forskjeller, sier Sandra Polaski i FNs arbeidsorganisasjon ILO til AFP.
Advarer om flere fattige på grunn av kutt
Ifølge ILOs rapport «world Social Protection Report» som ble lansert i juni, mangler mer enn 70 prosent av verdens befolkning et velfungerende velferdssystem som skulle ha gitt dem beskyttelse når de trenger det som mest.
Familier i kriseland som Irland, Kypros og Hellas har opplevd stort bortfall av disponibel inntekt. I Hellas har lønningene falt med 35 prosent siden 2008 mens ledigheten har steget til 28 prosent.
Samtidig har offentlige kutt satt velferdsstaten i fare i mange land. Modellen som skal redusere fattigdom trues av kortsiktige tilpasningsreformer i et forsøk på å redusere statens underskudd.
Kuttene har også gått ut over landenes evne til å stimulere den veksten som trengs for å skape arbeidsplasser. Lavere inntekter fører til lavere forbruk. Om de harde tiltakene fortsetter, kan fattigdomstallet stige ytterligere, advarer FNs arbeidsorganisasjon.
Ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam bør man regne med at 15 til 25 millioner flere europeere kommer til å havne inn under fattigdomsgrensa dersom EU-landene fortsetter sin innstrammingspolitikk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bygg- og anleggsbransjen i Portugal er rammet av de økonomiske nedgangstidene. Flere storkereir bygd på toppen av heisekranene vitner om lite byggeaktivitet i Algarve.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRKKnytter økt antall selvmord til eurokrisa
Viktigheten av gode velferdssystemer i krisetider blir også trukket fram i en britisk studie som nylig ble publisert i British Journal of Psychiatry.
Der har forskere fra blant annet universitetet i Oxford funnet ut at selvmordstallene i EU økte markant etter at eurokrisa slo inn i 2007–2008.
I studien peker de på at selvmordstallene var på vei ned i Europa, men at trenden snudde i 2007, og har økt siden.
Etter å ha undersøkt den mentale helsetilstanden i 24 EU-land, Canada og USA, mener forskerne at de kan knytte minst 10.000 selvmord til de økonomiske nedgangstidene i perioden 2008 og 2010 i Vesten.
– Bare toppen av isfjellet
Tap av jobb, hjem og tyngende gjeld skal ifølge forskere være hovedårsakene til at flere tusen personer valgte å ta sitt eget liv.
– Selvmordstallene er bare toppen av isfjellet. Disse tallene avslører at den mentale helsa i Europa og Nord-Amerika er i krise, uttalte medforfatter og professor David Stuckler ved universitetet i Oxford da studien ble publisert.
I likhet med ILO peker forskere på at befolkningen i land med godt fungerende velferdssystemer og arbeidstiltak klarer seg bedre gjennom de økonomiske nedgangstidene.
Studien viser blant annet at selvmordsraten i land som Sverige, Finland og Sveits har holdt seg stabil, eller gått tilbake, på tross av at arbeidsledigheten har økt.
– Forskningen antyder at det er helt avgjørende å beskytte de som blir hardest rammet i slike vanskelige økonomiske nedgangstider, konkluderte Stuckler.
