Ikke færre floker etter Tianjin

Avtalen skulle vært klar i København. I København ble Mexico målet. Nå satser man på en ny frist, med 12 nye forhandlingsmåneder.

En oppgitt dansk delegat under plenumsmøte onsdag

En oppgitt dansk delegat under plenumsmøte under toppmøtet i København i fjor. Det er fortsatt store uenigheter forut for toppmøtet i Cancun i desember.

Foto: Anja Niedringhaus / Scanpix/AP

De hadde seks dager på å komme nærmere hverandre, men uoverenstemmelsene er de samme.

Klimamøte i Tianjin, Kina

Klimamøte i Tianjin i Kina denne uken.

Foto: JASON LEE / Reuters

Det er i-land mot u-land, Kyoto, eller ikke Kyoto, fem prosent eller 40 prosent. Og til tross for intense forhandlinger øyner man liten enighet og få resultater.

Nå gjenstår drøye to måneder til toppmøtet i Cancun i Mexico. Det var her de skulle ha skrevet under på avtalen som de ikke rakk å gjøre ferdig i København i fjor.

Les: Les: EU: – Klimaforhandlingene kan bli irrelevante
Les også: Les: – Må bli enige om å bli enige

Flytter komma

70 sider med avtaletekster skulle etter planen ha vært kuttet ned til noe mer konkret. Men når det flyttes komma for komma, og parantes for parantes på hver linje av hvert ark - så skjønner man at ting tar tid.

Flere tusen delegater som representerer millioner av mennesker, privatpersoner, politiker og næringsliv - skal alle si sin mening.

Og meningene er mange. Om struktur, om innhold og byrdefordeling.

Hva slags avtale?

Veikartet fra Bali i 2007 skulle sikre at man kom opp med en ny avtale innen Kyotoprotokollens utløp i 2012. En rykende fersk, ambisiøs og ikke minst rettferdig avtale skulle stå ferdig etter toppmøtet i København i fjor– men planen lyktes ikke.

For hva slags avtale dette skulle være var det ingen enighet om. Og det er her problemet fortsatt ligger.

Skal man gjøre endringer i den eksisterende Kyotoprotokollen, eller i selve Klimakonvensjonen? Skal man sikte mot å lage en helt ny protokoll, eller enes om enkeltvedtak?

En protokoll er klart mer bindende enn enkeltvedtak, men frykten blant de som ikke står under avtalen fra Kyoto er at en helt ny avtale vil svekke sanksjonsmulighetene overfor de som ikke innfrir løftene som ble gitt i 1997.

Alle eller ingen

To arbeidsgrupper jobber fram to ulike tekster, der den ene diskuterer nye forpliktelser for Kyoto-landene, mens den andre skal enes om en felles innsats for alle landene under Klimakonvensjonen.

I gruppe nummer to er alternativene mange og forslagene er svært motstridende.

Og det paradoksale er at svært få av landene under Kyotoprotokollen vil gå med på nye forpliktelser, før avtalen i arbeidsgruppe nummer to ligger klar. Enten er alle med, eller ingen, altså.

Brasil stanser åpningen av høynivådelen

Brasil stanser åpningen av høynivådelen under København-toppmøtet i fjor.

Foto: IISD/Earth Negotiations Bulletin

Føler seg oversett

Men trusselen fra klimaendringene oppleves ulikt. Det er de som kjenner det på kroppen, og de mener det haster. Men det er ikke urfolk og små stater med få utslipp som har mest å si for sluttresultatet. De føler seg oversett av utslippskjempene og de rikeste landene.

Les: Les: Afrika setter ned foten
Les også: Les: Holder regjeringsmøte under vann
Se: Les: Nepals klimarop fra Mount Everest

Les også: Les: Dette er de fem mest dødelige klimaendringene

Gang på gang blir USA trukket fram som selve nøkkelen som kan åpne opp klimalåsen. Men Amerikanernes steile tilnærming til egne forpliktelser irriterer både deltakere og tilskuere.

USAs sjefforhandler Todd Stern uttalte sist måned at en juridisk bindende avtale ikke er mulig å få til uten at også utviklingsland som Kina og India betaler sin bot, i form av kuttforpliktelser.

Les: Les: - USA er nøkkelen til klimaavtale
Les: Les: Derfor haler amerikanerne ut sin egen klimalov
Les også: Les: – Flaut for Obama om de ikke når avtale i København

Kina troner øverst på utslippslisten

Kina har nemlig overtatt førsteplassen som verdens største utslippskjempe foran USA og India. Det at kineserne overtok førsteplassen i fjor, og nå står for 23 prosent av verdens klimagassutslipp, har gitt amerikanerne nytt grunnlag for å stille krav.

Se: Les: Utslippskjempene møtes i Washington

Men til tross for en voksende økonomi, mener kineserne at de bør kunne fortsette denne veksten uten kutt – det var tross alt ikke de som foretok utslippene som har forårsaket dagens klimaendringer.

Det er ikke slik at de ikke vil bidra, men de vil bidra på sin måte.

Les mer: Les: Kineserne klare for kutt

Mindre sirkus, mer jobb?

NGOere utenfor Bella Center

Stort oppmøte av miljøvernorganisasjoner under toppmøtet i København.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Verden hadde høye forventninger forut for Københavntoppmøtet i fjor. Men mediesirkuset som svirret rundt høytstående gjester hadde muligens en motsatt effekt.

Det var høy temperatur inne i forhandlingslokalene, men stillstand i dokumentene.

Les også: Les: - Det vanskeligste er kampen mot klokka

Før årets møte i Mexico foreslår mange at man ikke bør forsøke å fullføre en avtale, som var ambisjonen i fjor. Isteden ønsker man å bruke møtet til å oppnå enighet på noen viktige enkeltområder – som bevaring av regnskogen, klimatilpasning i utviklingsland, teknologioverføring og finansiering av klimatiltak – her er det allerede bred enighet.

I tillegg ønsker mange å vedta et mandat for å fortsette forhandlingene frem mot neste års toppmøte i Sør-Afrika. For man er enige om at her kan man nå en helhetlig avtale.

København-møtet led under for høye forventninger. Mexico sliter med det motsatte. Med færre stjerner og ivrige journalister, gjenstår det å se om forhandlerne får større ro til å gjøre jobben sin.

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Br. dokumentar. Hvordan lever homofile i ulike land i verden? (Stephen Fry- Out There) (2:2)