USAs president Barack Obama og Dalai LamaScanpix/AFP
Foto: Scanpix/AFP

Møte kan ende i atombombe

Imorgen møtes de to Nobel-prisvinnerene Barack Obama og Dalai Lama i Det Hvite Hus - til store protester fra Kina. Ironisk nok kan møtet mellom de to fredsprisvinnerene føre Iran ett skritt nærmere en egenprodusert atombombe.

Kommentar: Joar Hoel Larsen - Foto: Anne Liv Ekroll / NRK
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Kunngjøringen fra Nobelkomiteen i 1989, om tildeling av årets fredspris til Dalai Lama, avstedkom skarpe reaksjoner fra den kinesiske ambassaden i Oslo.

Kinesiske myndigheter mente og mener at den åndelige buddist-lederen også er en politisk leder som undergraver statsmakten, splitter nasjonen og arbeider for at Tibet skal løsrives.

Derfor var ambassadens reaksjon at tildelingen var «en innblanding i indre anliggender». Beijing mener at Tibet har vært en integrert del av Kina i flere hundre år, og anser Dalai Lama for å være en oppvigler.

Derfor likte de dårlig at han fikk Nobelprisen for 20 år siden.

- Møt ham ikke

Tidligere denne måneden kom kineserne med sine advarsler om mulige negative konsekvenser for forholdet mellom USA og Kina allerede før det eventuelle møtet mellom de to fredsprisvinnerene var klart.

- Hvordan vil det hjelpe USA å komme over den økonomiske krisen, spurte Zhu Weiqun, som er viseminister i kommunistpartiets departement som tar seg av forholdet til Dalai Lama.

Den dårlig kamuflerte truslen fra Beijing etterlot ingen tvil.

Om Obama - i utgangspunktet - faktisk ville ha møtt Dalai Lama eller ei, vites ikke.

Sist Dalai Lama var i Washington, unngikk Obama å provosere Beijing ved å unnlate å møte den 74-år gamle buddistlederen.

Men etter det kinesiske ultimatum denne måneden, hadde han i realiteten ikke noe valg. For Kina kan ikke bestemme eller diktere hvem USAs president skal møte eller ei.

Sånn sett oppnådde kinesernes det motsatte av hensikten, med sin advarsel.

Utspillet sementerte i praksis den løse avtalen mellom amerikaneren og tibetaneren. Pressetalsmann Robin Gibbs slo på fredag fast at møtet finner sted som planlagt18. februar, i Det hvite hus.

Kina med vetokortet

Møtet kan koste Obama dyrt.

Han har mange baller i luften, én av dem er å forhindre at Iran bruker sitt atom-program til å utvikle atom-våpen. Til det trenger han internasjonal hjelp, ikke minst fra FN og de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet.

Med andre ord: Han trenger å stå på god fot med Kina.

På grunn av sin økonomiske vekst, sine eierandeler i USA og det enorme handelsoverskuddet Kina nyter godt av i handelen mellom de to land, har kineserne en nyervervet selvtillit.

De siste månedene har et stadig tryggere Beijing gjentatte ganger utfordret den hardt prøvede supermakten USA og kritisert amerikanerne.

Obama har svart og på sin side lovet amerikanske velgere å stille strengere krav til kineserne i handels- og valutaspørsmål, samt hva menneskerettigheter angår.

Mahmoud Ahmadinejad - Irans president Mahmoud Ahmadinejad kan være den som ler sist til slutt. - Foto: Richard Drew / AP

Irans president Mahmoud Ahmadinejad kan være den som ler sist til slutt.

Foto: Richard Drew / AP

Denne stadig mer alvorlige politiske tautrekkingen kan føre til at Kina nå vil straffe USA og ikke støtte det krav amerikanerne snart ville fremme i FN om internasjonale sanksjoner mot presteregimet i Teheran.

De kan komme til å benytte seg av sin vetorett i Sikkerhetsrådet, noe de svært sjelden gjør.

En slik reaksjon, som slettes ikke er usannsynlig, vil kun glede den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad, som vinner tid i sine bestrebelser på å gjøre Iran til en atommakt.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.