Tandem Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev - Bilder av avtroppende president Dmitrij Medvedev og påtroppende president Vladimir Putin har siden i fjor sommer rullet rundt i Moskvas gater - som billedlig symbol på det politiske tandemet de to utgjør. - Foto: VASILY MAXIMOV / Afp

Bilder av avtroppende president Dmitrij Medvedev og påtroppende president Vladimir Putin har siden i fjor sommer rullet rundt i Moskvas gater - som billedlig symbol på det politiske tandemet de to utgjør.

Foto: VASILY MAXIMOV / Afp

Maktens tandem skifter sykkelsete

Dmitrij Medvedev har sin siste måned som Russland statsoverhode, før han - for gang nummer to - bytter plass med Vladimir Putin.

Kommentar: Hans-Wilhelm Steinfeld - Foto: Anne Liv Ekroll / NRK
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Da den unge Dmitrij Medvedev som nyvalgt president ble ledsaget av Vladimir Putin til rockekonsert om kvelden 1. mars 2008, forkynte de to at nå skulle det sivile samfunn styrkes i Russland.

– Russland skulle moderniseres, sa de to, kledd i jeans og skinnjakker.

Dmitrij Medvedev var med sine 43 år i 2008 den yngste makthaver i Russland på 116 år, siden Nikolai den andre tok over makten 27 år gammel ved farens død i 1894.

Skulle han prege russisk politikk med et ungdommelig syn, mer fri fra sovjettidens påvirkning enn den tolv år eldre Vladimir Putin, som hadde vært president i åtte år med bakgrunn fra KGB?

Nå vet vi svaret.

De fikk rett som spådde at unge Medvede vare holdt stolen varm for Putin. 5. mai gjeninntrer Vladimir Putin som statsoverhode i Russland.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev - Vladimir Putin var den første leder siden tsardømmets fall som gikk av på normalt konstitusjonelt vis da han i 2008 overlot makten og stilling som statsoverhode til Dmitrij Medvedev. - Foto: Dmitry Astakhov / AP

Vladimir Putin var den første leder siden tsardømmets fall som gikk av på normalt konstitusjonelt vis da han i 2008 overlot makten og stilling som statsoverhode til Dmitrij Medvedev.

Foto: Dmitry Astakhov / AP

Styringsresultatet og manglende ansvarliggjøring

Korrupsjonen i Russland er det mest nedslående ved styringsresultatet på de tolv årene dette politiske tandemet, som Putin og Medvedev kalles innenlands, har styrt landet.

I fjor vår ble sikkerhetspolitiet FSB så oppbrakt at de avslørte et beslag hjemme hos sjefen for politiets avdeling til bekjempelse av organisert kriminalitet: 43 millioner amerikanske dollar.

Og nestkommanderende for påtalemakten i den store Moskva-regionen Ignatenko ble avslørt som beskytter av kasinokongen i 19 byer. Aleksandr Ignatenko, som hadde generalmajors grad i justisvesenet, flyktet til utlandet og ble etterlyst gjennom Interpol. Han ble arrestert i Zakopane i Polen og utlevert til Russland.

18. mai 2008 spurte NRK president Medvedev om ikke Russland ville bli et mer moderne samfunn hvis han ga riksadvokaten og innenriksministeren avskjed som politisk ansvarlige for de skandaløse forholdene med bestikkelser i påtalemakt og politi?

Medvedev svarte den gangen: «La meg straks si, at jeg mener høytstående politikere kjenner og må føle sitt ansvar. Jeg går ut fra at de ministrene De nevnte jobber skikkelig. Men det betyr ikke at de sitter evig på sine taburetter. Det er åpenbart at det skal betales en pris for feil. Men jeg synes ikke det er rett å straffe føderale ledere basert på enkeltsaker!»

Men det skjedde ingen politisk ansvarliggjøring senere, heller.

Imidlertid avsatte presidenten en tylft politigeneraler, blant dem første stedfortredende innenriksminister og generalløytnant i politiet, Mikhail Sukhodolskij.

Da FSB foretok husundersøkelse hos ham i mars i år fordi han mistenkes for grov korrupsjon, var han i Tel Aviv men lovte å komme hjem igjen og ta sitt ansvar. Det har tidligere nummer to i det russiske politiet ikke gjort til denne dag.

Men innenriksminister Rashid Nurgalijev, den samme som i 2008, sitter fortsatt. For Putin er statsminister og skulle president Medvedev sparke en sittende statsråd, blir det for nært teltene til Putin.

Det totale fravær av politisk ansvarliggjøring på toppen av russisk politikk ville i den siste fireårsperioden vært en nødvendig om ikke tilstrekkelig betingelse for å bli kvitt mange av de alvorlige skavanker som det russiske samfunnet lider under.

Russerne ser dette og gir opp.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Dmitrij Medvedev og Vladimir Putin - Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev har byttet plass rundt bordet en gang. Nå gjør de det trolig igjen. - Foto: Mikhail Klimentyev / AP

Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev har byttet plass rundt bordet en gang. Nå gjør de det trolig igjen.

Foto: Mikhail Klimentyev / AP

Reformer i krabbefart

I juni publiserte mediehuset Kommersant en meningsmåling som viste at 55 prosent av russerne ville utvandret hvis de hadde kunnet. Det store flertall av ungdom under 24 år drømmer om at de var født i et mindre, vesteuropeisk land.

Vladimir Putin fører en pågående kamp med EU for å få til visumfrihet med russerne.

Men en ambassadør fra Kypros, landet som overtar presidentskapet i EU fra sommeren av, sier til NRK at EU ikke vil forhaste seg i denne saken. Bare i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen bor 300.000 russiske borgere og Berlin har til fulle fått en solid føling med russiske kriminelle.

Reformarbeidet innad i Russland pågår ufortrødent, men Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland sa til NRK etter hans møte med president Dmitrij Medvedev 23. mars i år:

«Jeg tror det i utlandet er en ganske stor skepsis til om man virkelig mener alvor, og at lovverket og oppfølgingen blir slik som man sier, og derfor er det veldig viktig at vi kommer inn med vår internasjonalt anerkjente ekspertise sånn at det blir riktig!»

Mer kontaktskapende

I utenrikspolitikken viste Dmitrij Medvedev seg mye mer kontaktskapende og tillitsbyggende enn Putin hadde vært som president gjennom de åtte årene før ham.

Først og fremst leget han sårene i forholdet til Polen.

Han friga de hemmelige dokumentene som endelig beviste at Josef Stalin og hans sjef for det hemmelige politiet, Varentij Beria, ga ordre til å likvidere 15.000 polske reserveoffiserer og krigsfanger våren 1940. 4000 av dem ble gjenfunnet i massegraver i Katynskogen ved Smolensk.

På vei til en minnestund for ofrene, omkom Polens president Lech Kaczynskij i 2010. President Medvedev trosset askeskyene fra vulkanutbruddet på Island for å delta i presidentbegravelsen i Krakow.

Også forholdet til de baltiske land ble bedre.

Og 15. september 2010 underskrev Dmitrij Medvedev, etter 40 år med forhandlinger, delelinjeavtalen om kontinentalsokkelen i Barentshavet med Norges statsminister Jens Stoltenberg i Murmansk.

I striden med USA om antirakettforsvaret har Dmitrij Medvedev hele tiden holdt døren åpen for videre forhandlinger, selv om Russlands skepsis så langt har blitt møtt med døve ører i USA. Russerne frykter at et slikt antirakettforsvar kan frata Russlands evne til annenslagskapasitet, svare på et mulig atomangrep.

«Gi meg litt tid til etter valget, jeg ikke kan gjøre noe med dette før», sa USAs president Barack Obama til Medvedev nylig, da Obama trodde seg fri fra pressens mikrofoner. Russlands president svarte: «Jeg forstår, jeg forstår og jeg skal gi denne informasjonen videre til Vladimir!»

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev - Symbolikken var klar da russerne protesterte mot valgfusk og udemokratisk maktbytte: Medvedev som barnet på mor Putins fang - underforstått at der har han vært hele tiden. - Foto: Ivan Sekretarev / Ap

Symbolikken var klar da russerne protesterte mot valgfusk og udemokratisk maktbytte: Medvedev som barnet på mor Putins fang - underforstått at der har han vært hele tiden.

Foto: Ivan Sekretarev / Ap

Makt og avmakt

I det rasende oppgjøret etter valgfusket ved dumavalget 4. desember inntok Vladimir Putin en uforsonlig holdning og beskyldte Vesten for å ville påtvinge Russland sin vilje i innenrikspolitisk sammenheng.

Valgfusket viste den uforandrete status for det sivile samfunn som både Putin og Medvedev lovte å styrke for fire år siden.

Men da Vladimir Putin som påtroppende ny president i Russland valgte å ty til konspirasjonsteorier, satte han seg i en slavofil tanketradisjon i russisk historie – nemlig retningen som alltid har bekjempet innflytelse fra Vesten.

«Hver gang Russland henter inspirasjon fra øst, har det gått galt i russisk historie», lød den unisone konklusjon på et svært symposium på Russlands utenrikspolitiske institutt IMEMO høsten 2010.

Tema for symposiet var hvor Russland skulle søke sin verdiforankring for fremtiden.

I forhold til dette synet, har Vladimir Putin før sin innsettelse s valgt en historisk reaksjonær side. Men russerne ga mannen en ny sjanse ved presidentvalget, hvor Putin fikk flertallet, selv om det er uklart hvor stort dette reelt var.

Han har jo hatt denne sjansen to ganger før, uten at Russland fremstår som mer attraktivt i Vesten av den grunn.

«Jeg er rystet over hvor liten tillit det er i vest til investeringsklimaet i Russland, ja det er meget dårlig», sa president Medvedev etter fjorårets økonomiske forum i Davos.

23. mars i år sa den samme Medvedev at det rår en tillitskrise mellom Russland og Vesten.

Den tillitskrisen er Vladimir Putin udiskutabelt mindre egnet til å løse enn Dmitrij Medvedev. For i Russland er det makten som rår, og den hadde Putin hele tiden. Avmakten delte de begge to.

Når avgående og påtroppende president kalles «tandemet» over hele Russland, tyder ikke styringsresultatet på at den politiske sykkelturen deres var så vellykket så langt, sett med vanlige russeres øyne.

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Menneskene som omgikk den tyranniske diktatoren som hersket i Libya i 40 år, forteller om den voldelige og noen ganger sårbare mannen de arbeidet for. (Mad Dog: Inside the Secret World of Muammar Gaddafi)
Fr. dokumentar. Ukrainas politiske historie er preget av ekstreme hendelser og kaos. Russland tok tidlig kontrollen, og Stallin henrettet sju millioner mennesker. Etter Sovjetstatens oppløsning har ikke landet klart å samle seg. Orangerevolusjonen i 2004 slo feil, og en anti-orangerevolusjon fikk Viktor Janukovitsj stemt inn som president. (Ukraine, from Democracy to Chaos)
Da. dokumentar. Finnes det barnearbeid og -slaveri i Elfenbenskysten? Da sjokoladeindustrien fikk beskyldninger rettet mot seg, ble det igangsatt tiltak for å motarbeide trafficking og bygge opp skoler for barna i landet. Men hvor mye er egentlig blitt gjort? Miki Mistrati ville se selv. Han fant ut at forholdene er verre enn han fryktet. (Lyssky Chokolade)

Opphavsrett NRK © 2014

Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen

Nettsjef: Frank Gander (konst.)