Moldovere skal nå velge mellom partier som ønsker å søke nærmere Europa og partier som ønsker å knytte Russland nærmere til seg igjen.
Søndagens parlamentsvalg har en stor betydning også på grunn av uroen i nabolandet Ukraina. Moldova, som Ukraina, har en prorussisk separatist-region i øst.
Det lille landet på 3,6 millioner innbyggere er kilt mellom Ukraina og EU-landet Romania. Rundt 78 prosent av Moldovas befolkning er etnisk rumenske, mens ukrainere og russere står for rundt 14 prosent. Som et av Europas fattigste land, har Moldova slitt med å bryte fri fra en vedvarende politisk krise.
– Hvis de proeuropeiske partier vinner, kan Moldovas kurs mot europeisk integrasjon bli irreversibel, sier Arcadie Barbăroşie, administrerende direktør ved Institutt for offentlig politikk i Chisinau til nyhetsbyrået AFP.
– Hvis Moldova derimot velger tollunionen med Russland, risikerer det å evig bli under Russlands innflytelse, sier han videre.
Moldovere skal stemme inn 101 parlamentsmedlemmer til en fireårsperiode. Partene må vinne minst seks prosent av stemmene for å få et sete.
Siden ingen av partene er forventet å vinne et flertall av stemmene, vil det endelige utfallet avhenge av om partiet med flest stemmer kan danne en koalisjon.
Leder av Moldovas kommunistparti, Vladimir Voronin under en pressekonferanse i forkant av søndagens parlamentsvalg. Moldovske myndigheter er bekymret for at Moskva skal søke mer innflytelse i landet som grenser til Ukraina. De proeuropeiske partiene ligger best an til seier på meningsmålingene.
Foto: Roveliu Buga / ApBillig gass
Kommunistpartiet, som er moderat for EU men som søker sterke økonomiske bånd med Russland, antas å bli valgets vinnere med en oppslutning på 24 prosent.
Sosialistpartiet, som er pro Russland og svært anti EU, og som favoriserer et medlemskap i en Russland-ledet tollunion, er ventet å samle 6 til 8 prosent i henhold til meningsmålingene.
Russland, som støtter et utbryter-territorium på Moldovas østlige grense til Ukraina, sier at om Moldova velger den proeuropeiske kursen vil det føre til at landet blir avskåret fra Russlands billige forsyning av gass.
Tidligere i år har Russland forbudt import av kjøtt, vin og frukt fra landet i kjølvannet av at Moldova har inngått en økonomisk avtale med EU.
Russland er Moldovas nest største handelspartner etter EU, og står for en fjerdedel av Moldovas utenrikshandel.
Myndighetene i utbryterregionen Transdniestr, der om lag 550.000 bor, har stoppet innbyggerne fra å stemme, men flere tusen er ventet å stemme i hovedstaden Chisinau, skriver Al Jazeera.
- LES OGSÅ: Merkel og Putin diskuterte Moldova
Proeuropeisk støtte
Presidentene i Polen, Romania og Ukraina besøkte Moldova forrige uke for å støtte den proeuropeiske kampanjen, mens Tysklands forbundskansler Angela Merkel sendte støtte til statsminister Leanca.
– Jeg er sikker på at Romania og Moldova vil ønske en plass i demokratiet og velstanden i EU, sa den rumenske presidenten Klaus Iohannis under besøket, ifølge AFP.
Statsminister Iurie Leanca sa at han ønsker at moldoverne skal stemme for en fremtid i Europa.
– Våre tog er allerede på farten, men har ikke nådd« the point of no return». Hvis vi stopper på denne banen mot Europa nå, kan jeg ikke engang forestille meg når vi vil få en ny sjanse. Moldova kan ikke utvikle seg uten Europa, må vi flytte sammen, sa Leanca.
– Se på landene vest for oss. De gjorde sine valg, og de utvikler seg og oppnår resultater på områder som er svært viktig for oss også, sa han videre.
Moldova og EU signerte i april under på en avtale om visumfrihet. Fra 28. april trengte ikke moldovere å kjøpe visum når de reiste inn i Schengen-området.
Moldova hadde fra før en ordning som gjorde visum billigere og som ga visse grupper av befolkningen fritak fra visumkravet.
Ukraina-krisen har også fremskyndet en handelsavtale mellom Moldova og EU.
